Rolf Thommessen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Rolf Thommessen
Rolf and Ola Thommessen 1908.jpg
Rolf Thommessen (til venstre) med faren Ola Thommessen (sittende). Foto: Anders Beer Wilse / Galleri Nor
Født22. juli 1879[1][2][3]Rediger på Wikidata
ChristianiaRediger på Wikidata
Død9. sep. 1939[1]Rediger på Wikidata (60 år)
OsloRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Journalist, politiker, kunsthistoriker, redaktørRediger på Wikidata
Embete Stortingsrepresentant (19281930), partileder (19331936)Rediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i OsloRediger på Wikidata
Far Ola ThommessenRediger på Wikidata
Parti Frisinnede VenstreRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Rolf Thommessen (født 22. juli 1879 i Christiania, død 9. desember 1939) var en norsk journalist, redaktør og politiker (FV). Han var redaktør for avisen Tidens Tegn fra 1917 til 1938, og satt på Stortinget for Akershus 1928–1930.

Rolf Thommessen var sønn av Ola Thommessen. Han studerte kunsthistorie blant annet under Lorentz Dietrichson og ved universitetene i Paris og Berlin, og ble dr. philos. i 1908.[4] Han arbeidet som kunstkritiker i Verdens Gang 1901–1910, ved Historisk museum 1908–1910 og var universitetsstipendiat 1909–1910. Han begynte i Tidens Tegn i 1910, ble medredaktør i 1915, og eneredaktør i 1917.

Thommessen hadde en rekke politiske verv for Frisinnede Venstre. Han var partiets formann i 1933, og hadde også jobben som partiets generalsekretær. Han var varaordfører i Bærum 1928–31. Som stortingsmann 1928–1930 satt han i Universitets- og fagskolekomiteen og i Den store budsjettkomiteen.

Da faren sluttet som redaktør i Verdens Gang i 1910 etter en konflikt med styret og i stedet startet Tidens Tegn, avsluttet Rolf Thommessen sin kunsthistorikerkarriere og ble sin fars nærmeste medarbeider som redaksjonssekretær i Tidens Tegn og medredaktør i 1915. Han ble eneredaktør og formann i avisens styre da faren trakk seg i august 1917. På 1920-tallet gjennomgikk Tidens Tegn og Oslo Aftenavis en tabloidisering med mer moderne design og flere bilder. Skribenter som Nils Kjær, Olaf Bull og Gunnar Reiss-Andersen trakk lesere. Thommessen var kjent for raus betaling. Men han var også raus med krefter og oppmerksomhet på ulike politiske prosjekter, der han brukte avisen som talerør for sine egne høyreradikale ideer. Fedrelandslaget overtok avisen, og etter hvert falt opplaget.[5]

Da Fedrelandslaget ble stiftet i 1925, ble Rolf Thommessen en viktig støttespiller både for dem og regjeringen Kolstads politikk i Grønlandssaken og Roald Amundsens polarekspedisjoner. Thommessen var kritisk til partisystemet og talsmann for en samling av alle borgerlige partier mot den revolusjonære trussel fra arbeiderbevegelsen. Slik støttet han Vidkun Quisling, som i starten fikk Tidens Tegn stilt til sin disposisjon for Quisling og hans artikkelserie Russland og vi.[6]

I 1933 da Quisling startet forberedelsene til å stifte Nasjonal Samling, ble han artikkel Retningslinjer - på flere måter det første partiprogram for NS - trykt i Tidens Tegn, og 16. mai 1933 ble artikkelen Nasjonal Samling, regnet som NS' stiftelsesdokument, slått opp på forsiden. Ved stortingsvalget samme år inngikk Thommessens Frisinnede Venstre listesamarbeid med NS. Det kom lite ut av dette, men forholdet til Fedrelandslaget og dyrkelsen av «den sterke mann» førte til synkende opplag utover 1930-tallet. Avisen måtte nyfinansieres av aksjonærer som gjorde sin innflytelse gjeldende. Thommessen solgte til slutt aksjene sine og trakk seg som redaktør i 1938, da Jonas Schanche Jonasen overtok som sjefredaktør. Thommessen bosatte seg på Hisøy ved Arendal og døde der året etter.[7]

Tidens Tegn fortsatte enda en stund i hans ånd, og omtalte den landflyktige kong Haakon som «exkongen». I 1941 hadde avisen helt mistet sitt gode omdømme og stengte. Rolf Thommessens sønnesønn, historikeren Henrik Thommessen, skrev doktoravhandlingen Fra triumf til tragedie om farfarens katastrofale valg som eier og redaktør av den avisen som var Aftenpostens rival om å være landets mest leste.[8] Sønnesønnen forklarer at Rolf Thommessen hverken fulgte med på avisens økonomi eller teknologiske utvikling, og en kostbar modernisering av Akersgata 34, som Tidens Tegn overtok fra VG og som VG 32 år senere gjenoppstod i, betød avisens endelikt i 1941.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Stortinget og statsrådet : 1915-1945. B. 1 : Biografier : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914, side(r) 709[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Rolf_Thommessen[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6w487f1, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Thommessens biografiske data
  5. ^ [1] Ulf Andenæs: «Den beste avisen endte som tragedie», Aftenposten 22. juni 2009
  6. ^ Quisling og veien mot antisemittismen
  7. ^ https://nbl.snl.no/Rolf_Thommessen
  8. ^ [2] Ulf Andenæs: «Den beste avisen endte som tragedie», Aftenposten 22. juni 2009
  9. ^ Mali Hagen Røe: «77-åring med doktorgrad om farfaren», Østerdalen 4. juni 2009

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]