Emmanuelle Charpentier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Emmanuelle Charpentier
Emmanuelle Charpentier.jpg
Født11. desember 1968[1][2]Rediger på Wikidata (51 år)
Juvisy-sur-OrgeRediger på Wikidata
Utdannet ved Université Pierre-et-Marie-Curie (–1995)[3], Institut Pasteur (–1995)[3]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Mikrobiolog, biokjemiker, universitetslærer, genetiker, immunologRediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
Medlem av Det franske vitenskapsakademiet, Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina, Det østerrikske vitenskapsakademiet, Kungliga Vetenskapsakademien, National Academy of Sciences (2017–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i kjemi
2020

Emmanuelle Marie Charpentier (født 11. desember 1968 i Juvisy-sur-Orge i departementet Essonne i Frankrike) er en fransk mikrobiolog og biokjemiker. Charpentiers forskning har bidratt til store gjennombrudd innen genmanipulasjon, og hun har blitt tildelt flere internasjonale priser for for dette arbeidet.

Charpentier har jobbet med å utvikle CRISPR-teknologien, som kan brukes til å forandre genmateriale ned til molekylnivå. Denne teknologien har blitt kalt genredigering, siden den er mer direkte inngripende i DNA-materialet enn andre former for genmanipulasjon.[4] Hun har siden 2013 hovedsakelig arbeidet for institusjoner i Tyskland, deriblant Medizinische Hochschule Hannover (2013–2015) og Max-Planck-Gesellschaft (2015–).[5]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Charpentiers far var ansvarlig for grøntområder og moren arbeidet ved hjembyens sykehus. Emmanuelle var en av tre døtre.[6]

Hun studerte biokjemi, mikrobiologi og genetikk ved Université Pierre-et-Marie-Curie i Paris,og tok doktorgrad i 1995 med forskning hun hadde bedrevet ved Pasteurinstituttet.[trenger referanse]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Etter disputasen virket hun ved flere universiteter og sykehus i USA, blant andre Rockefeller University og det New York University-tilknyttede Langone Medical Centers Skirball Institute of Biomolecular Medicine (begge i New York) og St Jude Children's Research Hospital i Memphis i Tennessee.[trenger referanse]

I 2002 vendte hun tilbake til Europa, til Max F. Perutz Laboratories ved Universität Wien, og ved Medizinische Universität Wien. I Wien dannet hun sin egen forskergruppe og ble dosent i mikrobiologi i 2006.[trenger referanse]

Hun ble rekruttert til Umeå universitet, der hun fra 2008 ledet en selvstendig forskergruppe ved The Laboratory for Molecular Infection Medicine Sweden (MIMS). I årene 2014–2017 var hun gjesteprofessor ved Umeå Centre for Microbial Research (UCMR).

Fra 2013 til 2015 var Charpentier professor ved Medizinische Hochschule Hannover i Tyskland, der hun i 2014 ble utsett til Alexander von Humboldt-professor.[7] Hun var samtidig leder for forskningsavdelingen Regulation in Infection Biology ved Helmholtz-Zentrum für Infektionsforschung i Braunschweig.

Fra 1. oktober 2015 var hun vitenskapelig medlem i det tyske Max-Planck-Gesellschaft og leder for en forskningsavdeling ved Max-Planck-Institut für Infektionsbiologie i Berlin.[8] I 2016 ble hun assosiert æresprofessor ved Humboldt-Universität zu Berlin.[trenger referanse] Fra 2018 har hun ledet Max Planck Unit for the Science of Pathogens, som hun selv grunnla.[9]

Forskning[rediger | rediger kilde]

Charpentier er en ledende forsker på regulering av mekanismer som styrer infeksjonsprosesser og immunitet av sykdomsfremkallende bakterier.[trenger referanse] Hennes forskning fokuserer på molekylærbiologisk forskning om infeksjonssykdommer og genregulering med hjelp av (bakteriell) ribonukleinsyre (RNA). Charpentier forsker på patogene bakteriers evne til å forsvare seg mot fremmende DNA som invaderer bakteriecellen for eksempel gjennom bakteriofagers aktivitet.[trenger referanse] Det var i sin tid som gruppeleder ved MIMS i Umeå som Charpentier – delvis i et forskningssamarbeid med Jennifer Doudna ved University of California i Berkeley i USA – oppdaget mekanismene bakom CRISPR/Cas9-systemet[10], noe som førte til utviklingen av et verktøy – ofte kalt en «genteknisk saks»[11] – som gir forskere mulighet til å redigere og endre organismers DNA.

I april 2016 publiserte Charpentier med fire kolleger ved Max Planck-instittutet – hvorav to, Anaïs Le Rhun og Ines Fonfara, også var tilknyttet MIMS i Umeå – nye oppdagelser om et annet enzym, Cpf1, som kan editere arvemasse både i DNA og RNA uten hjelp av andre enzymer.[12][13]

Donasjoner og priser[rediger | rediger kilde]

En ny donasjon fra Kempestiftelserna og Knut och Alice Wallenbergs Stiftelse gjorde det mulig for Umeå universitet å tildele Emmanuelle Charpenter EC Jubileumspris 2015 som gjennom The MIMS Excellence by Choice Programme gav henne mulighet til å tilby flere unge forskere plass som postdoktorer i forskergrupper innen MIMS.[14]

Hun ble i 2018 sammen med Jennifer Doudna og Virginijus Šikšnys tildelt Kavliprisen i nanovitenskap.[15] I 2020 ble hun sammen med Jennifer Doudna tildelt Nobelprisen i kjemi.[16]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://www.mpg.de/9343753/infektionsbiologie-charpentier
  2. ^ http://www.ambafrance-es.org/Emmanuelle-Charpentier-Prix-Princesse-des-Asturies-de-la-Recherche-scientifique
  3. ^ a b https://www.emmanuelle-charpentier-pr.org/short-cv/
  4. ^ Tarjem, Ida (7. august 2018). «GEN-redigering krever LOV-redigering». Apollon (norsk). Universitetet i Oslo. Besøkt 19. november 2018. 
  5. ^ «Prof. Emmanuelle Charpentier, Ph.D.». www.mpg.de (tysk). Besøkt 8. oktober 2020. 
  6. ^ «Emmanuelle Charpentier: une existence dédiée à la science». letemps.ch (fransk). 21. april 2015. 
  7. ^ «Alexander von Humboldt-Foundation - AHP Award Winners 2014». www.humboldt-foundation.de. Besøkt 3. oktober 2015. 
  8. ^ «Emmanuelle Charpentier to become a Director at the Max Planck Institute for Infection Biology in Berlin». Max-Planck-Gesellschaft. 23. juli 2015. Besøkt 10. august 2015. 
  9. ^ «CRISPR discoverer gets own research institute». Besøkt 30. september 2019. 
  10. ^ CRISPR Therapeutics, About us Arkivert 6. august 2015 hos Wayback Machine. Läst 2015-04-09
  11. ^ Östman, Annika (5. februar 2015). «Knivskarp teknik förändrar gener». Sveriges Radio – Vetandets värld. Besøkt 14. august 2015. 
  12. ^ «Cpf1: CRISPR-enzyme scissors cutting both RNA and DNA». Max Planck Institute for Infection Biology. 20. april 2016. Arkivert fra originalen 17. juni 2016. Besøkt 27. april 2016. 
  13. ^ «The CRISPR-associated DNA-cleaving enzyme Cpf1 also processes precursor CRISPR RNA». Nature. 20. april 2016. Besøkt 27. april 2016. 
  14. ^ Grundström Mitz, Mattias (24. juni 2015). «Umeå universitets EC Jubileumspris 2015». Umeå universitet. Arkivert fra originalen 29. juni 2015. Besøkt 10. august 2015. 
  15. ^ Bratlie, Sigrid (31. mai 2018). «CRISPR-forskere får Kavliprisen i nanovitenskap». Bioteknologirådet. 
  16. ^ «Nobelprisen i kjemi 2020» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 7. oktober 2020.