Hønefoss Brug

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tidligere Hønefoss Brug (Hønefoss Træsliberi)

Hønefoss Brug ble anlagt som Hønefoss Træsliberi i 1880 av industripionéren Christian August Anker (18401912) fra Halden, bror av Herman Anker.

I 1873 kjøpte Anker de såkalte Arnemann'ske eiendommerSørsiden i Hønefoss for 28 000 speciedaler. I årene fram mot 1879/1880 fortsatte oppkjøpene hans langs sørsiden av Hønefossen, inntil han satt på alle eiendommene og vannrettighetene i fossen. Samtidig bygget han Hønefoss Træsliberi som startet sin produksjon av tremasse i 1881. Hønefoss Træsliperi ble bygget av "Myrens mek. Værksted", Christiania, tegningen signert J. Jensen og datert 22. Marts 1881. (Kari Hoels bok "Beauty & Utility" side 120). Hønefoss Træsliberi hadde en årsproduksjon på ca. 7 000 tonn til å begynne med, økende opp mot ca. 15 000 tonn omkring år 1890. Sliperiet var tidlig ute med bruk av ny teknologi. Alt i 1885 ble det bygd en liten kraftstasjon i fossen, som skulle gi sliperiet belysning innvendig. Slipesteinene var også direktedrevne av turbinene noe som ga betydelig økt effekt i forhold til det som var vanlig på denne tiden.

I 1893 blir tresliperiet solgt til det engelske firmaet Edward Lloyd Limited (blant annet eier av Lloyd's Illustrated London Newspaper og Daily Chronicle i London), som hadde stort behov for tremasse til sine papirmaskiner ved Themsen.

Den nye eieren bygget to nye sliperier og moderniserte det gamle i tiden fram mot år 1909. Det første sliperiet sto ferdig i 1894/1895 og var det første sliperiet i Norge som brukte varmslipsteknologi. Kapasiteten var på ca. 16 000 tonn. I 1900 sto det andre nye sliperiet klart. Totalproduksjonen var da kommet opp i 26 000 tonn. I 1909 sto også ombyggingen av det gamle sliperiet ferdig, blant annet med et nytt bygg, og årsproduksjonen steg til omkring 38 000 tonn. På denne tiden hadde bedriften cirka 300 ansatte.

I 1918 kjøper imidlertid de to tidligere kommunene Hønefoss og Norderhov Hønefoss Brug av Lloyd, som imidlertid fortsatte å drive tresliperiene som leietaker fram til 1936, da virksomheten ble nedlagt for godt. Kommunenes oppkjøp dreide seg om å sikre rettighetene til vannkraften, og alt i 1920 sto Hønefoss kraftstasjon I klar.

Hønefoss Brug eksisterer fortsatt og er i dag en moderne trelastbedrift med lokaler på Kilemoen. Lokalene på den gamle tomten ved fossen leies ut, men bruket eier i dag kun en mindre del av de opprinnelige lokalene. I den delen av lokalene hvor tresliperiene lå ligger i dag Ringerike Stormarked (også kjent som Stormarkedet), som har en rekke mindre foretak under taket. Før Stormarkedet tok over ble lokalene benyttet av Nasjonal Pappemballasjeindustri (lokalt bedre kjent som NAPI) og senere Norpapp Industri i en årrekke (nå kjent som Smurfit Kappa Norpapp).

Se også[rediger | rediger kilde]