Emmanuelle Charpentier
| Emmanuelle Charpentier | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. des. 1968[1][2][3] (54 år)Juvisy-sur-Orge | ||
| Beskjeftigelse | 6 oppføringer
|
||
| Utdannet ved | Université Pierre-et-Marie-Curie (–1995)[5], Institut Pasteur (–1995)[5] |
||
| Nasjonalitet | Frankrike |
||
| Medlem av | |||
| Utmerkelser |
|
||
|
| Nobelprisen i kjemi 2020 |
Emmanuelle Marie Charpentier (født 11. desember 1968 i Juvisy-sur-Orge i departementet Essonne i Frankrike) er en fransk mikrobiolog og biokjemiker. Charpentiers forskning har bidratt til store gjennombrudd innen genmanipulasjon, og hun har blitt tildelt flere internasjonale priser for for dette arbeidet.
Charpentier har jobbet med å utvikle CRISPR-teknologien, som kan brukes til å forandre genmateriale ned til molekylnivå. Denne teknologien har blitt kalt genredigering, siden den er mer direkte inngripende i DNA-materialet enn andre former for genmanipulasjon.[6] Hun har siden 2013 hovedsakelig arbeidet for institusjoner i Tyskland, deriblant Medizinische Hochschule Hannover (2013–2015) og Max-Planck-Gesellschaft (2015–).[7]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Charpentiers far var ansvarlig for grøntområder og moren arbeidet ved hjembyens sykehus. Emmanuelle var en av tre døtre.[8]
Hun studerte biokjemi, mikrobiologi og genetikk ved Université Pierre-et-Marie-Curie i Paris, og tok doktorgrad i 1995 med forskning hun hadde bedrevet ved Pasteurinstituttet.[trenger referanse]
Karriere[rediger | rediger kilde]
Etter disputasen virket hun ved flere universiteter og sykehus i USA, blant andre Rockefeller University og det New York University-tilknyttede Langone Medical Centers Skirball Institute of Biomolecular Medicine (begge i New York) og St Jude Children's Research Hospital i Memphis i Tennessee.[trenger referanse]
I 2002 vendte hun tilbake til Europa, til Max F. Perutz Laboratories ved Universität Wien, og ved Medizinische Universität Wien. I Wien dannet hun sin egen forskergruppe og ble dosent i mikrobiologi i 2006.[trenger referanse]
Hun ble rekruttert til Umeå universitet, der hun fra 2008 ledet en selvstendig forskergruppe ved The Laboratory for Molecular Infection Medicine Sweden (MIMS). I årene 2014–2017 var hun gjesteprofessor ved Umeå Centre for Microbial Research (UCMR).
Fra 2013 til 2015 var Charpentier professor ved Medizinische Hochschule Hannover i Tyskland, der hun i 2014 ble utsett til Alexander von Humboldt-professor.[9] Hun var samtidig leder for forskningsavdelingen Regulation in Infection Biology ved Helmholtz-Zentrum für Infektionsforschung i Braunschweig.
Fra 1. oktober 2015 var hun vitenskapelig medlem i det tyske Max-Planck-Gesellschaft og leder for en forskningsavdeling ved Max-Planck-Institut für Infektionsbiologie i Berlin.[10] I 2016 ble hun assosiert æresprofessor ved Humboldt-Universität zu Berlin.[trenger referanse] Fra 2018 har hun ledet Max Planck Unit for the Science of Pathogens, som hun selv grunnla.[11]
Forskning[rediger | rediger kilde]
Charpentier er en ledende forsker på regulering av mekanismer som styrer infeksjonsprosesser og immunitet av sykdomsfremkallende bakterier.[trenger referanse] Hennes forskning fokuserer på molekylærbiologisk forskning om infeksjonssykdommer og genregulering med hjelp av (bakteriell) ribonukleinsyre (RNA). Charpentier forsker på patogene bakteriers evne til å forsvare seg mot fremmende DNA som invaderer bakteriecellen for eksempel gjennom bakteriofagers aktivitet.[trenger referanse] Det var i sin tid som gruppeleder ved MIMS i Umeå som Charpentier – delvis i et forskningssamarbeid med Jennifer Doudna ved University of California i Berkeley i USA – oppdaget mekanismene bakom CRISPR/Cas9-systemet[12], noe som førte til utviklingen av et verktøy – ofte kalt en «genteknisk saks»[13] – som gir forskere mulighet til å redigere og endre organismers DNA.
I april 2016 publiserte Charpentier med fire kolleger ved Max Planck-instittutet – hvorav to, Anaïs Le Rhun og Ines Fonfara, også var tilknyttet MIMS i Umeå – nye oppdagelser om et annet enzym, Cpf1, som kan redigere arvemasse både i DNA og RNA uten hjelp av andre enzymer.[14][15]
Donasjoner og priser[rediger | rediger kilde]
En ny donasjon fra Kempestiftelserna og Knut och Alice Wallenbergs Stiftelse gjorde det mulig for Umeå universitet å tildele Emmanuelle Charpenter EC Jubileumspris 2015 som gjennom The MIMS Excellence by Choice Programme gav henne mulighet til å tilby flere unge forskere plass som postdoktorer i forskergrupper innen MIMS.[16]
Hun ble i 2018 sammen med Jennifer Doudna og Virginijus Šikšnys tildelt Kavliprisen i nanovitenskap.[17] I 2020 ble hun sammen med Jennifer Doudna tildelt Nobelprisen i kjemi.[18]
Charpentier ble i 2021 utnevnt til kommandør av Æreslegionen.[19]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ www.mpg.de[Hentet fra Wikidata]
- ^ Genealogics, genealogics.org person ID I00726135[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ambafrance-es.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ntk20201096835, besøkt 19. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.emmanuelle-charpentier-pr.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tarjem, Ida (7. august 2018). «GEN-redigering krever LOV-redigering». Apollon (norsk). Universitetet i Oslo. Besøkt 19. november 2018.
- ^ «Prof. Emmanuelle Charpentier, Ph.D.». www.mpg.de (tysk). Besøkt 8. oktober 2020.
- ^ «Emmanuelle Charpentier: une existence dédiée à la science». letemps.ch (fransk). 21. april 2015. Besøkt 22. november 2019.
- ^ «Alexander von Humboldt-Foundation - AHP Award Winners 2014». www.humboldt-foundation.de. Arkivert fra originalen . Besøkt 3. oktober 2015.
- ^ «Emmanuelle Charpentier to become a Director at the Max Planck Institute for Infection Biology in Berlin». Max-Planck-Gesellschaft. 23. juli 2015. Besøkt 10. august 2015.
- ^ «CRISPR discoverer gets own research institute». Besøkt 30. september 2019.
- ^ CRISPR Therapeutics, About us Arkivert 6. august 2015 hos Wayback Machine. Läst 2015-04-09
- ^ Östman, Annika (5. februar 2015). «Knivskarp teknik förändrar gener». Sveriges Radio – Vetandets värld. Besøkt 14. august 2015.
- ^ «Cpf1: CRISPR-enzyme scissors cutting both RNA and DNA». Max Planck Institute for Infection Biology. 20. april 2016. Arkivert fra originalen 17. juni 2016. Besøkt 27. april 2016.
- ^ «The CRISPR-associated DNA-cleaving enzyme Cpf1 also processes precursor CRISPR RNA». Nature. 20. april 2016. Besøkt 27. april 2016.
- ^ Grundström Mitz, Mattias (24. juni 2015). «Umeå universitets EC Jubileumspris 2015». Umeå universitet. Arkivert fra originalen 29. juni 2015. Besøkt 10. august 2015.
- ^ Bratlie, Sigrid (31. mai 2018). «CRISPR-forskere får Kavliprisen i nanovitenskap». Bioteknologirådet.
- ^ «Nobelprisen i kjemi 2020» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 7. oktober 2020.
- ^ Edition spéciale du Journal officiel de la République française - Promotion et nomination dans l’ordre national de la Légion d’honneur et dans l’ordre national du Mérite , Journal officiel de la République française, 1. januar 2021, s. 3.