Hopp til innhold

Paris-traktaten av 1814

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Feiring av freden i Paris i East Bergholt

Paris-traktaten av 1814, signert den 30. mai 1814, avsluttet krigen mellom Frankrike og den sjette koalisjonen (bestående av Østerrike, Preussen, Russland, Sverige, Storbritannia, og et antall tyske stater).

Traktaten i Paris var den ene av to som avsluttet krigene i Napoléon Bonapartes tidsalder. Avtalen skapte en fred mellom flere europeiske nasjoner, som Storbritannia, Russland, Østerrike, Sverige, Portugal og Preussen.

Avtalen omfordelte flere landområder blant ulike land. Frankrike fikk beholde alle sine landområder som nasjonen hadde til og med 1. januar 1792, og fikk også tilbake territorier som var blitt erobret av Storbritannia i løpet av krigen. De eneste unntakene var Tobago, Saint Lucia, og Mauritius. Avtalen gjeninnsatte også Huset Bourbon som Frankrikes monark, manifestert i Ludvig XVIII. Avtalen hadde også som mål å avvikle den franske slavehandelen, skjønt ikke slaveriet som sådan, i løpet av en femårsperiode. I tillegg ga traktaten Sveits uavhengighet og Malta ble gitt til Storbritannia. Den svenske tronen, her representert ved kronprins Karl Johan, Napoleons tidligere marskalk av keiserriket, Jean Jules Baptiste Bernadotte, ga det nyetablerte franske regimet den karibiske øya Guadeloupe, mot at franskmennene anerkjente svenskenes rett til Norge. Sverige hadde da hatt kolonien kun i 15 måneder, etter at Storbritannia tilbød denne til den svenske kronprinsen for å kompensere for eventuelle tap han ville få ved at svenskene ville inngå i den sjette koalisjonen.

Flere nasjoner, til tross for traktatens fredelige hensikter, fryktet gjengjeldelse fra Frankrike. Med denne bekymringen var det flere området som forsøkte å forsterke sine posisjoner. Huset Oranien-Nassau, som forente Belgia og Nederlandene, ble dannet for å forene og styrke disse to nasjonene. Tyskland og andre land ble delt i flere indre stater. Italia ble splittet i mindre enheter.

Napoléon Bonaparte ble sendt til eksil til Elba, en liten øy i Middelhavet øst for Korsika og rett utenfor Italias vestkyst.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]