Hopp til innhold

Percy Bysshe Shelley

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Percy Bysshe Shelley
Født4. aug. 1792[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Horsham[5][6][7][8]
Død8. juli 1822[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (29 år)
Gulf of La Spezia
Viareggio[8][3]
BeskjeftigelseLingvist, lyriker,[9][10] oversetter, dramatiker, romanforfatter, skribent,[11][12] librettist[12]
Utdannet vedUniversity College (1810–)[13]
Eton College (1804–)[13]
EktefelleMary Shelley (1816–1822; bryllupssted: St Mildred, Bread Street, avslutningsårsak: død)[8][14][15]
Harriet Westbrook (1811–1816)[14][15]
FarTimothy Shelley[14]
MorElizabeth Pilford[14][16]
SøskenHelen Shelley[13]
Margaret Shelley[13]
John Shelley[14]
Elizabeth Shelley
Barn
6 oppføringer
Ianthe Eliza Shelley[14][16]
Charles Bysshe Shelley[14][16]
William Shelley[14][16]
Percy Florence Shelley[14][16]
Clara Everina Shelley[14]
Clara Shelley[14]
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
Kongeriket Storbritannia (–1801; avslutningsårsak: Act of Union 1800)
Napoleons italienske kongedømme[8]
Sveits[8]
GravlagtCimitero acattolico di Roma[17]
SpråkEngelsk
PeriodeRomantikken
SjangerRomantisk poesi
DebutZastrozzi (1810)
Viktige verkOzymandias, Love's Philosophy, The Cloud, Prometheus Unbound
Påvirket avJohn Milton, Ovid, Robert Burns, Francis Bacon, Lord Byron, William Godwin, Adam Weishaupt, Pedro Calderón de la Barca
Signatur
Percy Bysshe Shelleys signatur
Percy Bysshe Shelley på Commons

Percy Bysshe Shelley (1792–1822) var en av de fremste engelske poetene i romantikken og regnes av litteraturforskere som en av de fineste lyriske poetene i det engelske språk. Han var både poetisk, politisk og sosialt radikal. Shelley opplevde ikke stor berømmelse i sin levetid, men han høstet økende anerkjennelse etter sin død. Shelley var et sentralt medlem av en krets av visjonære poeter og forfattere som omfattet lord Byron, Leigh Hunt, Thomas Love Peacock og hans egen hustru, Mary Shelley, forfatteren av den gotiske romanen Frankenstein.

Shelley er kanskje best kjent for klassiske dikt som «Ozymandias», «Ode to the West Wind», «To a Skylark», «Music», «When Soft Voices Die», «The Cloud» og «The Masque of Anarchy». Hans andre viktige verker omfatter lange, visjonære dikt som «Queen Mab» (senere omarbeidet til «The Daemon of the World»), «Alastor», «The Revolt of Islam», «Adonaïs», det uferdige verket «The Triumph of Life»; og de visjonære versedramaene The Cenci (1819) og Prometheus Unbound (1820).

Hans krets av beundrere omfattet flere av samtidens progressive tenkere, herunder hans framtidige svigerfar, filosofen William Godwin. Selv om Shelley skrev poesi og prosa ble han stadig refusert av utgivere og tidsskrifter på grunn av sin radikale tendens.

Shelley ble et forbilde for de neste tre eller fire generasjonene diktere, blant andre viktorianske og preraphaelittiske poeter som Robert Browning og Dante Gabriel Rossetti. Han ble beundret av Oscar Wilde, Thomas Hardy, George Bernard Shaw, Bertrand Russell, W. B. Yeats, Karl Marx, Upton Sinclair og Isadora Duncan.[18] Henry David Thoreaus sivile ulydighet var åpenbart påvirket av Shelleys ikkevoldelige protester og politiske handlinger.[19] Shelley druknet i La Spezia-bukten utenfor Liguria i Italia og ble gravlagt på Cimitero acattolico di Roma.

Shelley på norsk

[rediger | rediger kilde]

Shelley har også inspirert mange norske poeter og gjendiktere. Nordahl Grieg var en stor beundrer, og skrev en vakker minibiografi om ham i essaysamlingen De unge døde (1929). Det er også skrevet et skuespill om Shelley, Ariel (1981), av Geir Uthaug, men det er aldri blitt oppført.

Av Shelleys store mindre dikt har særlig «Ode til Vestenvinden» fått mange norske versjoner, både på bokmål og nynorsk. André Bjerke, Hartvig Kiran og Geir Uthaug har alle skrevet sine versjoner av det kjente diktet. I 1927 utga Ferdinand Lynner Shelleys hovedverk, Den løste Prometevs, («Prometheus Unbound»), som ble et kampskrift i romantikken. Shelley finnes ellers spredd i mange antologier. De viktigste er: Fyll mitt beger på ny (1990),[20] Her finnes følgende enkeltdikt eller utdrag av større verker: «Sørgesang» (A Dirge) gjendiktet av Christen Collin, 1900. «Skyen» («The Cloud») gjendiktet av Christen Collin. «Til Jane» og «Fra pinjeskogen» («The Pine Forest») gjendiktet av Ferdinand Lynner, 1924, som også har gjendiktet utdrag fra «Kjærlighetens høysang» («Epipsychidion») og fra Den løste Prometevs.

Kortdiktene «Kjærlighetens filosofi» («Love's Philosophy») og «Til dig» («To-») er hentet fra Nordahl Griegs De unge døde. «Hymne til den åndelige skjønnhet» («Hymn to Intellectual Beauty») er gjendiktet av André Bjerke, «Den varnærme vokstren» («The Sensitive Plant») er gjendiktet av Hans Hylen og «Til lerken» («To a Skylark») er gjendiktet av Geir Uthaug. «Ozymandias» er gjendiktet av Knut Eivind Harris. Det finnes to versjoner av «Ode to a West Wind», en av Chr. Collin, 1903, og en av Hartvig Kiran, 1968, skjønt Geir Uthaug har også gjort en fri versjon, ikke bundet til metrum.

I Engelsk romantikk (2003),[21] er det flere dikt av Shelley: «Hymne til den åndelige skjønnhet» («Hymn to Intellectual Beauty») gjendiktet av André Bjerke. «Kjærlighetens filosofi» («Love's Philosophy») gjendiktet av Nordahl Grieg. «Ozymadias» gjendiktet av K. E. Harris, «Himmellerken» («To a Skylark») er en ny gjendiktet versjon av Geir Uthaug, som også har en ny versjon av «Ode til Vestenvinden», bygget på et strengt metrum. Uthaug har også store utdrag av det politiske diktet «Anarkiets maske» («The Mask of Anarchy») og utdrag av «Strofer skrevet ved Euganeene» («Lines written among the Euganean Hills»).

En god studie om Shelley, som setter poeten inn i sin samtids kontekst og relaterer ham til innflytelsesrike tenkere som Thomas Paine, William Godwin, Mary Wollstonecraft og Edmund Burke, finnes i Henry Noel Brailsfords Shelley, Godwin og kretsen rundt dem (2013).

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Kunstarkivet, abART person-ID 15677, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 11108, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Roglo, Rogio person-ID p=percy+bysshe;n=shelley[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ PoemHunter.com, «The Boat On The Serchio - Poem by Percy Bysshe Shelley»[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ PoemHunter.com, «Fragment: Satan Broken Loose - Poem by Percy Bysshe Shelley»[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ PoemHunter.com, «Fragment: Is It That In Some Brighter Sphere - Poem by Percy Bysshe Shelley»[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c d e Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118613774, besøkt 29. april 2024[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Michael Mewshaw; "Hampstead High"; publisert i: The New York Times; verkets språk: engelsk; utgivelsesdato: 1. mars 1998; besøksdato: 12. april 2021.
  10. ^ Kunstarkivet, abART person-ID 15677, Wikidata Q107456632, http://isabart.org 
  11. ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library 
  12. ^ a b (på de) Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118613774, Wikidata Q23833686, https://portal.dnb.de/ 
  13. ^ a b c d Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 25312[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ a b c d e f g h i j k Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ a b The Peerage person ID p14822.htm#i148217, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ a b c d e The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ Find a Grave, besøkt 3. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ Duncan, Isadora (1996): My Life, W. W. Norton & Co., s. 15, 134.
  19. ^ Weber, Thomas (2004): Gandhi as Disciple and Mentor, Cambridge University Press, s. 28–29.
  20. ^ Fyll mitt beger på ny (1990), Bokklubben Lyrikkvenner red. Geir Uthaug. ISBN 82-525-0787-5
  21. ^ Engelsk romantikk (2003), Lyrikkbokklubben, ISBN 82-525-4431-2

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Blunden, Edmund (1947): Shelley: A Life Story, Viking Press.
  • Bieri, James (2008): Percy Bysshe Shelley: A Biography, Johns Hopkins University Press, ISBN 0-8018-8861-1.
  • Altick, Richard D., 1998): The English Common Reader. Ohio: Ohio State University Press.
  • Cameron, Kenneth Neill (1962): The Young Shelley: Genesis of a Radical. First Collier Books red. New York: Collier Books.
  • Chaney, Edward (2006): «Egypt in England and America: The Cultural Memorials of Religion, Royalty and Religion» i: Sites of Exchange: European Crossroads and Faultlines, red. M. Ascari and A. Corrado. Amsterdam and New York: Rodopi, s. 39–69.
  • Grieg, Nordahl (1929): De unge døde, Digitalarkivet
  • Holmes, Richard (1975): Shelley: The Pursuit. New York: E. P. Dutton.
  • Meaker, M. J. (1964): «The Deserted Wife: Harriet Westbrook Shelley» i: Sudden Endings, 12 Profiles in Depth of Famous Suicides, Garden City, New York, Doubleday, s. 67–93.
  • Maurois, André (1923): Ariel ou la vie de Shelley, Paris, Bernard Grasset.
  • St Clair, William (1990): The Godwins and the Shelleys: A Biography of a Family. London: Faber and Faber.
  • St Clair, William (2005): The Reading Nation in the Romantic Period. Cambridge: Cambridge University Press.
  • Brailsford, Henry Noel: Shelley, Godwin og kretsen rundt dem (Nisus Forlag, 2013)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Percy_Bysshe_Shelley&oldid=25350387»