Pierre Levegh
| Pierre Levegh | |||
|---|---|---|---|
| Født | Pierre Eugène Alfred Bouillin 22. des. 1905[1][2]  9. arrondissement | ||
| Død | 11. juni 1955[1][2] (49 år) Le Mans | ||
| Beskjeftigelse | Motorsykkelsportsutøver, racerbilfører, ishockeyspiller, Formel 1-fører | ||
| Nasjonalitet |  Frankrike | ||
| Gravlagt | Père Lachaise Grave of Velghe-Strom-Bouillin | ||
| Formel 1-karriere | |||
| Sesonger | 1950 – 1951 | ||
| Konstruktører | Talbot-Lago | ||
| Løp | 6 | ||
| Seiere | 0 | ||
| Pallplasseringer | 0 | ||
| Pole positions | 0 | ||
| Raskeste runder | 0 | ||
| Poeng | 1 | ||
| Debut | Belgias Grand Prix 1950 | ||
| Siste løp | Italias Grand Prix 1951 | ||
| Plassering 1951 | NC | ||
Pierre Eugène Alfred Bouillin (født 22. desember 1905 i Paris, død 11. juni 1955 i Le Mans) var en fransk racerfører. Han brukte racingnavnet Pierre Levegh til minne om sin onkel, en tidlig racerfører som døde i 1904. Levegh blir først og fremst husket for sin rolle i katastrofen på Le Mans i 1955, hvor han og 83 tilskuere omkom under 24-timersløpet på Le Mans 1955.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Levegh var en kjent sportsutøver også utenom motorsport. Han var en utmerket kunstløper, og deltok i internasjonale konkurranser i ishockey og tennis. Han debuterte i motorsport i 1937, 32 år gammel, og rakk å bygge seg et rykte på nasjonalt nivå innen både Grand Prix-racing og sportsvognsracing før utbruddet av andre verdenskrig. Han gjenopptok sin karriere etter krigen, hvor han kjørte for Talbot-Lago-teamet. Han kjørte seks løp i det nyopprettede Formel 1-verdensmesterskapet i 1950 og 1951, men tok ingen mesterskapspoeng.
På Le Mans kjørte han for Talbot-Lago i fire løp, med en fjerdeplass i 1951 som beste plassering. I 1952 kjørte han alene, men måtte bryte en time før mål, med en ledelse på fire runder, da bilen han stoppet på grunn av motorsvikt. Svikten skyldtes at en bolt i det sentrale veivaksellageret hadde løsnet flere timer tidligere i løpet, men mange fans la likevel skylda på førerutmattelse. Levegh hadde nektet å la sin teamkollega overta fordi han mente det bare var han som kunne få bilen til mål med den skadede motoren.[3] I 1953 kom han på åttendeplass, og i 1954 var han innblandet i en krasj etter syv timers racing.
Dødsfall[rediger | rediger kilde]
I 1955 ble han løkket bort fra Talbot til Mercedes-Benz, hvor han kjørte en Mercedes-Benz 300 SLR sammen med amerikaneren John Fitch. I den tredje timen av 24-timersløpet på Le Mans, på Tribunes-rettstrekningen, svingte Mike Hawthorn inn mot pitområdet, og bremset foran Lance Macklins Austin-Healey. Macklin ble tvunget til å foreta en unnamanøver for å unngå Hawthorn, men havnet i stedet i sporet til Leveghs raskere Mercedes, som kjørte like foran sin Mercedes-teamkollega Juan Manuel Fangio. Leveghs bil kjørte inn i siden på Macklins bil og ble kastet opp i lufta, traff toppen av en skillemur og gikk i oppløsning og spredte bildeler inn i folkemengden.[4] Levegh ble drept da han ble kastet ut av bilen og hodeskallen hans ble knust av sammenstøtet. Det brennbare magnesiumkarosseriet på Mercedesen tok raskt fyr i ulykken, og kombinasjonen av brannen og de flyvende bildelene tok livet av 83 tilskuere og skadet over 100. Løpet fortsatte for å hindre at tilskuerne forlot området, noe som ville ha blokkert alle veiene for ambulansene.
Selv om Levegh ikke kunne redde seg selv kan han ha berget livet til den femdobbelte Formel 1-verdensmesteren Fangio, som hevdet at et handsignal fra Levegh om å slakke ned, bare et øyeblikk før han traff Macklins bil, var den bevisste advarselen som hadde reddet Fangio liv.[5] Ulykken var en hovedårsak til holdningsendringene som skulle komme vedrørende akseptering av fare i motorsport, og et økende ønske om å gjøre banene sikrere for både førere og tilskuere.
Levegh er gravlagt på Père Lachaise-gravlunden i Paris.[6]
Resultater[rediger | rediger kilde]
Fullstendige Formel 1-resultater[rediger | rediger kilde]
(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)
| År | Team | Chassis | Motor | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | Plass | Poeng |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1950 | Pierre Levegh | Talbot-Lago T26C |
Talbot 23CV 4,5 L6 |
GBR |
MON DNA |
500 |
SUI |
BEL 7 |
FRA Ret |
ITA Ret |
NC | 0 | |
| 1951 | Pierre Levegh | Talbot-Lago T26C |
Talbot 23CV 4,5 L6 |
SUI |
500 |
BEL 8 |
FRA |
GBR |
GER 9 |
ITA Ret |
ESP |
NC | 0 |
Fullstendige resultater fra 24-timersløpet på Le Mans[rediger | rediger kilde]
| År | Team | Bil | Teamkolleger | Plassering | Årsak til brutt løp |
|---|---|---|---|---|---|
| 1938 | Jean Trévoux
|
Talbot T150C | Jean Trévoux
|
Ret | Defekt |
| 1939 |  Luigi Chinetti
|
Talbot-Lago SS | René Le Bègue
|
Ret | Tenning |
| 1951 | Pierre Levegh
|
Talbot-Lago Monoplace Decalee | René Marchand
|
4. | |
| 1952 | Pierre Levegh
|
Talbot-Lago T26GS Spider | René Marchand
|
Ret | Motor |
| 1953 | Automobiles Talbot-Darraq
|
Talbot-Lago T26GS | Charles Pozzi
|
8. | |
| 1954 | Pierre Levegh
|
Talbot-Lago T26GS |  Lino Fayen
|
Ret | Krasj |
| 1955 |  Mercedes-Benz
|
Mercedes-Benz 300 SLR |  John Fitch
|
Ret | Dødelig ulykke for Levegh |
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Roglo, Roglo person ID p=pierre;n=bouillin, oppført som Pierre Bouillin[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 12541184, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://sportsillustrated.cnn.com/vault/article/magazine/MAG1086789/index.htm
- ^ 1955 Le Mans Disaster
- ^ Obituaries: Juan Manuel Fangio
- ^ «Pierre Levegh». 29. november 2005. Besøkt 18. juli 2014.