Carl Gustav Jung

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Håndkolorert foto av Carl Gustav Jung fra 1910.

Carl Gustav Jung (født 26. juli 1875 i Kesswil i Thurgau i Sveits, død 6. juni 1961 i Zürich, Sveits), mest kjent C. G. Jung, var en sveitsisk psykiater, en sentral person i den tidlige psykoanalytiske tenkningen og senere grunnleggeren av den analytiske psykologien som er en egen dybdepsykologi særskilt fra psykoanalysen.

Jungs dybdepsykologi handlet om å tilrettelegge for konversasjon mellom bevisstheten og de ubevisste energier som finnes i mennesket. En fundamental forskjell på den analytiske psykologi og psykoanalysen er hvordan de ulikt oppfatter det ubevisste: Hos Jung er det et eget domene som transcenderer det personlige og hvor innholdet ikke ene og alene er å føre tilbake til bevisstheten. Jung er opphav til en rekke begreper som i dag er sentrale innen psykologi (og flere andre områder, f.eks. litteratur og kunst), blant annet anima og animus, arketyp og skygge.

Hans fortolkningsmetode handlet om symbolsk bevisstgjøring, om å finne dynamikken i den enkeltes personlighet – og materialet man arbeidet med var den enkelte persons historie og drømmer. Metoden handlet videre om å forstå de dypereliggende kollektive mønstre (det kollektivt underbevisste) som finnes i en kultur/et samfunn, og som er i stadig utvikling.

Personlighetstyper[rediger | rediger kilde]

I 1921 utga Jung sin teori om psykologiske personlighetstyper med tre dimensjoner[1]:

  • Energi med preferansene ekstroversjon – introversjon
  • Mentale funksjoner med preferansene sansing – intuisjon
  • Mentale funksjoner med preferansene tenkning – følelse

Senere kom en fjerde dimensjon (Myers & Myers 1980):

  • Livsstil med preferansene avgjørelse – opplevelse

På grunnlag av Jungs teori er det utviklet en rekke personlighetstester: Singer-Loomis; Grey-Wheelright; Myers-Briggs; Keirsy og JTI, jungiansk Type Index.

Arketyper[rediger | rediger kilde]

Jung skilte klart mellom arketyper og arketypiske forestillingsbilder. En arketyp er en medfødt ubevisst måte å oppfatte verden på, en slags mental innretning i sinnet som regulerer våre intuitive persepsjoner av verden. På samme måte som instinkter fremkaller instinktiv atferd, fremkaller arketypene arketypiske forestillingsbilder.

Arketypiske figurer eller forestillingsbilder opptrer parvis, i den forstand at den ene er bevisst og den andre (dvs. motstykket) i prinsippet er ubevisst.

  • Persona (bevisst representert ved maskene) vs. anima/animus (vår ubevisste mannlige og kvinnelige side av sjelen).
  • Ego vs. skyggen (egoet ønsker å holde denne mørke dyriske siden ved sjelen skjult).

Gjenklang i new age-bevegelsen[rediger | rediger kilde]

Begrep fra Jungs arbeider, slik som arketyper, det kollektivt ubevisste og individuasjonsprosessen, er termer som «har sivet ut i populærkulturen. I New Age har Jungs tanker blitt videreformidlet og nytolket i flere retninger, ikke minst innen den stadig voksende selvutviklingslitteraturen, der åndelig utvikling står i sentrum».[2] Et utdrag fra Arketypene og det kollektivt ubevisste er inkludert i antologien New Age, 2007.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jung, C.G. (1921): Psychologische Typen. Zürich. Rascher Verlag
  2. ^ Kilde for sitat og vurderinger er Mehren & Skys innledning til New Age, 2007

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote Wikiquote: Carl Gustav Jung – sitater