Merle Haggard
| Merle Haggard | |||
|---|---|---|---|
 Under konsert 13. juni 2009 på Bonnaroo i Manchester i Tennessee. | |||
| Født | Merle Ronald Haggard 6. april 1937[1][2][3][4]  Oildale, California, USA | ||
| Død | 6. april 2016[1][4][5][6] (79 år) Palo Cedro, California, USA | ||
| Ektefelle | Bonnie Owens |
||
| Beskjeftigelse | Låtskriver, musiker, gitarist, vokalist | ||
| Parti | Det demokratiske parti |
||
| Nasjonalitet | USA |
||
| Utmerkelser | Grammy Lifetime Achievement Award (2006), California Hall of Fame (2010), Kennedy Center Honors |
||
| Musikalsk karriere | |||
| Kallenavn | Hag | ||
| Sjanger | Country, outlaw country, Bakersfield sound | ||
| Instrument | Gitar, fele | ||
| Aktive år | 1963–2016 | ||
| Plateselskap | Capitol, MCA, Epic, Curb, ANTI, Vanguard | ||
| Nettsted | merlehaggard.com | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Notable instrument(er) | |||
| Merle Haggard Signature Model Fender Telecaster | |||
Merle Ronald Haggard (født 6. april 1937 i Oildale nær Bakersfield i California, død 6. april 2016 i Palo Cedro i California) var en amerikansk countrysanger, gitarist og låtskriver.
Han var en av de sentrale tidlige bidragsyterne i utviklingen av the Bakersfield sound i 1960-årene. Nærmest på egen hånd bragte han den elektriske gitaren inn i country[trenger referanse]. Han ga ut musikkalbum helt frem til 2000-årene. 38 ganger har sangene hans toppet listene i USA,[trenger referanse] og i 1994 ble han innvalgt i æresgalleriet Country Music Hall of Fame. Merle Haggard blir av det musiklaske tidsskriftet Rolling Stone kåret til «den største countrymusikeren gjennom alle tider».[7]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn, ungdomstid[rediger | rediger kilde]
Merle Haggard bodde først med sine foreldre og to søsken i en ombygd godsvogn i Oildale. Faren hans arbeidet for Atchison, Topeka and Santa Fe Railway og hadde en regelmessig inntekt. Til rett før Merles fødsel hadde familien bodd i Oklahoma. I 1930-årene var mange bønder der hardt rammet av den store depresjonen og av støvstormene under Dust Bowl. Da så også familiens låve brant ned, bestemte de seg som så mange andre å dra avsted til California og søke arbeid i landbruket der.
Da Merle Haggard var ni år gammel, døde faren. Moren arbeidet for å livnære familien, og Merle fikk bo hos slektninger. Da han var ti år, stakk han av for første gang. Han tok seg på et nordgående godstog. Som tolvåring lærte han seg å spille gitar. Han begynte med å ta etter stykker av Bob Wills og Hank Williams. Senere lot han seg begeistre av Lefty Frizzells musikk. I flere år spilte han nesten utelukkende Frizells sanger og begynte å ta til seg hans musikkstil.
Sine første betalte opptreden hadde han i 1951 i Modesto. Sammen med en venn spilte han for fem dollar kvelden. Under disse årene kom Haggard regelmessig i konflikt med loven og ble flere ganger satt i ungdomsfengsler og forbedringsanstalter. Innimellom slo hans seg frem med strøjobber. Han var blant annet kokk og lastebilsjåfør, og spilte musikk. I 1953 gav hans idol Lefty Frizzell en konsert i Bakersfield. Merle fikk sjansen til å i forkant fremføre noen sanger for ham. Frizell ble så imponert at Haggard den kvelden fikk opptre sammen med ham.
Voksenalder, musiker[rediger | rediger kilde]
Som 19-åring ble han dømt til 15 år i fengsel for biltyveri og bevæpnet ran. Han slapp med tre år, som han sonet i San Quentin State Prison. Det var en Johnny Cash-konsert der i 1958[8] som fikk Merle til å delta i fengselsbandet. I 1960 ble han løslatt på prøve.
Etter prøveløslatelsen holdt Haggard seg til lovlig virksomhet, med et voksende ry som musiker. Blant hans kjente sanger er «The Legend of Bonnie and Clyde», «Mama Tried» (begge 1968), «Okie from Muskogee» og «Hungry Eyes» fra 1969. Han hadde hele 24 1.-plasser på Billboards Hot Country Songs-liste mellom 1966 og 1976. Haggards storhedsperiode var de tidlige og midtre 1970-årene, da han hadde listetopper som «Someday We'll Look Back», «Carolyn», «Grandma Harp», «Always Wanting You», og «The Roots of My Raising».
Han fortsatte med å opptre og utgi plater over de neste årtier. I 1984 vant han en Grammy for Best Male Country Vocal Performance.
Merle Haggard døde på sin 79. bursdag, 6. april 2016 av lungebetennelse.[9]
Seinere i 2016 sto det i media at «hans støtte var forbeholdt arbeidere, innsatte og utfordrerne til» etablissementet.[10]
I 1994 kuraterte Tom Russell og Dave Alvin et hyllest-album,Tulare Dust, med sanger komponert av Haggard.[10]
Diskografi[rediger | rediger kilde]
- Working in Tennessee (2012)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Merle-Haggard, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014
- ^ GeneaStar, GeneaStar person ID haggardm
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 13894881t
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Merle_Haggard
- ^ www.theguardian.com, besøkt 25. november 2019
- ^ David Browne, Jon Dolan, Jon Freeman, Chris Parton, Jonathan Bernstein, Stephen L. Betts, Andrew Leahey, Joseph Hudak, Kory Grow, Marissa R. Moss, Maura Johnston, Joe Levy, Will Hermes, David Cantwell (2017) 100 Greatest Country Artists of All Time. Rolling Stone, June 15, 2017. Besøkt 2017-08-13
- ^ https://www.history.com/this-day-in-history/inmate-merle-haggard-hears-johnny-cash-play-san-quentin-state-prison
- ^ «Country Music Legend Merle Haggard dies at 79». 23ABC News (engelsk). Arkivert fra originalen 6. april 2016. Besøkt 6. april 2016.
- ^ a b Tom Skjeklesæther (2016). Merle, 1937-2016. Musikkmagasinet - Klassekampen, 11. april 2016, s. 2
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Merle Haggard – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Merle Haggard på Internet Movie Database
- (sv) Merle Haggard i Svensk Filmdatabas
- (da) Merle Haggard på Scope
- (en) Merle Haggard på AllMovie
- (en) Merle Haggard på Discogs
- (en) Merle Haggard på Spotify
- (en) Merle Haggard på Songkick
- (en) Merle Haggard på AllMusic
- Merle Haggard på Twitter
- Merle Haggard på Facebook
- Merle Haggard på Myspace
|