Erling Falk
| Erling Falk | |||
|---|---|---|---|
| Født | 12. aug. 1887 Hemnesberget | ||
| Død | 31. juli 1940 (52 år) | ||
| Beskjeftigelse | Oversetter, fagforeningsperson | ||
| Far | Jonas Cornelius Falk | ||
| Parti | Arbeiderpartiet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund | ||
| Medlem av | Mot Dag | ||
Erling Falk (født 12. august 1887 på Hemnesberget, død 1. august 1940) var en norsk forretningsmann og politiker.
Falk gikk på skole i Trondheim (1901), Mosjøen (1903) og på Kongsgård skole i Stavanger[1] (1905) før han flyttet til Duluth i Minnesota i 1907. I USA hadde han varierte former for arbeid og kortvarige studier, deriblant landoppmåler i Montana og regnskapsfører for Industrial Workers of the World (IWW) i Chicago.
I 1918 flyttet han tilbake til Norge og etablerte Mot Dag, et radikalt forbund utgått fra universitetsmiljøet som frem til 1925 var tilknyttet Arbeiderpartiet og i årene 1927–29 var tilknyttet Norges Kommunistiske Parti.
Mot Dags rolle innenfor Ap toppet seg i 1923 da partiet kjempet for sin uavhengighet av Tredje Internasjonale (Komintern) og de 21 opptaksvilkårene, «Moskvatesene». Komintern erkjente at Mot Dag var en opposisjon i Ap, selv om Mot Dag selv på mange måter var oppbygd etter leninistisk modell, ble ledet i kampen ut fra de samme prinsippene. I desember 1922 uttalte Kominterns utsending i Norge, Karl Radek, at han ønsket å se Erling Falk kastet i graven med «knuste knokler». Og det stemte at Falk, i likhet med Martin Tranmæl, var et samlingspunkt i opposisjonen mot Moskva.[2] Falk støttet først Tranmæl, men kom i konflikt alt før partisplittelsen i 1923 og bruddet med Komintern. Mot Dag ble ekskludert i 1925 og gikk inn i Norges kommunistiske parti året etter, men fra 1936 gikk de fleste medlemmene tilbake til Arbeiderpartiet.[3]
Falk ble selv ekskludert av Arbeiderpartiet i 1925, og gikk i 1926 inn i Norges kommunistiske parti, som han igjen forlot i 1928. Resten av livet var han partiløs, for Arbeiderpartiet hevet ikke eksklusjonen av ham selv da resten av gruppen ble gjenopptatt i partiet i 1936. I sine 15 år i Mot Dag skrev Falk to bøker som begge utkom i 1925. Den ene het Racerne, den andre Utviklingslæren. Boken Racerne var preget av samtidens raseteorier, eugenikk og rasehygiene med røtter i Herbert Spencers teorier om survival of the fittest. I 1937 utga han Hvad er marxisme?[4]
I 1928 deltok han på Kominterns verdenskongress i Moskva. Han bidro til å oversette Karl Marx' Das Kapital til norsk og skrev boka Hvad er marxisme? i 1936. Samme år ble Mot Dag nedlagt, kort tid etter at Falk selv hadde meldt seg ut, og i motsetning til de fleste medlemmene ble han stående utenfor Arbeiderpartiet.
Willy Brandt ble kjent med Falk i Oslo, og det tok Brandt ett år å frigjøre seg igjen.[5] Brandt skrev om Falk: «På en gribblignende hals satt et ribbet fuglehode, med øyne som en ørn. Han hadde evnen til å formulere og analysere, hypnotisere og trollbinde. Han kunne både oppmuntre og refse sine disipler. Den gang - og senere - kunne jeg iaktta hvordan sadistiske tendenser kan få sine sublimerte utløp og masochistiske behov hos andre kan tilfredsstilles i et politisk fellesskap. Slike psykiske mekanismer bør avdekkes.»[6] Willy Brandt mente at det var to ting Falk og Martin Tranmæl hadde felles; det «unaturlige forholdet til kvinner, og en dyp gjensidig aversjon». Våren 1935 trakk Brandt seg bort fra Mot Dag-bevegelsen, men møtte Falk igjen, sist i 1940 på et sykehus i Stockholm, der også Tranmæl besøkte ham på dødsleiet.[7] Falk var innlagt for en tumor i hypofysen som viste seg umulig å fjerne.[8]
Falk skrev i de 15 årene han styrte gruppen to bøker, som begge utkom i 1925. Den ene het Racerne, den andre Utviklingslæren. Boken Racerne var grunnlaget for Falks politiske indoktrinering og var preget av samtidens raseteorier, eugenikk og rasehygiene med røtter i Herbert Spencers teorier om «survival of the fittest»: Raser og enkeltmennesker med defekter ville i henhold til dette syn bli sjaltet ut av utviklingens eller konkurransens harde lov.
Han bidro til å oversette Karl Marx' Das Kapital til norsk.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Stavanger Aftenblad: «Modig manns versjon», 19. juli 1983 s.3.
- ^ «Erling Falk», PaxLeksikon
- ^ «Mot Dag»
- ^ Bull, Edvard; Thingsaker, Bjørn: «Erling Falk» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 24. november 2022 fra [1]
- ^ «Erling Falk», Willy Brandt
- ^ Willy Brandt: Frihet til venstre (s. 83), forlaget Cappelen, ISBN 82-02-09068-7
- ^ Willy Brandt: Frihet til venstre (s. 84)
- ^ «Erling Falk»