Bitterhickory
| Bitterhickory | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Carya cordiformis (Wangenh.) K.Koch | |||
| Populærnavn | |||
| bitterhickory | |||
| Hører til | |||
| hickory, valnøttfamilien, Fagales | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | skog | ||
| Utbredelse: | |||
 | |||
Bitterhickory (Carya cordiformis) er et løvfellende tre i valnøttfamilien. Den blir opptil 52 m høy og lever kort til å være en hickory, omtrent 200 år. Barken er brun eller grå, er glatt hos unge trær og blir siden ribbete. Bladene er finnete og 20–40 cm lange. Det er som regel 7 eller 9 tannete småblad.
Bitterhickory er antagelig den vanligste hickoryarten i Nord-Amerika. Den vokser helst på fuktig grunn langs elver, men kan også finnes på tørr eller næringsfattig jord. Den er aldri skogdannende og vokser spredt i skog der andre treslag dominerer. I nord vokser den sammen med sukkerlønn, svartlind, virginiahumlebøk, rødeik og andre eikearter, smørvalnøtt, svartlønn, amerikanesletre og rødask. Av urter kan nevnes klatrevillvin, stortreblad, fioler og symrer.
I litt høyereliggende strøk sentralt i utbredelsesområdet vokser den sammen med kvithickory, svinehickory, skihickory, tulipantre, sumptre, kvitask, rødask, lønn, alm, furu og kanadahemlokk. Her er det en rik undervegetasjon med arter som kornell, sassafras, syretre, tresøtmispel, amerikajudastre, amerikaagnbøk, virginiahumlebøk, virginiatrollhassel, sumak, korsved, vin, Smilax, klatrevillvin og giftsumak.
I sumpene i Sørstatene vokser den sammen med hickory, rødask, kvitask, kviteik og andre eikearter, sumptre, Asimina triloba, amerikaagnbøk, blomsterkornell, piggaralia, amerikakristtorn og Sabal minor. I de sørlige furuskogene vokser den sammen med furu, eik, hickory og blomsterkornell. Den sparsomme undervegetasjonen i furuskogene omfatter hagtorn, Callicarpa americana, bærlyng, sumak og starr.
Utbredelsen strekker seg fra sørvestlige New Hampshire, Vermont, Maine og sørlige Québec, vestover til sørlige Ontario, sentrale Michigan og nordlige Minnesota, sørover til østlige Texas og østover til nordvestre Florida og Georgia.
Trevirket brukes til ved, grillkull og i møbelproduksjon. Nøttene inneholder mye tannin og er alt for bitre til at mennesker vil spise dem.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- A. Mitchell, oversatt av I. Gjærevoll (1977). Trær i skog og hage. Tiden. s. 197–198. ISBN 82-10-01282-7.
- «Carya cordiformis». Flora of North America. Besøkt 24. april 2015.
- H. Clay Smith. «Bitternut Hickory». Silvics of North America. Besøkt 24. april 2015.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Bitterhickory i Encyclopedia of Life
- (en) Bitterhickory i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Bitterhickory hos ITIS
- (en) Bitterhickory hos NCBI
- (en) Bitterhickory hos The International Plant Names Index
- (en) Bitterhickory hos Tropicos
- (en) Kategori:Carya cordiformis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Carya cordiformis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Carya cordiformis – detaljert informasjon på Wikispecies
