Hopp til innhold

Hickoryslekta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hickoryslekta
Nomenklatur
Carya
Nutt.
Populærnavn
hickory,
hikkori
Klassifikasjon
Rikeplanter
Gruppeblomsterplanter
Gruppeegentlige tofrøbladete planter
Ordenbøkeordenen
Familievalnøttfamilien
UnderfamilieJuglandoideae
TribusJuglandeae
Økologi
Antall arter: 18
Habitat: skog
Utbredelse: Asia, Nord-Amerika
Inndelt i

se egen seksjon

Hickorynøtter

Hickory (Carya), eller hikkori, er ei slekt med løvfellende og sambu trær i valnøttfamilien.

Bladene er finnete med 3–17 sagtannede småblad. Blomstene er vindpollinerte, og frukten er ei steinfruktaktig nøtt. Slekta har 6 arter i Asia og 12 i sentrale og østlige deler av Nord-Amerika. Blandingsskoger av eik og hickory er en av de viktigste skogtypene i østlige Nord-Amerika. Den eviggrønne Carya sinensis fra sørvestlige Kina og nordlige Vietnam blir av noen botanikere regnet til ei egen slekt, Annamocarya.[1][2][3][4]

Veden er hard og er tradisjonelt blitt brukt for å gi styrke til håndtak og skaft på redskaper, verktøy og våpen. Nå er hickory til dels erstattet av mer moderne og billigere materialer. De fleste trommestikker lages av hickory, og i Norge blir hickory brukt som såle i ski. Hickoryved brukes til røyking av kjøtt og grilling. Pekantreet (Carya illinoinensis) har svært velsmakende nøtter.

Slekta ser ut til å ha oppstått i Nord-Amerika, og tidlig i tertiær vandret den til Eurasia via ei landbru over Atlanterhavet. Enda i miocen og pliocen vokste hickory også i Europa, Sibir, Japan og vestlige Nord-Amerika, men utbredelsen ble snevret inn etter hvert som klimaet ble kjøligere og tørrere i pliocen og pleistocen.[4]

De yngste publiserte funnene i Europa er fra mellomistiden isotoptrinn 9 for 337 000–300 000 år siden. På det tidspunktet ser det ut til at slekta bare vokste i refugier i Sør-Italia og Hellas.[5] I Sør-Frankrike kan det ha vært et refugium fram til siste istid. Pollenfunn fra bunnen av Svartehavet og Marmarahavet tyder på at Carya vokste i Anatolia fram til for noen få tusen år siden.[6]

Plants of the World Online fra Kew Science angir 18 arter i slekta, og i tillegg 9 hybrider. Norske navn er etter Gjærevoll (1977).[7][1][2][3]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b A. Mitchell (1977). Trær i skog og hage. Oversatt av I. Gjærevoll. Tiden. s. 197–200. ISBN 82-10-01282-7. 
  2. ^ a b «Carya». Flora of North America. Besøkt 23. april 2015. 
  3. ^ a b «Carya». Flora of China. Besøkt 23. april 2015. 
  4. ^ a b J.-B. Zhang m.fl. (2013). «Integrated fossil and molecular data reveal the biogeographic diversification of the Eastern Asian-Eastern North American disjunct hickory genus (Carya Nutt.)». PLoS ONE. 8 (7): e70449. ISSN 1932-6203. doi:10.1371/journal.pone.0070449. 
  5. ^ R. Orain m.fl. (2013). «Carya as marker for tree refuges in southern Italy (Boiano basin) at the Middle Pleistocene». Palaeogeography, Palaeoclimatology, Palaeoecology. 369: 295–302. ISSN 0031-0182. doi:10.1016/j.palaeo.2012.10.037. 
  6. ^ D. Biltekin m.fl. (2015). «Anatolia: a long-time plant refuge area documented by pollen records over the last 23 Million years» (PDF). Review of Palaeobotany and Palynology. 215: 1–22. ISSN 0034-6667. doi:10.1016/j.revpalbo.2014.12.004. 
  7. ^ «Carya». Plants of the World Online. Kew Science. Besøkt 27. desember 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]