Formel 1-sesongen 1956

FIA Formel 1-sesongen 1956
Forrige: 1955	Neste: 1957

Formel 1-sesongen 1956 var den syvende sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 22. januar 1956 og ble avsluttet 2. september etter åtte løp. Mesterskapet ble vunnet av Juan Manuel Fangio, som tok sin tredje tittel på rad. I løpet av året ble det også kjørt en rekke Formel 1-løp som ikke inngikk i verdensmesterskapet.

Oppsummering av sesongen[rediger | rediger kilde]

Fangio gikk til Ferrari etter at Mercedes-Benz, som han vant tittelen med i 1954 og 1955, trakk seg ut av Formel 1. Ferrari kjøpte det nedlagte Lancia-teamets D50-biler og satte sammen et sterkt team bestående av Fangio, Eugenio Castellotti, Luigi Musso og Peter Collins. Fangio vant åpningsløpet i Argentina etter å ha overtatt Mussos bil etter at hans egen bil brøt sammen. Collins og Fangios teamkamerat i Mercedes, Stirling Moss, som nå kjørte for Maserati, sørget for den største utfordringen til Fangios tittelforsvar, og de vant to løp hver. Sesongen var åpen og de britiske teamene Connaught, Vanwall og BRM viste alle lovende takter.

Før sesongens siste løp, Italias Grand Prix, hadde Fangio en ledelse på åtte poeng over Collins og den stabile Jean Behra, som kjørte for Maserati. Den eneste måten han kunne miste tittelen var hvis han ikke tok noen poeng og Collins vant og satte raskeste runde. (Ettersom en fører bare kunne regne sine 5 beste løp med i sammendraget kunne ikke Behra vinne tittelen). Fangio brøt løpet, og da Musso ikke var villig til å dele bilen sin med Fangio hadde Collins en utmerket mulighet til å vinne sitt første mesterskap. Men Collins valgte i stedet, i et bemerkelsesverdig tilfelle av god sportsånd, å gi bilen sin til Fangio slik at argentineren kunne fullføre løpet på andreplass og vinne sin tredje tittel på rad.

Løpskalender og resultatsammendrag[rediger | rediger kilde]

Runde	Løp	Bane	Dato	Vinner	Konstruktør	Dekk	Pole position	Raskeste runde	Rapport
1	Argentinas Grand Prix	Buenos Aires	22. januar	Luigi Musso Juan Manuel Fangio	Ferrari	E	Juan Manuel Fangio	Juan Manuel Fangio	Rapport
2	Monacos Grand Prix	Monaco	13. mai	Stirling Moss	Maserati	P	Juan Manuel Fangio	Juan Manuel Fangio	Rapport
3	Indianapolis 500	Indianapolis	30. mai	Pat Flaherty	Watson-Offenhauser	F	Pat Flaherty	Paul Russo	Rapport
4	Belgias Grand Prix	Spa-Francorchamps	3. juni	Peter Collins	Ferrari	E	Juan Manuel Fangio	Stirling Moss	Rapport
5	Frankrikes Grand Prix	Reims	1. juli	Peter Collins	Ferrari	E	Juan Manuel Fangio	Juan Manuel Fangio	Rapport
6	Storbritannias Grand Prix	Silverstone	14. juli	Juan Manuel Fangio	Ferrari	E	Stirling Moss	Stirling Moss	Rapport
7	Tysklands Grand Prix	Nürburgring	5. august	Juan Manuel Fangio	Ferrari	E	Juan Manuel Fangio	Juan Manuel Fangio	Rapport
8	Italias Grand Prix	Monza	2. september	Stirling Moss	Maserati	P	Juan Manuel Fangio	Stirling Moss	Rapport

Konstruktører og førere[rediger | rediger kilde]

Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1956. Lista omfatter ikke de som bare deltok i Indianapolis 500.

Team	Konstruktør	Chassis	Motor	Dekk	Førere	Runder
Officine Alfieri Maserati	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	P	Stirling Moss	1–2, 4–8
					Jean Behra	1–2, 4–8
					Carlos Menditeguy	1
					Luigi Piotti	1
					Chico Landi	1
					Gerino Gerini	1
					José Froilán González	1
					Cesare Perdisa	2, 4–7
					Paco Godia	4–8
					Piero Taruffi	5
					Umberto Maglioli	7–8
					Luigi Villoresi	8
					Jo Bonnier	8
Owen Racing Organisation	Maserati BRM	250F P25	Maserati 250F1 2,5 L6 BRM P25 2,5 L4	P D	Mike Hawthorn	1–2, 6
					Tony Brooks	2, 6
					Ron Flockhart	6
Alberto Uria	Maserati	A6GCM	Maserati 250F1 2,5 L6	P	Alberto Uria	1
Alberto Uria	Maserati	A6GCM	Maserati 250F1 2,5 L6	P	Óscar González	1
Scuderia Ferrari	Ferrari	D50 555	Ferrari DS50 2,5 V8 Ferrari 555 2,5 L4	E P	Juan Manuel Fangio	1–2, 4–8
					Eugenio Castellotti	1–2, 4–8
					Luigi Musso	1–2, 7–8
					Peter Collins	1–2, 4–8
					Olivier Gendebien	1, 5
					Paul Frère	4
					André Pilette	4
					Alfonso de Portago	5–8
					Wolfgang von Trips	8
Equipe Gordini	Gordini	T16 T32	Gordini 23 2,5 L6 Gordini 25 2,5 L8	E	Robert Manzon	2, 5–8
					André Pilette	2, 5, 7
					Hernando da Silva Ramos	2, 5–6, 8
					André Milhoux	7
					André Simon	8
Ecurie Rosier	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	P	Louis Rosier	2, 4–7
Vandervell Products	Vanwall	VW 2	Vanwall 254 2,5 L4	P	Maurice Trintignant	2, 4, 6, 8
					Harry Schell	2, 4–6, 8
					Mike Hawthorn	5
					Colin Chapman	5
					José Froilán González	6
					Piero Taruffi	8
Gould's Garage (Bristol) H.H. Gould	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	D	Horace Gould	2, 4, 6–7
Giorgio Scarlatti	Ferrari	500	Ferrari 500 2.0 L4	P	Giorgio Scarlatti	2
Scuderia Centro Sud	Maserati Ferrari	250F 500	Maserati 250F1 2,5 L6 Ferrari 500 2.0 L4	P	Luigi Villoresi	4
					Harry Schell	7
					Giorgio Scarlatti	7
					Toulo de Graffenried	8
Piero Scotti	Connaught	B	Alta GP 2,5 L4	P	Piero Scotti	4
Automobiles Bugatti	Bugatti	T251	Bugatti 2,5 L8	E	Maurice Trintignant	5
Luigi Piotti	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	P	Luigi Villoresi	5–7
Luigi Piotti	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	P	Luigi Piotti	7–8
André Simon	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	P	André Simon	5
Scuderia Guastalla	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	P	Umberto Maglioli	6
Scuderia Guastalla	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	P	Gerino Gerini	8
Connaught Engineering	Connaught	B	Alta GP 2,5 L4	P A	Archie Scott-Brown	6, 8
					Desmond Titterington	6
					Jack Fairman	6, 8
					Les Leston	8
					Ron Flockhart	8
Bob Gerard	Cooper	T23	Bristol BS1 2.0 L6	D	Bob Gerard	6
Gilby Engineering	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	D	Roy Salvadori	6–8
Bruce Halford	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	D	Bruce Halford	6–8
Jack Brabham	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	D	Jack Brabham	6
Emeryson Cars	Emeryson	56	Alta GP 2,5 L4	D	Paul Emery	6
Ottorino Volonterio	Maserati	A6GCM	Maserati 250F1 2,5 L6	P	Ottorino Volonterio	7

Sluttresultat førermesterskapet 1956[rediger | rediger kilde]

Poeng ble gitt til de første fem plassene med henholdsvis 8, 6, 4, 3 og 2 poeng. 1 poeng ble gitt for raskeste runde. Poeng for delt kjøring ble delt likt mellom førerne, uansett hvor mange runder hver av dem hadde kjørt. Førere som hadde delt mer enn en bil under et løp fikk bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de fem beste av løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene.

Nr	Fører	ARG	MON	500	BEL	FRA	GBR	GER	ITA	Poeng
1	Juan Manuel Fangio	1* ¹ / Ret	2* ¹ / 4 ¹		Ret	4*	1	1*	2 ¹ / 8 ¹	30 (33)
2	Stirling Moss	Ret	1		3* ¹ / Ret	5 ¹ / Ret	Ret*	2	1*	27 (28)
3	Peter Collins	Ret	2 ¹		1	1	2 ¹ / Ret	Ret¹ / Ret	2 ¹	25
4	Jean Behra	2	3		7	3	3	3	Ret¹ / Ret	22
5	Pat Flaherty			1						8
6	Eugenio Castellotti	Ret	4 ¹ / Ret		Ret	2	10 ¹	Ret¹ / Ret	8 ¹ / Ret	7.5
7	Sam Hanks			2						6
8	Paul Frère				2					6
9	Paco Godia				Ret	7	8	4	4	6
10	Jack Fairman						4		5	5
11	Luigi Musso	1 ¹	Ret					Ret¹	Ret	4
12	Mike Hawthorn	3				10 ¹	Ret			4
13	Ron Flockhart						Ret		3	4
14	Don Freeland			3						4
15	Alfonso de Portago					Ret	2 ¹ / 10 ¹	Ret¹	Ret	3
16	Cesare Perdisa		7		3 ¹	5 ¹	7	Ret		3
17	Harry Schell		Ret		4	10 ¹ / Ret	Ret	Ret	Ret	3
18	Johnnie Parsons			4						3
19	Louis Rosier		Ret		8	6	Ret	5		2
20	Luigi Villoresi				5	Ret	6	Ret	Ret¹	2
21	Hernando da Silva Ramos		5			8	Ret		Ret	2
22	Horace Gould		8		Ret		5	Ret		2
23	Olivier Gendebien	5				Ret				2
24	Dick Rathmann			5						2
25	Gerino Gerini	4 ¹							10	1.5
26	Chico Landi	4 ¹								1.5
27	Paul Russo			Ret*						1
–	André Pilette		6 ¹		6	11		Ret		0
–	Luigi Piotti	Ret							6	0
–	Bob Sweikert			6						0
–	Oscar Gonzalez	6 ¹								0
–	Alberto Uria	6 ¹								0
–	Élie Bayol		6 ¹							0
–	Bob Veith			7						0
–	Toulo de Graffenried								7	0
–	Rodger Ward			8						0
–	Robert Manzon		Ret			9	9	Ret	Ret	0
–	André Simon					Ret			9	0
–	Jimmy Reece			9						0
–	Cliff Griffith			10						0
–	Roy Salvadori						Ret	Ret	11	0
–	Gene Hartley			11						0
–	Bob Gerard						11			0
–	Fred Agabashian			12						0
–	Bob Christie			13						0
–	Al Keller			14						0
–	Eddie Johnson			15						0
–	Billy Garrett			16						0
–	Duke Dinsmore			17						0
–	Pat O'Connor			18						0
–	Jimmy Bryan			19						0
–	Ottorino Volonterio							NC		0
–	Maurice Trintignant		Ret		Ret	Ret	Ret		Ret	0
–	Umberto Maglioli						Ret	Ret	Ret¹	0
–	Bruce Halford						Ret	DSQ	Ret	0
–	José Froilán González	Ret					Ret			0
–	Piero Taruffi					Ret			Ret	0
–	Giorgio Scarlatti		DNQ					Ret		0
–	Carlos Menditeguy	Ret								0
–	Jim Rathmann			Ret						0
–	Johnnie Tolan			Ret						0
–	Tony Bettenhausen			Ret						0
–	Jimmy Daywalt			Ret						0
–	Jack Turner			Ret						0
–	Keith Andrews			Ret						0
–	Andy Linden			Ret						0
–	Al Herman			Ret						0
–	Ray Crawford			Ret						0
–	Johnny Boyd			Ret						0
–	Troy Ruttman			Ret						0
–	Johnny Thomson			Ret						0
–	Piero Scotti				Ret					0
–	Desmond Titterington						Ret			0
–	Tony Brooks						Ret			0
–	Archie Scott-Brown						Ret			0
–	Paul Emery						Ret			0
–	Jack Brabham						Ret			0
–	Andre Milhoux							Ret		0
–	Les Leston								Ret	0
–	Ed Elisian			Ret¹						0
–	Eddie Russo			Ret¹						0
–	Joakim Bonnier								Ret¹	0
–	Colin Chapman					DNS				0
Nr	Fører	ARG	MON	500	BEL	FRA	GBR	GER	ITA	Poeng

Farge	Resultat
Gull	Vinner
Sølv	2. plass
Bronse	3. plass
Grønn	Fullførte løp med poeng
Blå	Fullførte løp uten poeng
Lilla	Fullførte ikke (Ret)
Rød	Kvalifiserte seg ikke (DNQ)
Svart	Diskvalifisert (DSQ)
Hvit	Startet ikke (DNS)
Blank	Skadet eller syk (INJ)
	Ekskludert (EX)
	Møtte ikke opp (DNA)

Noter til tabellen:

Note 1: - Plasseringer delt mellom førere som delte bil.
* Raskeste runde (1 poeng)

Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet[rediger | rediger kilde]

Øvrige Formel 1-løp i 1956, som ikke inngikk i verdensmesterskapet.

Løp	Bane	Dato	Vinner	Konstruktør	Rapport
X Buenos Aires Grand Prix	Mendoza	5. februar	Juan Manuel Fangio	Lancia-Ferrari	Rapport
IV Glover Trophy	Goodwood	2. april	Stirling Moss	Maserati	Rapport
VI Siracusa Grand Prix	Siracusa	15. april	Juan Manuel Fangio	Lancia-Ferrari	Rapport
XI BARC Aintree 200	Aintree	21. april	Stirling Moss	Maserati	Rapport
VII BRDC International Trophy	Silverstone	5. mai	Stirling Moss	Vanwall	Rapport
IX Napoli Grand Prix	Posillipo	6. mai	Robert Manzon	Gordini	Rapport
I Aintree 100	Aintree	24. juni	Horace Gould	Maserati	Rapport
I Vanwall Trophy	Snetterton	22. juli	Roy Salvadori	Maserati	Rapport
IV Caen Grand Prix	Circuit de la Prairie	26. august	Harry Schell	Maserati	Rapport
II Sussex Trophy	Goodwood	8. september	Roy Salvadori	Cooper-Climax	Rapport
I BRSCC Formula 1 Race	Brands Hatch	14. oktober	Archie Scott Brown	Connaught-Alta	Rapport

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) 1956 in Formula One – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

v d r Formel 1
Verdensmesterskap	1950 1951 1952 1953 1954 1955 1956 1957 1958 1959 1960 1961 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023
Lister	Formel 1-løp Formel 1-baner Poengsystem Vinnere (Fører Konstruktør)
Se også: Det internasjonale bilsportforbundet