Percy Bysshe Shelley

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Percy Bysshe Shelley
Født4. aug. 1792[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Horsham[5][6][7][4]
Død8. juli 1822[1][3][4][8]Rediger på Wikidata (29 år)
La Spezia
Lerici[9]
Viareggio[4]
BeskjeftigelseLingvist, lyriker,[10][11] oversetter, dramatiker, romanforfatter, skribent[12]
Utdannet vedUniversity College (1810–)[13]
Eton College (1804–)[13]
EktefelleMary Shelley (18161822)[14][15]
Harriet Westbrook (18111816)[14][15]
FarTimothy Shelley[14]
MorElizabeth Pilford[14][16]
SøskenHelen Shelley[13]
Margaret Shelley[13]
John Shelley[14]
Elizabeth Shelley
Barn
6 oppføringer
Ianthe Eliza Shelley[14][16]
Charles Bysshe Shelley[14][16]
William Shelley[14][16]
Percy Florence Shelley[14][16]
Clara Everina Shelley[14]
Clara Shelley[14]
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
Kongeriket Storbritannia (–1801) (avslutningsårsak: Act of Union 1800)
GravlagtCimitero acattolico di Roma
SpråkEngelsk
PeriodeRomantikken
SjangerRomantisk poesi
DebutZastrozzi (1810)
Notable verkOzymandias, Love's Philosophy, The Cloud, Prometheus Unbound
Påvirket avJohn Milton, Ovid, Robert Burns, Francis Bacon, Lord Byron, William Godwin, Adam Weishaupt, Pedro Calderón de la Barca
Signatur
Percy Bysshe Shelleys signatur

Percy Bysshe Shelley (født 4. august 1792, død 8. juli 1822) var en av de fremste engelske poetene i romantikken og er vurdert av litteraturforskerne som en av de fineste lyriske poetene i det engelske språk. Han var en radikaler i sin poesi som vel som i sine politiske og sosiale syn, og Shelley oppnådde ikke berømmelse i løpet av sin levetid, men anerkjennelsen for hans poesi vokste jevnlig etter hans for tidlige død. Shelley var et hovedmedlem av en nær sirkel av visjonære poeter og forfattere som omfattet lord Byron; Leigh Hunt; Thomas Love Peacock; og hans egen hustru, Mary Shelley, forfatteren av den gotiske romanen Frankenstein.

Shelley er kanskje best kjent for slike klassiske dikt som «Ozymandias», «Ode to the West Wind», «To a Skylark», «Music», «When Soft Voices Die», «The Cloud» og «The Masque of Anarchy». Hans andre betydelige verker omfatter lange, visjonære dikt som «Queen Mab» (senere omarbeidet til «The Daemon of the World»), «Alastor», «The Revolt of Islam», «Adonaïs», det uferdige verket «The Triumph of Life»; og de visjonære versedramaene The Cenci (1819) og Prometheus Unbound (1820).

Hans tette sirkel av beundrere omfattet imidlertid en del av samtidens progressive tenkere, inkludert hans framtidige svigerfar, filosofen William Godwin. Selv om Shelleys produksjon av poesi og prosa forble jevnlig hele hans liv, avslo de fleste utgivere og tidsskrifter å trykke hans verk i frykt for å bli arrestert sammen med forfatteren for blasfemi eller oppvigleri. Shelley kom ikke til å leve lenge nok til oppleve suksess og innflytelse, skjønt begge deler ble oppnådd fram til i dag ikke bare i litteraturen, men også innenfor sosiale og politiske tanker.

Shelley ble et idol og et forbilde for de neste tre eller fire generasjoner poeter, blant annet de betydningsfulle viktorianske og preraphaelittiske poeter som Robert Browning og Dante Gabriel Rossetti. Han ble beundret av ulike skikkelser Oscar Wilde, Thomas Hardy, George Bernard Shaw, Bertrand Russell, W. B. Yeats, Karl Marx, Upton Sinclair og Isadora Duncan.[17] Henry David Thoreaus sivile ulydighet var åpenbart påvirket av Shelleys ikkevoldelige protester og politiske handlinger.[18] Shelley døde i en drukningsulykke i La Spezia-bukten utenfor Liguria i Italia og ble gravlagt på Cimitero acattolico di Roma.

Shelley på norsk[rediger | rediger kilde]

Shelley har også inspirert mange norske poeter og gjendiktere. Nordahl Grieg var en stor beundrer, og skrev en vakker minibiografi om ham i essaysamlingen De unge døde (1929). Det er også skrevet et skuespill om Shelley, Ariel (1981), av Geir Uthaug, men det er aldri blitt oppført.

Av Shelleys store mindre dikt har særlig «Ode til Vestenvinden» fått mange norske versjoner, både på bokmål og nynorsk. André Bjerke, Hartvig Kiran og Geir Uthaug har alle skrevet sine versjoner av det kjente diktet. I 1927 utga Ferdinand Lynner Shelleys hovedverk, Den løste Prometevs, («Prometheus Unbound»), som ble et kampskrift i romantikken. Shelley finnes ellers spredd i mange antologier. De viktigste er: Fyll mitt beger på ny (1990),[19] Her finnes følgende enkeltdikt eller utdrag av større verker: «Sørgesang» (A Dirge) gjendiktet av Christen Collin, 1900. «Skyen» («The Cloud») gjendiktet av Christen Collin. «Til Jane» og «Fra pinjeskogen» («The Pine Forest») gjendiktet av Ferdinand Lynner, 1924, som også har gjendiktet utdrag fra «Kjærlighetens høysang» («Epipsychidion») og fra Den løste Prometevs.

Kortdiktene «Kjærlighetens filosofi» («Love's Philosophy») og «Til dig» («To-») er hentet fra Nordahl Griegs De unge døde. «Hymne til den åndelige skjønnhet» («Hymn to Intellectual Beauty») er gjendiktet av André Bjerke, «Den varnærme vokstren» («The Sensitive Plant») er gjendiktet av Hans Hylen og «Til lerken» («To a Skylark») er gjendiktet av Geir Uthaug. «Ozymandias» er gjendiktet av Knut Eivind Harris. Det finnes to versjoner av «Ode to a West Wind», en av Chr. Collin, 1903, og en av Hartvig Kiran, 1968, skjønt Geir Uthaug har også gjort en fri versjon, ikke bundet til metrum.

I Engelsk romantikk (2003),[20] er det flere dikt av Shelley: «Hymne til den åndelige skjønnhet» («Hymn to Intellectual Beauty») gjendiktet av André Bjerke. «Kjærlighetens filosofi» («Love's Philosophy») gjendiktet av Nordahl Grieg. «Ozymadias» gjendiktet av K. E. Harris, «Himmellerken» («To a Skylark») er en ny gjendiktet versjon av Geir Uthaug, som også har en ny versjon av «Ode til Vestenvinden», bygget på et strengt metrum. Uthaug har også store utdrag av det politiske diktet «Anarkiets maske» («The Mask of Anarchy») og utdrag av «Strofer skrevet ved Euganeene» («Lines written among the Euganean Hills»).

En god studie om Shelley, som setter poeten inn i sin samtids kontekst og relaterer ham til innflytelsesrike tenkere som Thomas Paine, William Godwin, Mary Wollstonecraft og Edmund Burke, finnes i Henry Noel Brailsfords Shelley, Godwin og kretsen rundt dem (2013).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 15677, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 11108, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ PoemHunter.com, «The Boat On The Serchio - Poem by Percy Bysshe Shelley»[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ PoemHunter.com, «Fragment: Satan Broken Loose - Poem by Percy Bysshe Shelley»[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ PoemHunter.com, «Fragment: Is It That In Some Brighter Sphere - Poem by Percy Bysshe Shelley»[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Roglo, Roglo person ID p=percy+bysshe;n=shelley[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «Portico View from Porto Venere», tittel for videre verk The Palladian Traveler, utgitt 20. oktober 2012[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Michael Mewshaw; "Hampstead High"; publisert i: The New York Times; verkets språk: engelsk; utgivelsesdato: 1. mars 1998; besøksdato: 12. april 2021.
  11. ^ https://cs.isabart.org/person/15677; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 15677.
  12. ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library 
  13. ^ a b c d Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 25312[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ a b c d e f g h i j k Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ a b The Peerage person ID p14822.htm#i148217, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ a b c d e The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ Duncan, Isadora (1996): My Life, W. W. Norton & Co., s. 15, 134.
  18. ^ Weber, Thomas (2004): Gandhi as Disciple and Mentor, Cambridge University Press, s. 28–29.
  19. ^ Fyll mitt beger på ny (1990), Bokklubben Lyrikkvenner red. Geir Uthaug. ISBN 82-525-0787-5
  20. ^ Engelsk romantikk (2003), Lyrikkbokklubben, ISBN 82-525-4431-2

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Blunden, Edmund (1947): Shelley: A Life Story, Viking Press.
  • Bieri, James (2008): Percy Bysshe Shelley: A Biography, Johns Hopkins University Press, ISBN 0-8018-8861-1.
  • Altick, Richard D., 1998): The English Common Reader. Ohio: Ohio State University Press.
  • Cameron, Kenneth Neill (1962): The Young Shelley: Genesis of a Radical. First Collier Books red. New York: Collier Books.
  • Chaney, Edward (2006): «Egypt in England and America: The Cultural Memorials of Religion, Royalty and Religion» i: Sites of Exchange: European Crossroads and Faultlines, red. M. Ascari and A. Corrado. Amsterdam and New York: Rodopi, s. 39–69.
  • Grieg, Nordahl (1929): De unge døde, Digitalarkivet
  • Holmes, Richard (1975): Shelley: The Pursuit. New York: E. P. Dutton.
  • Meaker, M. J. (1964): «The Deserted Wife: Harriet Westbrook Shelley» i: Sudden Endings, 12 Profiles in Depth of Famous Suicides, Garden City, New York, Doubleday, s. 67–93.
  • Maurois, André (1923): Ariel ou la vie de Shelley, Paris, Bernard Grasset.
  • St Clair, William (1990): The Godwins and the Shelleys: A Biography of a Family. London: Faber and Faber.
  • St Clair, William (2005): The Reading Nation in the Romantic Period. Cambridge: Cambridge University Press.
  • Brailsford, Henry Noel: Shelley, Godwin og kretsen rundt dem (Nisus Forlag, 2013)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]