Trygve Swensen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Trygve Swensen
Født15. juli 1881
Melhus
Død24. august 1967 (86 år)
Oslo
Beskjeftigelse Politiker, ingeniør
Parti Frisinnede Venstre, Høyre
Nasjonalitet Norge

Trygve Swensen (født 15. juli 1881 i Melhus, død 24. august 1967 i Oslo) var en norsk skipsingeniør og politiker.

Han var sønn av sogneprest Søren Hagerup Swensen og Astrid Lindeman, bror av provisor Halfdan Swensen, nevø av verftsdirektør Gunder Swensen samt svoger av cellist og rektor Trygve Lindeman.[1][2] Han var gift tre ganger, og fikk tre barn i sitt første ekteskap.[1]

Etter eksamen ved skips- og maskinlinjen ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt i 1901 var han montør for Trondhjems Elektricitetsværk og Sporvei ved Øvre Leirfoss. Videre var Swensen konstruktør, tegner og senere byråsjef ved Akers mekaniske verksted, Trondhjems mekaniske verksted og skipsverft i Danzig, Oldenburg og Helsingfors. I 1918 kom han tilbake til Norge som underdirektør ved Larvik slip & verksted, deretter avdelingsingeniør i Patentstyret 1920–1927 og overingeniør sammesteds 1927–1949. Ved siden av var han lærer og inspektør ved Statens håndverks- og kunstindustriskole og medarbeider i Teknisk Ukeblad. I 1949 ble han ansatt som overingeniør ved Nortraships tekniske avdeling.[1]

Swensen deltok i organisasjonslivet som tillitsvalgt i Den Norske Ingeniørforening, Patentstyrets ingeniørforening og Frisinnede Folkeparti, i sistnevnte som formann i hovedstyret 1937–1939.[1] På dette tidspunktet var partiet i oppløsning, og lot seg ikke skille fra Høyre.[3] Swensen var medlem av Aker herredsstyre 1935–1940 og medlem av formannskapet 1938–1940,[1] valgt på Frisinnede Folkeparti, Høyre og Bondepartiets fellesliste.[4] Han hadde også kommunale verv etter frigjøringen i 1945, da som høyremann.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Tandberg, Elisa (1954). Ingeniørfamilien Swensen fra Vestre Moland. Oslo. s. 44–47. 
  2. ^ Gram, Harald og Steenstrup, Bjørn (red.) (1948). «Lindeman, Trygve Henrik». Hvem er Hvem?. Oslo: Aschehoug. s. 325. 
  3. ^ Furre, Berge (1999). Norsk historie. Industrisamfunnet – frå vokstervisse til framtidstvil. Oslo: Samlaget. s. 92. ISBN 82-521-5549-9. 
  4. ^ Borø, Kr. m.fl. (1958). Aker 1837–1937. Kommunens styre og forvaltning gjennem hundre år. Supplementsbind. Oslo. s. 6.