Skihickory

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Skihickory
Skihickory
Vitenskapelig(e)
navn
:
Carya ovata
(Mill.) K.Koch
Norsk(e) navn: skihickory
Hører til: hickory,
valnøttfamilien,
Fagales
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: skog
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for skihickory

Skihickory (Carya ovata) er et løvfellende tre i valnøttfamilien. Den blir opptil 46 m høy og er lett å kjenne på barken som faller av i store flak. Bladene er finnete og 30–60 cm lange. Det er som regel 5 tannete småblad.

Skihickory vokser i mange ulike skogtyper sammen med andre hickoryarter og eik. Utbredelsen omfatter østlige Nord-Amerika fra sørvestlige Nebraska og sørøstlige Minnesota gjennom sørlige Ontario og sørlige Québec til sørlige Maine, sørover til Georgia, Alabama, Mississippi, Louisiana og østlige Texas, samt noen disjunkte forekomster i fjellene i nordøstlige Mexico. Den mangler på kystslettene i sør og øst og i nedre del av Mississippi-dalen.

Trevirket brukes til ved, grillkull, verktøyskaft og i møbelproduksjon. Nøttene er ettertraktet av ekorn og andre dyr, og blir også spist av mennesker.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Stammer hos skihickory