Helen Morgan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Helen Morgan
Født2. aug. 1900[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Danville
Død8. okt. 1941[5][6]Rediger på Wikidata (41 år)
Chicago[5]
BeskjeftigelseMusiker, sanger, teaterskuespiller, filmskuespiller Rediger på Wikidata
NasjonalitetUSA
GravlagtHoly Sepulchre Cemetery[7]

Helen Morgan (født 2. august 1900 i Danville i Illinois i USA, død 9. oktober 1941 i Chicago) var en amerikansk sanger og skuespiller som arbeidet i filmer og på scenen. Hun var typisk for de sangerinner som gjorde seg bemerket i Chicagos nattklubber på 1920-tallet.

Hun spilte rollen som Julie LaVerne i den opprinnelige Broadwayproduksjon av Hammerstein og Kern's musikalske Show Boat i 1927, så vel som i 1932 Broadways gjenoppliving av stykket som musikal, i to filmatiseringer, en lydfilm laget i 1929 (prologen) og en full-lyd versjon laget i 1936, og ble fast knyttet til rollen. Hun led av utbrudd av alkoholisme, og til tross for hennes bemerkelsesverdige suksess i tittelrollen i en annen Hammerstein og Kern Broadway-musikal, Sweet Adeline (1929), ble hennes scenekarriere relativt kort. Helen Morgan døde av skrumplever i en alder av 41 pr. Hun ble portrettert av Polly Bergen i Playhouse 90 drama The Helen Morgan Story og av Ann Blyth i 1957 en biografisk film basert på et TV-drama.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Hun ble født Helen Riggin i 1900 i Danville i Illinois. Hennes far, Frank Rigging, var bonde i Davis Township i Fountain County i Indiana. Etter hennes mor, Lulu Lang Riggin, skilte seg og giftet seg på nytt, endret hun etternavn til Morgan. Morens andre ekteskap endte i skilsmisse og hun flyttet til Chicago med sin datter.

Helen ble aldri ferdig med skolen utover åttende klasse, og arbeidet med de strøjobbene hun kunne få. Hun var statist i filmer. Da hun fylte 20 tok hun stemmeundervisning og begynte å synge i speakeasies i Chicago. Stemmen hennes ble ikke modnet før løpet av 1920-tallet for den type sanger som hun spesialiserte seg på. Hun sang på Billy Rose's Backstage Club i 1925. På tross av forbudstiden i USA som forbød alkohol i USA, ble Morgan en tung alkoholiker, og hun drakk ofte i løpet av disse forestillingene.

Morgan ble lagt merke til av Florenz Ziegfeld mens hun danset i hans produksjon av Sally i 1923 og fortsatte i Ziegfeld Follies i 1931, Follies' siste aktive år. I løpet av denne perioden studerte hun musikk på Metropolitan Opera i sin fritid.[8] Under fremvisning av Show Boat førte Morgans berømmelse til vanskeligheter. Hennes opptreden i New Yorks nattklubber (faktisk ulovlige speakeasies i forbudstiden) førte til at hun frontet en klubb kalt Chez Morgan, hvor hun underholdt 30. desember 1927, bare dager etter premieren på Show Boat ble hun arrestert på Chez Morgan for overtredelse av brennevinsforbudet. Anklagene ble frafalt i februar 1928, og klubben ble gjenåpnet som Helen Morgan's Summer Home, men hun ble arrestert igjen den 29. juni, og denne gangen tiltalt.

En jury frikjente henne i en rettssak i april 1929. I 1927 dukket Morgan opp som Julie LaVerne i en ny oppføring av Show Boat, hennes mest kjente rolle. Hun sang "Bill" (tekst av P.G. Wodehouse, musikk av Jerome Kern) og "Can't Help  Lovin' Dat Man" i to oppføringer, og to filmproduksjoner av Show Boat over en periode på 11 år.[9] Hun hadde rollen som en burlesque-stjerne, Kitty Darling i Rouben Mamoulians klassiske film Applause fra 1929[10] med fine opptredener på scenen samt en stemningsfull sang i private opptredener.

Etter å ha spilt i Teaterbåten (1929) ble hun stjerne i Kern og Hammersteins Broadway-musikal Sweet Adeline. Tittelen var et ordspill på en berømt barbersalongsang.

Morgan deltok også i et radioprogram, Broadway Varieties,CBS. Showet fremførte lett populær og semi-klassisk musikk, og gikk fra 24. september 1933 til 22. april 1934. En senere versjon, uten Morgan, gikk fra 2. mai 1934 til 30. juli 1937.[11] Hennes siste filmopptreden var Show Boat (1936).

På slutten av 1930-tallet ble Morgan engasjert til et show på Chicago Loop Teater. Hun har også tilbragt tid på sin gård i High Falls i staten New York. Alkoholisme plaget henne, og hun ble innlagt på sykehus i slutten av 1940, etter å ha spilt Julie La Verne en siste gang i 1940 på en Los Angeles-scene med '"Show Boat

Hun gjorde litt av et comeback i 1941 takket være sin manager Lloyd Johnson. Men årene med alkoholmisbruk hadde tatt sitt. Hun kollapset på scenen under en forestilling av George White's Scandals 1942 og døde i Chicago av skrumplever 9. oktober 1941

Morgan var gift tre ganger, først med en beundrer (Lowell Army) som hun hadde møtt i en scenedør mens hun opptrådte i Sally, deretter med Maurice "Buddy" Maschke (gift 15. mai 1933, ble skilt flere år senere), og til slutt med Lloyd Johnson, som hun giftet seg med 27. juli 1941. Den 25. juni 1926, i Springfield, Illinois, fødte Morgan en  jente, (Elaine Danglo), som hun adopterte bort.

Morgan ble portrettert av Polly Bergen i Playhouse 90-dramaet The Helen Morgan Story fra 1957, regissert av George Roy Hill. Bergen vant en Emmy Award for sin opptreden.[12] Samme år i spillefilmen The Helen Morgan Story  med Ann Blyth som Morgan.[10]

Filmografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Helen-Morgan, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, BNF-ID 139261515[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Discogs, Discogs artist-ID 585773, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 732, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b www.britannica.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Find a Grave, besøkt 29. august 2019[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ (en) Main PageInternet Broadway Database
  9. ^ Original 1927 Show Boat on Broadway, ibdb.com; accessed November 16, 2014.
  10. ^ a b (en) Helen MorganInternet Movie Database Rediger på Wikidata
  11. ^ Dunning, John. (1998).
  12. ^ (en) The Helen Morgan Story (1957)Internet Movie Database

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Leckrone, Michael. Legendary Performers  University of Wisconsin—Madison på Mars 22, 2010.
  • Maxwell, Gilbert. Helen Morgan: Her Life and Legend. New York: Hawthorn Books. ISBN 0-8015-4526-9. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]