Hønefoss kraftstasjon I
| Hønefoss kraftstasjon I | |||
|---|---|---|---|
 Arnemannsveien 3, Hønefoss | |||
| Land | Norge | ||
| Sted | Ringerike[1] | ||
| Vassdrag | Begnavassdraget | ||
| Byggestart | 1920 | ||
| Prod.start | 1922[1] | ||
| Eier | Ringerikskraft Produksjon[1] | ||
| Operatør | Ringerikskraft Produksjon[1] | ||
| Tekniske data | |||
| Slukeevne | 40 m³/s[2] | ||
| Fallhøyde | 19 meter[3] | ||
| Effekt | 6 megawatt[2] | ||
| Årsproduksjon | 10 GWh[2] | ||
 Hønefoss kraftstasjon I 60°10′06″N 10°15′23″Ø | |||
Hønefoss kraftstasjon I (Hønefoss I) er ett av to vannkraftverk som utnytter fallet i Hønefossen. Det andre er Hønefoss kraftstasjon II. Begge kraftverkene eies av Ringerikskraft.
Hønefoss kraftstasjon I ligger fysisk i Arnemannsveien 3, på den tidligere Øya i fossen, i praksis ved sørvestenden av Hønefoss bru i Hønefoss. Området ligger i bydel Sørsiden og har tilkomst går via Øyabakken i Arnemannsveien.
Hønefoss kraftstasjon I er i drift når vannføringen i Ådalselva er stor nok til å drifte både Hønefoss kraftstasjon I og Hønefoss kraftstasjon II, samt under vedlikehold av Hønefoss kraftstasjon II eller i perioder da vannføringen er for liten til å drifte den mer vannkrevende kaplanturbinen ved Hønefoss kraftstasjon II.
Historikk
[rediger | rediger kilde]Hønefoss kraftstasjon I ble offisielt innviet den 13. desember i 1922, etter at den nye kraftverksbygningen i rød tegl sto ferdig og det første aggregatet på 4 200 hk ble satt i drift den 1. desember i 1920. Et andre aggregatet (som var like stort som det første) ble satt i drift fra 1923, og i 1947 ble kraftstasjonen utvidet med et tredje aggregat på 4 500 hk.
I tillegg til Hønefoss kraftstasjon I eide også verket den gamle kraftstasjonen fra 1909 etter Edward Lloyd Limited, som i 1893 hadde kjøpt opp gamle Hønefoss Træsliberi og derav kommet til rettighetene til vannkraften i fossen. Denne kraftstasjonen hadde et aggregat på 1 000 hk og sørget i en tid for at Hønefoss fikk gatebelysning i 1896, som den tredje byen i Norge (etter Hammerfest i 1891 og Kristiania i 1892).[4] Den første strømmen til gatebelysning kom fra generator i C-sliperiet som ble bygd i 1893
Hønefoss og Norderhov kommuner kom i hende kraftstasjonen og rettighetene til fossefallet etter at de kjøpte opp Hønefoss Brug i 1918. Dette bruket var altså eid av Edward Lloyd Limited, som i 1909 bygde ut de karakteristiske teglbygningene som i en periode utgjorde Ringerike Stormarked (nedlagt) og lå langs med bybrua. Bygningsmassen besto i tillegg til den lille kraftstasjonen blant annet av et tresliperi, sagbruk og snekkerfabrikk. Kjøpesummen var på 3 200 000 norske kroner.
I den første tiden gikk kraftverket under navnet Hønefoss Brug med Kraftanlegg. I 1937 byttet det navn til Hønefoss og Norderhov Kraftverk. Etter den store kommunesammenslåingen fra 1. januar 1964 ble navnet Ringerike Kraftverk, etter hvert kalt Ringeriks-Kraft og nå i dag Ringerikskraft.
Kraftverket hadde opprinnelig fire turbiner. I dag har det to francisturbiner på 3 MW hver. Disse ble installert i henholdsvis 1948 og 1958. Midlere årsproduksjon er 10 GWh (tilsvarende behovet til 600 boliger).
«Ringerikspiken»
[rediger | rediger kilde],_2021.jpg)
Ved siden av bygningsmassen til den gamle kraftstasjonen fra 1920 står det en skulptur i bronse som har fått navnet «Ringerikspiken». Skulpturen ble gjort av Ståle Kyllingstad i 1951 og var en gave til byen i forbindelse med åpningen av nye Hønefoss bru i 1952. Skulpturen er forsynt med vannfontene og kan sees fra bruhodet på Sørsiden.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d «Hønefoss I». Ringerikskraft. Besøkt 29. november 2019.
- ^ a b c Ringerikskraft, «Hønefoss I», besøkt 29. november 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Hønefoss I». Ringerikskraft. Besøkt 23. august 2022.
- ^ SNL - Gatebelysning, besøkt 20. april 2025.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Ringerikskraft: Kraftstasjonene våre
- Ringeriks-Kraft: Lokal kraft i over 100 år
- Ringerikes Blad: Planer for utbygging av Øya
