Merle Haggard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Merle Haggard
MerleHaggardJun09.jpg
Under konsert 13. juni 2009 på Bonnaroo i Manchester i Tennessee.
Født Merle Ronald Haggard
6. april 1937
Oildale, California, USA
Død 6. april 2016 (79 år)
Palo Cedro, California, USA
Yrke Låtskriver, musiker, gitarist, vokalist
Nasjonalitet USA
Utmerkelser Grammy Lifetime Achievement Award
Kallenavn Hag
Sjanger Country, outlaw country, Bakersfield sound
Instrument Gitar, fele
Aktive år 1963–2016
Plateselskap Capitol, MCA, Epic, Curb, ANTI, Vanguard
Nettsted merlehaggard.com[død lenke]
Notable instrument(er)
Merle Haggard Signature Model Fender Telecaster

Merle Ronald Haggard (født 6. april 1937 i Oildale nær Bakersfield i California, død 6. april 2016 i Palo Cedro i California) var en amerikansk countrysanger, gitarist og låtskriver.

Han var en av de sentrale tidlige bidragsyterne i utviklingen av the Bakersfield sound1960-tallet. Nærmest på egen hånd bragte han den elektriske gitaren inn i country. Han ga ut musikkalbum helt frem til 2000-tallet. 38 ganger har sangene hans toppet listene i USA,[trenger referanse] og i 1994 ble han innvalgt i æresgalleriet Country Music Hall of Fame.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn, ungdomstid[rediger | rediger kilde]

Merle Haggard bodde først med sine foreldre og to søsken i en ombygf godsvogn i Oildale. Faren hans arbeidet for Atchison, Topeka and Santa Fe Railway og hadde en regelmessig inntekt. Til rett før Merles fødselen hadde familien bodd i Oklahoma. I 1930-årene var mange bønner der hardt rammet av den store depresjonen og av støvstormene under den såkalte Dust Bowl. Da så også famuiliens låve brant ned, bestemte de seg som så mange andre å dra avsted til California og søke arbeid i landsbuket der.

Da Merle Haggard var ni år gammel, døde faren. Moren arbeidet for å livnære familien, og Merle fikk bo hos slekninger. Da han hav ti år stakk han av for første gang. Han tok seg på et nordgående godstog. Dom tolvåring lærte han seg å spille gitar. Han begynte med å ta etter stykker av Bob Wills og Hank Williams. Senere lot han seg begeistre av Lefty Frizzells musikk. I flere år s pilte han nesten utelukkende Frizells sanger og begynte å ta til seg hans musikkstil.

Sine første betalte opptredende hadde han i 1951 i Modesto. Sammen med en venn spilte han for fem dollar kvelden. Under disse årene kom Haggard regelmessig i konflikt med loven og ble flere ganger satt i ungdomsfengsler og forbedringsanstalter. Innimellom slo hans seg frem med strøjobber. Han var blant annet kokk og lastebilsjåfør, og spilte musikk. I 1953 gav hans idol Lefty Frizzell en konsert i Bakersfield. Merle fikk sjansen til å i forkant fremføre noen sanger for ham. Frizell ble så imponert at han den kvelden fikk opptre sammen med ham.

Voksenalder, musiker[rediger | rediger kilde]

Som 19-åring ble han dømt til 15 år i fengsel for biltyveri og bevæpnet ran. Han slapp med tre år, som han satt i San Quentin State Prison. Det var en Johnny Cash-konsert der i 1958 som fikk Merle til å delta i fengselsbandet.

Blant hans kjente sanger er «The Legend of Bonnie and Clyde», «Mama Tried» (begge 1968), «Okie from Muskogee» og «Hungry Eyes» fra 1969. Han hadde hele 24 1.plasser på Billboards Hot Country Songs-liste mellom 1966 og 1976. Haggards storhedsperiode var de tidlige og midtre 1970-årene, da han hadde listetopper som «Someday We'll Look Back», «Carolyn», «Grandma Harp», «Always Wanting You», og «The Roots of My Raising».

Han fortsatte med å optre og utgi plater over de neste årtine. I 1984 vant han en Grammy for Best Male Country Vocal Performance.

Merle Haggard døde på sin 79. bursdag, 6. april 2016 av lungebetennelse.[1]

Seinere i 2016 sto det i media at «hans støtte var forbeholdt arbeidere, innsatte og utfordrerne til» etablissementet.[2]

I 1994 kuraterte Tom Russell og Dave Alvin et hyllest-album,Tulare Dust med sanger komponert av Haggard.[3]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Country Music Legend Merle Haggard dies at 79». 23ABC News (en-US). Besøkt 6. april 2016. 
  2. ^ Tom Skjeklesæther (11. april 2016). «Merle, 1937-2016». Klassekampen Musikkmagasinet, s. 2
  3. ^ Tom Skjeklesæther (11. april 2016). «Merle, 1937-2016». Klassekampen Musikkmagasinet, s. 2

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]