Emmanuelle Charpentier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Emmanuelle Charpentier
Emmanuelle Charpentier.jpg
Født11. des. 1968[1][2][3]Rediger på Wikidata (52 år)
Juvisy-sur-OrgeRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Mikrobiolog, biokjemiker, universitetslærer, genetiker, immunologRediger på Wikidata
Utdannet ved Université Pierre-et-Marie-Curie (–1995)[4], Institut Pasteur (–1995)[4]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
Medlem av
Utmerkelser

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i kjemi
2020

Emmanuelle Marie Charpentier (født 11. desember 1968 i Juvisy-sur-Orge i departementet Essonne i Frankrike) er en fransk mikrobiolog og biokjemiker. Charpentiers forskning har bidratt til store gjennombrudd innen genmanipulasjon, og hun har blitt tildelt flere internasjonale priser for for dette arbeidet.

Charpentier har jobbet med å utvikle CRISPR-teknologien, som kan brukes til å forandre genmateriale ned til molekylnivå. Denne teknologien har blitt kalt genredigering, siden den er mer direkte inngripende i DNA-materialet enn andre former for genmanipulasjon.[5] Hun har siden 2013 hovedsakelig arbeidet for institusjoner i Tyskland, deriblant Medizinische Hochschule Hannover (2013–2015) og Max-Planck-Gesellschaft (2015–).[6]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Charpentiers far var ansvarlig for grøntområder og moren arbeidet ved hjembyens sykehus. Emmanuelle var en av tre døtre.[7]

Hun studerte biokjemi, mikrobiologi og genetikk ved Université Pierre-et-Marie-Curie i Paris, og tok doktorgrad i 1995 med forskning hun hadde bedrevet ved Pasteurinstituttet.[trenger referanse]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Etter disputasen virket hun ved flere universiteter og sykehus i USA, blant andre Rockefeller University og det New York University-tilknyttede Langone Medical Centers Skirball Institute of Biomolecular Medicine (begge i New York) og St Jude Children's Research Hospital i Memphis i Tennessee.[trenger referanse]

I 2002 vendte hun tilbake til Europa, til Max F. Perutz Laboratories ved Universität Wien, og ved Medizinische Universität Wien. I Wien dannet hun sin egen forskergruppe og ble dosent i mikrobiologi i 2006.[trenger referanse]

Hun ble rekruttert til Umeå universitet, der hun fra 2008 ledet en selvstendig forskergruppe ved The Laboratory for Molecular Infection Medicine Sweden (MIMS). I årene 2014–2017 var hun gjesteprofessor ved Umeå Centre for Microbial Research (UCMR).

Fra 2013 til 2015 var Charpentier professor ved Medizinische Hochschule Hannover i Tyskland, der hun i 2014 ble utsett til Alexander von Humboldt-professor.[8] Hun var samtidig leder for forskningsavdelingen Regulation in Infection Biology ved Helmholtz-Zentrum für Infektionsforschung i Braunschweig.

Fra 1. oktober 2015 var hun vitenskapelig medlem i det tyske Max-Planck-Gesellschaft og leder for en forskningsavdeling ved Max-Planck-Institut für Infektionsbiologie i Berlin.[9] I 2016 ble hun assosiert æresprofessor ved Humboldt-Universität zu Berlin.[trenger referanse] Fra 2018 har hun ledet Max Planck Unit for the Science of Pathogens, som hun selv grunnla.[10]

Forskning[rediger | rediger kilde]

Charpentier er en ledende forsker på regulering av mekanismer som styrer infeksjonsprosesser og immunitet av sykdomsfremkallende bakterier.[trenger referanse] Hennes forskning fokuserer på molekylærbiologisk forskning om infeksjonssykdommer og genregulering med hjelp av (bakteriell) ribonukleinsyre (RNA). Charpentier forsker på patogene bakteriers evne til å forsvare seg mot fremmende DNA som invaderer bakteriecellen for eksempel gjennom bakteriofagers aktivitet.[trenger referanse] Det var i sin tid som gruppeleder ved MIMS i Umeå som Charpentier – delvis i et forskningssamarbeid med Jennifer Doudna ved University of California i Berkeley i USA – oppdaget mekanismene bakom CRISPR/Cas9-systemet[11], noe som førte til utviklingen av et verktøy – ofte kalt en «genteknisk saks»[12] – som gir forskere mulighet til å redigere og endre organismers DNA.

I april 2016 publiserte Charpentier med fire kolleger ved Max Planck-instittutet – hvorav to, Anaïs Le Rhun og Ines Fonfara, også var tilknyttet MIMS i Umeå – nye oppdagelser om et annet enzym, Cpf1, som kan redigere arvemasse både i DNA og RNA uten hjelp av andre enzymer.[13][14]

Donasjoner og priser[rediger | rediger kilde]

En ny donasjon fra Kempestiftelserna og Knut och Alice Wallenbergs Stiftelse gjorde det mulig for Umeå universitet å tildele Emmanuelle Charpenter EC Jubileumspris 2015 som gjennom The MIMS Excellence by Choice Programme gav henne mulighet til å tilby flere unge forskere plass som postdoktorer i forskergrupper innen MIMS.[15]

Hun ble i 2018 sammen med Jennifer Doudna og Virginijus Šikšnys tildelt Kavliprisen i nanovitenskap.[16] I 2020 ble hun sammen med Jennifer Doudna tildelt Nobelprisen i kjemi.[17]

Charpentier ble i 2021 utnevnt til kommandør av Æreslegionen.[18]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.mpg.de[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Genealogics, genealogics.org person ID I00726135[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.ambafrance-es.org[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b www.emmanuelle-charpentier-pr.org[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Tarjem, Ida (7. august 2018). «GEN-redigering krever LOV-redigering». Apollon (norsk). Universitetet i Oslo. Besøkt 19. november 2018. 
  6. ^ «Prof. Emmanuelle Charpentier, Ph.D.». www.mpg.de (tysk). Besøkt 8. oktober 2020. 
  7. ^ «Emmanuelle Charpentier: une existence dédiée à la science». letemps.ch (fransk). 21. april 2015. Besøkt 22. november 2019. 
  8. ^ «Alexander von Humboldt-Foundation - AHP Award Winners 2014». www.humboldt-foundation.de. Arkivert fra originalen . Besøkt 3. oktober 2015. 
  9. ^ «Emmanuelle Charpentier to become a Director at the Max Planck Institute for Infection Biology in Berlin». Max-Planck-Gesellschaft. 23. juli 2015. Besøkt 10. august 2015. 
  10. ^ «CRISPR discoverer gets own research institute». Besøkt 30. september 2019. 
  11. ^ CRISPR Therapeutics, About us Arkivert 6. august 2015 hos Wayback Machine. Läst 2015-04-09
  12. ^ Östman, Annika (5. februar 2015). «Knivskarp teknik förändrar gener». Sveriges Radio – Vetandets värld. Besøkt 14. august 2015. 
  13. ^ «Cpf1: CRISPR-enzyme scissors cutting both RNA and DNA». Max Planck Institute for Infection Biology. 20. april 2016. Arkivert fra originalen 17. juni 2016. Besøkt 27. april 2016. 
  14. ^ «The CRISPR-associated DNA-cleaving enzyme Cpf1 also processes precursor CRISPR RNA». Nature. 20. april 2016. Besøkt 27. april 2016. 
  15. ^ Grundström Mitz, Mattias (24. juni 2015). «Umeå universitets EC Jubileumspris 2015». Umeå universitet. Arkivert fra originalen 29. juni 2015. Besøkt 10. august 2015. 
  16. ^ Bratlie, Sigrid (31. mai 2018). «CRISPR-forskere får Kavliprisen i nanovitenskap». Bioteknologirådet. 
  17. ^ «Nobelprisen i kjemi 2020» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 7. oktober 2020. 
  18. ^ Edition spéciale du Journal officiel de la République française - Promotion et nomination dans l’ordre national de la Légion d’honneur et dans l’ordre national du Mérite , Journal officiel de la République française, 1. januar 2021, s. 3.