Marie-Galante

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Marie-Galante
Grand Bourg.jpg
Grand-Bourg er største by på øya
Geografi
PlasseringKaribia
ØygruppeDe små Antiller
Areal158 km² 
Administrasjon
Frankrike
Guadeloupe
Største bosetningGrand-Bourg
Demografi
Befolkning10966 (2015)
Beliggenhet
Marie-Galante ligger sør-sørøst for Grande-Terre og nord for Dominica
Gueule Grand Gouffre. Øya er av kalkstein
Dyrking av sukkerrør var øyas viktigste næringsveg
Sukkermølle
Gamle og nye vindkraftanlegg

Marie-Galante er ei øy i den franske øygruppen og regionen Guadeloupe i Karibia. Den ligger like øst-sørøst for de to hovedøyene i Guadeloupe, Grande-Terre og Basse-Terre.

I 2015 hadde øya 10 966 innbyggere. Største by og administrativt hovedsete er Grand-Bourg på sørvestkysten.

Historisk har øya vært dominert av sukkerproduksjon.

Navn[rediger | rediger kilde]

Øya fikk sitt navn etter en av karavellene Kristoffer Columbus seilte med på sin andre reise til Vestindia,[1] «Santa Maria» som også ble kalt «Maria Galanda».

På grunn av den runde formen kalles øya «den runde galetten» og på bakgrunn av historien med sukkerproduksjon kalles øya «Île aux cent moulins», «øya med hundre møller».[2]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Marie-Galante ligger i øygruppen Guadeloupe i Leewardøyene i De små Antiller. Øya ligger 26 km sør for Grande-Terre og 30 km sørøst for Basse-Terre.[3] Dominicapassasjen skiller Marie-Galante fra Dominica i sørvest. Avstanden mellom de to øyene er 35 km.[2]

Marie-Galante har en flate på 158 km²[2] og er den tredje største øya i Guadeloupe.[3] I likhet med Grande-Terre, La Désirade og Petite-Terre er Marie-Galante ei kalksteinsøy.[4] Et lag på opptil 200 meter kalkstein hviler på toppen av vulkansk grunn.[3]

Befolkning[rediger | rediger kilde]

I 2015 bodde det 10 966 personer på Marie-Galante.[5] Flest bor i kommunen Grand-Bourg, som hadde 5 221 innbyggere i 2016,[6] med 3 354 i Capesterre-de-Marie-Galante[7] og 2 527 i Saint-Louis.[8]

Folketallet har gått ned. I 1962 hadde øya 16 340 innbyggere, i 2014 11 070.[2] Unge flytter fra øya, enten til Guadeloupe eller til Frankrike, og befolkningen er aldrende.[2]

Historie[rediger | rediger kilde]

Arawaker etterfulgt av kariber holdt til på øya.[9]

På sin andre reise kom Kristoffer Columbus til øya 3. november 1493. Ekspedisjonen fant ikke passende sted å ankre opp ved Dominica og seilte derfor videre nord og ankret opp ved Anse Ballet på Marie-Galante.[1] Columbus tok øya i besittelse for Spania, men spanierne slo seg aldri ned på Marie-Galante.[9] Ekspedisjonen fant verken ferskvann eller spor etter mennesker og bega seg raskt til Guadeloupe.

I 1635 tok Frankrike øya i besittelse.[9] I 1648 etablerte Compagnie des îles d'Amérique en koloni.[10] De rundt 50 franske kolonistene slo seg ned nordvest på øya, på et sted som senere ble kalt Vieux-Fort. Kariber fra Dominica angrep kolonien i 1653 og alle de franske kolonistene ble drept.[11] En ny bosetting ble deretter etablert på sørvestkysten, i nærheten av det som ble til Grand-Bourg.

Nybyggerne holdt først husdyr og høstet forskjellige avlinger, inkludert indigo og tobakk. Innledningsvis var gårdene små og for det meste drevet av franskmenn.[12] Dette endret seg ved overgangen til dyrking av sukkerrør for sukkerproduksjon. I 1655 ankom det nederlendere fra Brasil. De hadde kunnskap om sukkerproduksjon. Fra 1664 dominerte sukkerproduksjonen og det ble lagt om til større plantasjer drevet av slaver. Over 80 sukkermøller ble bygget.[13]

Ved siden av sukker ble det på 1700-tallet dyrket kaffe og bomull. I løpet av 1800-tallet overtok sukkerproduksjonen mer og mer.[14]

Den slavebaserte økonomien endret demografien på øya. I 1686 hadde øya 1276 innbyggere, hvorav 501 var hvite og 745 svarte.[13] De neste hundre årene steg folketallet, ikke minst på grunn av slaveriet. I 1790 var det 11 937 innbyggere på Marie-Galante: 9760 slaver, 1960 hvite og 217 fargede.[13]

Øya var vanskelig å forsvare og var utsatt for angrep fra britene utover 1600- og 1700-tallet. Under den franske revolusjon var øya republikanske fra 1792 til 1794, i motsetning til rojalistiske Guadeloupe.[15] På 1700- og 1800-tallet var øya flere ganger okkupert av Storbritannia.[9]

Slaveriet ble opphevet i 1848.[9] Arbeidet på plantasjene ble da gjort av indiske og afrikanske kontraktsarbeidere. På bakgrunn av dette utviklet det seg et kreolsamfunn med røtter i amerindianske, europeiske, afrikanske og asiatiske befolkningsgrupper.[9]

I 1946 ble øya en del av det oversjøiske departementet Guadeloupe.[9]

Fra 1960 avtok på sukkerproduksjonen og med påfølgende befolkningsnedgang de neste tiårene.[2]

I 1994 gikk kommunene på øya sammen for å styrke arbeidet med å forbedre infrastrukturen, bedre økonomien og jobbmulighetene.[9]

Administrasjon[rediger | rediger kilde]

Øya er inndelt i tre kommuner: Capesterre-de-Marie-Galante øst på øya, Grand-Bourg (Grand-Bourg de Marie-Galante) i sørvest og Saint-Louis i nordvest. I 1994 sluttet de tre kommunene på øya seg sammen i et communauté de communes kalt Communauté de Communes de Marie-Galante.[9]

Som en del av Frankrike og Den europeiske union er øyene i Guadeloupe regnet som ultraperifert område.[9]

Økonomi[rediger | rediger kilde]

I 2018 arbeidet 44 % av de sysselsatte i offentlig sektor, 11,6 % i landbruket og 8 % i reiselivsnæringen.[2] En del pendler til naboøyene for arbeid. Nedgangen i sukkerindustrien har gjort at det har vært vanskelig å finne arbeid på øya. Halvparten av innbyggerne tilhører lavinntektsgruppen.[2]

I 2018 var fortsatt én sukkerfabrikk i virksomhet. Det fantes tre romdestillerier.[2]

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Det er båtforbindelse mellom Grand-Bourg og Pointe-à-Pitre og mellom Saint-Louis og Saint-François.[2]

Marie-Galante lufthavn ligger øst for Grand-Bourg.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Guy Lasserre: «Marie-Galante», Les Cahiers d'Outre-Mer Année, årg. 3, nr. 3, 1950, s. 123.
  2. ^ a b c d e f g h i j Dominique Trefoloni: «Marie-Galante : Un territoire agricole qui se tourne vers le développement durable», Insee Analyses Guadeloupe, nr. 30, 12. juni 2018. Lest 22. april 2019.
  3. ^ a b c E. Arnold Modlin jr. og Casey D. Allen: «Guadeloupe», i Casey D. Allen (red.): Landscapes and Landforms of the Lesser Antilles, (World Geomorphological Landscapes), Cham: Springer, 2017, s. 138.
  4. ^ Lasserre 1950, s. 129.
  5. ^ Dossier complet. Intercommunalité-Métropole de CC de Marie-Galante (249710047), INSEE. Lest 22. april 2019.
  6. ^ Populations légales 2016. Commune de Grand-Bourg (97112)], INSEE. Lest 22. april 2019.
  7. ^ Populations légales 2016. Commune de Capesterre-de-Marie-Galante (97108), INSEE. Lest 22. april 2019.
  8. ^ Populations légales 2016. Commune de Saint-Louis (97126), INSEE. Lest 22. april 2019.
  9. ^ a b c d e f g h i j «Pays Marie-Galante», Communauté de Communes de Marie-Galante. Lest 22. april 2019.
  10. ^ Lasserre 1950, s. 124.
  11. ^ Lasserre 1950, s. 125.
  12. ^ Lasserre 1950, s. 126.
  13. ^ a b c Lasserre 1950, s. 127.
  14. ^ Lasserre 1950, s. 128.
  15. ^ Lasserre 1950, s. 125.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Lasserre, Guy: «Marie-Galante», Les Cahiers d'Outre-Mer Année, årg. 3, nr. 3, 1950, s. 123–152
  • Modlin jr., E. Arnold og Casey D. Allen: «Guadeloupe», i Casey D. Allen (red.): Landscapes and Landforms of the Lesser Antilles, (World Geomorphological Landscapes), Cham: Springer, 2017, s. 135–152