Liste over vinnere av Førermesterskapet i Formel 1

Tidenes mestvinnende Formel 1-kjører, Michael Schumacher. I løpet av sin 16 år lange karriere vant han VM-tittelen syv ganger.

Førermesterskapet i Formel 1 (Formula One World Drivers' Championship (WDC)) blir utdelt av Det internasjonale bilsportforbundet (FIA) til den føreren som scorer flest poeng i løpet av en sesong. Førermesterskapet ble første gang utdelt i 1950 da den første Formel 1-sesongen ble kjørt. Nino Farina ble den første som vant det.

FIA erklærer ikke offisielt en verdensmester før det siste løpet i sesongen er kjørt, men en fører kan avgjøre det før sesongslutt ved å ha en så stor poengledelse at det ikke mulig for noen andre å vinne det. Førermesterskapet har blitt avgjort før sesongslutt hele 28 av de 67 Formel-1 sesongene som er blitt kjørt (til 2016). Den tidligste avgjørelsen var i 2002, da Michael Schumacher sikret seg mesterskaptittelen da det gjenstod seks løp av sesongen.

Tilsammen har 33 forskjellige førere vunnet førermesterskapet i Formel 1, med tyske Michael Schumacher som den mestvinnende med 7 titler. Schumacher innehar også rekorden for flest mesterskapstitler på rad, da han vant alle 5 i perioden 2000 til 2004. Regjerende tittelholder er Lewis Hamilton, som vant sitt sjette verdensmesterskap i 2019.

Sortert etter sesong[rediger | rediger kilde]

Sesong	Fører	Konstruktør	Dekk	Poles	Seiere	Podium	Raskeste runde	Poeng	Avgjort	Margin (poeng)
1950	Nino Farina	Alfa Romeo	P	2	3	3	3	30	Løp 7 av 7	3
1951	Juan Manuel Fangio	Alfa Romeo	P	4	3^[1]	5	5	31	Løp 8 av 8	6
1952	Alberto Ascari	Ferrari	F ,P	5	6	6	6	36	Løp 6 av 8	12
1953	Alberto Ascari	Ferrari	P	6	5	5	4	34,5	Løp 8 av 9	6,5
1954	Juan Manuel Fangio	Maserati Mercedes^[2]	P ,C	5	6	7	3	42	Løp 7 av 9	16,9
1955	Juan Manuel Fangio	Mercedes	C	3	4	5	3	40	Løp 6 av 7	16,5
1956	Juan Manuel Fangio	Ferrari	E	6	3^[3]	5^[4]	4	30	Løp 8 av 8	3
1957	Juan Manuel Fangio	Maserati	P	4	4	6	2	40	Løp 6 av 8	15
1958	Mike Hawthorn	Ferrari	E	4	1	7	5	42	Løp 11 av 11	1
1959	Jack Brabham	Cooper*	D	1	2	5	1	31	Løp 9 av 9	4
1960	Jack Brabham	Cooper*	D	3	5	5	3	43	Løp 8 av 10	9
1961	Phil Hill	Ferrari*	D	5	2	6	2	34	Løp 7^[5] av 8	1
1962	Graham Hill	BRM*	D	1	4	6	3	42	Løp 9 av 9	12
1963	Jim Clark	Lotus*	D	7	7	9	6	54	Løp 7 av 10	21
1964	John Surtees^[6]	Ferrari*	D	2	2	6	2	40	Løp 10 av 10	1
1965	Jim Clark	Lotus*	D	6	6	6	6	54	Løp 7 av 10	14
1966	Jack Brabham	Brabham*	G	3	4	5	1	42	Løp 7 av 9	14
1967	Denny Hulme	Brabham*	G	0	2	8	2	51	Løp 11 av 11	5
1968	Graham Hill	Lotus*	F	2	3	6	0	48	Løp 12 av 12	12
1969	Jackie Stewart	Matra*	D	2	6	7	5	63	Løp 8 av 11	26
1970	Jochen Rindt	Lotus*	F	3	5	5	1	45	Løp 12^[7] av 13	5
1971	Jackie Stewart	Tyrrell*	G	6	6	7	3	62	Løp 8 av 11	29
1972	Emerson Fittipaldi	Lotus*	F	3	5	8	0	61	Løp 10 av 12	16
1973	Jackie Stewart	Tyrrell	G	3	5	8	1	71	Løp 13 av 15	16
1974	Emerson Fittipaldi	McLaren*	G	2	3	7	0	55	Løp 15 av 15	3
1975	Niki Lauda	Ferrari*	G	9	5	8	2	64,5	Løp 13 av 14	19,5
1976	James Hunt	McLaren	G	8	6	8	2	69	Løp 16 av 16	1
1977	Niki Lauda	Ferrari*	G	2	3	10	3	72	Løp 15 av 17	17
1978	Mario Andretti	Lotus*	G	8	6	7	3	64	Løp 14^[8] av 16	13
1979	Jody Scheckter	Ferrari*	M	1	3	6	0	51	Løp 13 av 15	4
1980	Alan Jones	Williams*	G	3	5	10	5	67	Løp 13 av 14	13
1981	Nelson Piquet	Brabham	M	4	3	7	1	50	Løp 15 av 15	1
1982	Keke Rosberg	Williams	G	1	1	6	0	44	Løp 16 av 16	5
1983	Nelson Piquet	Brabham	M	1	3	8	4	59	Løp 15 av 15	2
1984	Niki Lauda	McLaren*	M	0	5	9	5	72	Løp 16 av 16	0,5
1985	Alain Prost	McLaren*	G	2	5	11	5	73	Løp 14 av 16	20
1986	Alain Prost	McLaren	G	1	4	11	2	72	Løp 16 av 16	2
1987	Nelson Piquet	Williams*	G	4	3	11	4	73	Løp 15 av 16	12
1988	Ayrton Senna	McLaren*	G	13	8	11	3	90	Løp 15 av 16	3
1989	Alain Prost	McLaren*	G	2	4	11	5	76	Løp 15^[9] av 16	16
1990	Ayrton Senna	McLaren*	G	10	6	11	2	78	Løp 15 av 16	7
1991	Ayrton Senna	McLaren*	G	8	7	12	2	96	Løp 15 av 16	24
1992	Nigel Mansell	Williams*	G	14	9	12	8	108	Løp 11 av 16	52
1993	Alain Prost	Williams*	G	13	7	12	6	99	Løp 14 av 16	26
1994	Michael Schumacher	Benetton	G	6	8	10	8	92	Løp 16 av 16	1
1995	Michael Schumacher	Benetton*	G	4	9	11	8	102	Løp 15 av 17	33
1996	Damon Hill^[10]	Williams*	G	9	8	10	5	97	Løp 16 av 16	19
1997	Jacques Villeneuve	Williams*	G	10	7	8	3	81	Løp 17 av 17	39^[11]
1998	Mika Häkkinen	McLaren*	B	9	8	11	6	100	Løp 16 av 16	14
1999	Mika Häkkinen	McLaren	B	11	5	10	6	76	Løp 16 av 16	2
2000	Michael Schumacher	Ferrari*	B	9	9	12	2	108	Løp 16 av 17	19
2001	Michael Schumacher	Ferrari*	B	11	9	14	3	123	Løp 13 av 17	58
2002	Michael Schumacher	Ferrari*	B	7	11	17	7	144	Løp 11 av 17	67
2003	Michael Schumacher	Ferrari*	B	5	6	8	5	93	Løp 16 av 16	2
2004	Michael Schumacher	Ferrari*	B	8	13	15	10	148	Løp 14 av 18	34
2005	Fernando Alonso	Renault*	M	6	7	15	2	133	Løp 17 av 19	21
2006	Fernando Alonso	Renault*	M	6	7	14	5	134	Løp 18 av 18	13
2007	Kimi Räikkönen	Ferrari*	B	3	6	12	6	110	Løp 17 av 17	1^[12]
2008	Lewis Hamilton	McLaren	B	7	5	19	1	98	Løp 18 av 18	1
2009	Jenson Button	Brawn GP*	B	4	6	9	2	95	Løp 16 av 17	11
2010	Sebastian Vettel	Red Bull Racing*	B	10	5	10	3	256	Løp 19 av 19	4
2011	Sebastian Vettel	Red Bull Racing*	P	15	11	17	3	392	Løp 15 av 19	122
2012	Sebastian Vettel	Red Bull Racing*	P	6	5	10	6	281	Løp 20 av 20	3
2013	Sebastian Vettel	Red Bull Racing*	P	9	13	16	7	397	Løp 16 av 19	155
2014	Lewis Hamilton	Mercedes GP*	P	7	11	16	7	384	Løp 19 av 19	67
2015	Lewis Hamilton	Mercedes GP*	P	11	10	17	8	381	Løp 16 av 19	59
2016	Nico Rosberg	Mercedes GP*	P	8	9	16	6	385	Løp 21 av 21	5
2017	Lewis Hamilton	Mercedes GP*	P	11	9	13	7	363	Løp 18 av 20	46
2018	Lewis Hamilton	Mercedes GP*	P	9	9	15	3	408	Løp 19 av 21	88
2019	Lewis Hamilton	Mercedes GP*	P	9	9	15	6	413	Løp 19 av 21	87

Noter til tabellen[rediger | rediger kilde]

* Indikerer at konstruktøren også vant konstruktørmesterskapet (avholdt siden 1958).

^ Fangio delte seieren i Frankrikes Grand Prix 1951 med Luigi Fagioli.
^ Fangio konkurrerte med Maserati i Argentina og Belgia Grand Prix, resten av sesongen med Mercedes.
^ Fangio delte seieren i Argentinas Grand Prix 1956 med Luigi Musso.
^ Fangio delte 2.-plassen i Monaco og Italia Grand Prix med Peter Collins.
^ Hill vant mesterskapet under Italias Grand Prix 1961, hvor teamkollega Wolfgang von Trips døde etter en ulykke som skjedde i løpet.
^ Surtees ble den første personen til å bli verdensmester i motorsykkel og bil, han har vunnet 7 titler i både 350cc og 500cc.
^ Rindt døde under testingen før Italias Grand Prix 1970, men hans verdensmestertittel ble ikke bekreftet før 2 måneder etterpå. Dette gjør han til Formel 1s første (og eneste) posthume verdensmester.
^ Andretti ble verdensmester etter at teamkollega Ronnie Peterson døde under operasjon etter hans kollisjon under Italias Grand Prix 1978.
^ Ayrton Senna vant Japans Grand Prix 1989, men ble diskvalifisert for å ha kuttet en sving etter å ha blitt dyttet igang fra banemannskapet. McLaren anket saken men tapte, dette gav Prost tittelen.
^ Damon Hill er sønn til Graham Hill, som ble verdensmester i 1962 og 1968, dette gjør dem til det første far-sønn paret som begge har vunnet førermesterskapet.
^ Michael Schumacher scoret 78 poeng gjennom 1997-sesongen, bare 3 poeng bak Villeneuve. Likevel ble Schumacher diskvalifisert fra mesterskapet, dette førte til at Villeneuve hadde en margin på 39 poeng ned til Heinz-Harald Frentzen med 42 poeng.
^ Kimi Räikkönen vant med 1 poengs margin ned til både Lewis Hamilton and Fernando Alonso.

Sortert etter fører[rediger | rediger kilde]

Michael Schumacher har vunnet førermesterskapet flest ganger

Fører	Totalt	Sesong
Michael Schumacher	7	1994, 1995, 2000–2004
Lewis Hamilton	6	2008, 2014, 2015, 2017, 2018, 2019
Juan Manuel Fangio	5	1951, 1954–1957
Alain Prost	4	1985, 1986, 1989, 1993
Sebastian Vettel	4	2010, 2011, 2012, 2013
Jack Brabham	3	1959, 1960, 1966
Jackie Stewart	3	1969, 1971, 1973
Niki Lauda	3	1975, 1977, 1984
Nelson Piquet	3	1981, 1983, 1987
Ayrton Senna	3	1988, 1990, 1991
Alberto Ascari	2	1952, 1953
Jim Clark	2	1963, 1965
Graham Hill	2	1962, 1968
Emerson Fittipaldi	2	1972, 1974
Mika Häkkinen	2	1998, 1999
Fernando Alonso	2	2005, 2006
Nino Farina	1	1950
Mike Hawthorn	1	1958
Phil Hill	1	1961
John Surtees	1	1964
Denny Hulme	1	1967
Jochen Rindt	1	1970
James Hunt	1	1976
Mario Andretti	1	1978
Jody Scheckter	1	1979
Alan Jones	1	1980
Keke Rosberg	1	1982
Nigel Mansell	1	1992
Damon Hill	1	1996
Jacques Villeneuve	1	1997
Kimi Räikkönen	1	2007
Jenson Button	1	2009
Nico Rosberg	1	2016

Sortert etter nasjonalitet[rediger | rediger kilde]

Land	Førere	Totalt
Storbritannia	10	18
Tyskland	3	12
Brasil	3	8
Argentina	1	5
Østerrike	2	4
Frankrike	1	4
Australia	2	4
Finland	3	4
Italia	2	3
USA	2	2
Spania	1	2
Canada	1	1
New Zealand	1	1
Sør-Afrika	1	1

Sortert etter konstruktør[rediger | rediger kilde]

(Konstruktører i uthevet skrift kjører fortsatt aktivt idag)

Konstruktør	Totalt
Ferrari	15
McLaren	12
Mercedes	8
Williams	7
Lotus	6
Brabham	4
Red Bull	4
Cooper	2
Renault
Benetton
Alfa Romeo
Tyrrell
Maserati
BRM	1
Matra
Brawn

Sortert etter dekkprodusent[rediger | rediger kilde]

Nr	Produsent		Land	Totalt	Sesonger
1	G	Goodyear	USA	24	1966, 1967, 1971, 1973–1978, 1980, 1982, 1985–1997
2	P	Pirelli	Italia	15	1950–1954, 1957, 2011, 2012, 2013, 2014, 2015, 2016, 2017, 2018, 2019
3	B	Bridgestone	Japan	11	1998–2004, 2007-2010
4	D	Dunlop	Storbritannia	8	1959–1965, 1969
5	M	Michelin	Frankrike	6	1979, 1981, 1983, 1984, 2005, 2006
6	F	Firestone	USA	4	1952, 1968, 1970, 1972
7	C	Continental	Tyskland	2	1954, 1955
7	E	Englebert	Belgia	2	1956, 1958

Se også[rediger | rediger kilde]

Liste over vinnere av Konstruktørmesterskapet i Formel 1

[1] Fangio delte seieren i Frankrikes Grand Prix 1951 med Luigi Fagioli.

[2] Fangio konkurrerte med Maserati i Argentina og Belgia Grand Prix, resten av sesongen med Mercedes.

[3] Fangio delte seieren i Argentinas Grand Prix 1956 med Luigi Musso.

[4] Fangio delte 2.-plassen i Monaco og Italia Grand Prix med Peter Collins.

[5] Hill vant mesterskapet under Italias Grand Prix 1961, hvor teamkollega Wolfgang von Trips døde etter en ulykke som skjedde i løpet.

[6] Surtees ble den første personen til å bli verdensmester i motorsykkel og bil, han har vunnet 7 titler i både 350cc og 500cc.

[7] Rindt døde under testingen før Italias Grand Prix 1970, men hans verdensmestertittel ble ikke bekreftet før 2 måneder etterpå. Dette gjør han til Formel 1s første (og eneste) posthume verdensmester.

[8] Andretti ble verdensmester etter at teamkollega Ronnie Peterson døde under operasjon etter hans kollisjon under Italias Grand Prix 1978.

[9] Ayrton Senna vant Japans Grand Prix 1989, men ble diskvalifisert for å ha kuttet en sving etter å ha blitt dyttet igang fra banemannskapet. McLaren anket saken men tapte, dette gav Prost tittelen.

[10] Damon Hill er sønn til Graham Hill, som ble verdensmester i 1962 og 1968, dette gjør dem til det første far-sønn paret som begge har vunnet førermesterskapet.

[11] Michael Schumacher scoret 78 poeng gjennom 1997-sesongen, bare 3 poeng bak Villeneuve. Likevel ble Schumacher diskvalifisert fra mesterskapet, dette førte til at Villeneuve hadde en margin på 39 poeng ned til Heinz-Harald Frentzen med 42 poeng.

[12] Kimi Räikkönen vant med 1 poengs margin ned til både Lewis Hamilton and Fernando Alonso.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]