Thomas Steitz
| Thomas Steitz | |||
|---|---|---|---|
 Thomas Arthur Steitz under pressekonferansen i 2009 | |||
| Født | 23. august 1940 Milwaukee | ||
| Død | 9. oktober 2018 (78 år) Branford (Connecticut) | ||
| Ektefelle | Joan A. Steitz | ||
| Utdannet ved | Harvard University, Lawrence University, Wauwatosa East High School | ||
| Doktorgradsveileder | William Nunn Lipscomb jr. (1966) | ||
| Beskjeftigelse | 6 oppføringer
Biokjemiker, molekylærbiolog, universitetslærer, kjemiker, krystallograf, biofysiker
|
||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Medlem av | Royal Society (2011), National Academy of Sciences, American Academy of Arts and Sciences, American Association for the Advancement of Science | ||
| Utmerkelse | 9 oppføringer
Nobelprisen i kjemi (2009), Keio-prisen i medisin (2006), Gairdner Foundation International-prisen (2007), Pfizer Award in Enzyme Chemistry (1980), Rosenstiel-prisen (2000), Sir Hans Krebs-medaljen (2000), Sterling Professor, Honorary Doctorate of University of Buenos Aires, Foreign Member of the Royal Society
|
||
| Institusjoner | Yale University | ||
| Fagfelt | krystallografi | ||
|
| Nobelprisen i kjemi 2009 |
Thomas Arthur Steitz (født 23. august 1940 i Milwaukee i USA, død 9. oktober 2018 i Branford i Connecticut[1][2]) var en amerikansk biokjemiker og professor ved Yale University. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 2009 sammen med landsmannen Venkatraman Ramakrishnan og israeleren Ada Yonath, for studier av ribosomens struktur og funksjon.[3]
Biografi[rediger | rediger kilde]
Steitz tok B.A. i kjemi i 1962 ved Lawrence University i Appleton i Wisconsin.[trenger referanse] Han promoverte til doktorgraden i 1966 ved Harvard University for William Lipscomb.[trenger referanse]
Etter et postdoktoropphold ved det britiske MRC i Cambridge virket han fra 1970 ved Yale University i New Haven i Connecticut. Der forsket og underviste han som Sterling professor for molekylær biofysikk og biokjemi og dessuten som HHMI Investigator ved Howard Hughes Medical Institute.[trenger referanse]
Steitz offentliggjorde i 1998 den første krystallstruktur innen ribosomenes store underenhet.[4]
Steitz var gift med Joan A. Steitz, en annen ledende biokjemiker og professor ved Yale University.
Publikasjoner i utvalg[rediger | rediger kilde]
- Yin, Y.W. og Steitz, T.A. Structural basis for the transition from initiation to elongation transcription in T7 RNA polymerase. Science 298, 1387-1395 (2002)
- Schmeing, T.M., Huang, K.S., Strobel, S.A. og Steitz, T.A. An induced-fit mechanism to promote peptide bond formation and exclude hydrolysis of peptidyl-tRNA. Nature 438, 520-524 (2005)
- Tu, D., Blaha, G., Moore, P.B. og Steitz, T.A. Structures of MLSBK antibiotics bound to mutated large ribosomal subunits provide a structural explanation for resistance. Cell 121, 257-270 (2005)
- Li, W., Kamtekar, S., Xiong, Y., Sarkis, G.J., Grindley, N.D.F. og Steitz, T.A. Structure of a synaptic γδ resolvase tetramer covalently linked to two cleaved DNAs. Science 309, 1210-1215 (2005)
- Bailey, S., Wing, R.A. og Steitz, T.A. The structure of T. aquaticus DNA polymerase III is distinct from eukaryotic replicative DNA polymerases. Cell, (2006)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Thomas A. Steitz, 78, Dies; Illuminated a Building Block of Life». New York Times (engelsk). 10. oktober 2018. Besøkt 10. oktober 2018.
- ^ «Thomas Steitz». National Academy of Sciences. Besøkt 10. oktober 2018.
- ^ «The Nobel Prize in Chemistry 2009». NobelPrize.org (engelsk). Besøkt 10. oktober 2018.
- ^ N. Ban, B. Freeborn, P. Nissen, P. Penczek, R.A. Grassucci, R. Sweet, J. Frank, P.B. Moore, T.A. Steitz (1998): A 9 Å resolution X-ray crystallographic map of the large ribosomal subunit. I: Cell. 93(7):1105-1115. PMID 9657144
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Kategori:Thomas A. Steitz – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Nobelprisen i kjemi 2009 hos Nobelprize.org
- (en) Thomas Steitz hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i kjemi 2009
| ||||||||
|
