Barbara McClintock

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Barbara McClintock
Barbara McClintock (1902-1992) shown in her laboratory in 1947.jpg
Født Barbara
16. juni 1902
Hartford, Connecticut, USA
Død 2. september 1992 (90 år)
Huntington, New York, USA
Utdannet ved Cornell University, Erasmus Hall High School (–1919), Cornell University College of Agriculture and Life Sciences
Doktorgradsveileder Rollins A. Emerson
Yrke botaniker, biolog, genetiker, forsker, universitetslærer
Nasjonalitet USA
Medlem av Royal Society
National Academy of Sciences
American Academy of Arts and Sciences
American Philosophical Society
American Association for the Advancement of Science
Utmerkelser Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1983)
Institusjoner University of Missouri
Cold Spring Harbor Laboratory
Fagfelt Cytogenetikk
Kjent for Arbeid med den genetiske strukturen i mais

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysiologi eller medisin
1983

Barbara McClintock (født 16. juni 1902 i Hartford i Connecticut, død 2. september 1992 i Cold Spring HarborLong Island, var en amerikansk genetiker. McClintocks mest kjente oppdagelse er de såkalt hoppende genene (transposoner) hos mais. Hun fikk Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1983. Hun er den eneste kvinnelige ene-mottaker av Nobelprisen i denne kategorien[1]

I 1986 ble hun innvotert i Kvinnenes æresgalleri i USA.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Barbara McClintock var det tredje av fire barn til legen Thomas Henry McClintock og Sara Handy McClintock. Allerede i tidlig alder var hun selvstendig, en egenskap som McClintock selv senere beskrev som hennes evne til å værr ensom. Fra om lag tre års alder til hun begynte på skolen bodde McClintock sammen med sin tante og onkel i Brooklyn i New York for å minske foreldrenes finansielle byrde mens faren etablerte sin praksis. Hun ble beskrevet som et avskilt og selvstendig barn og som guttete. Hun sto faren nær, men hadde et komplisert forhold til sin mor.[2]

Barbara McClintock gjennomførte Erasmus Hall High School i Brooklyn der hun interesserte seg for naturvitenskapene.[3] For å kunne fortsette sine studier begynte hun i 1919 på Cornell University.

Genetisk forskning[rediger | rediger kilde]

McClintock disputerte i 1927 som fil. dr. i botanikk ved Cornell University, der hun senere skulle lede forskningen innen cytogenetikken hos mais, det område som skulle dominere hennes forskerkarriere. Fra det sene 1920-tallet studerte McClintock kromosomer og de forandringer de gjennomgår når mais reproduserer seg. Hun utviklet metoder for å synliggjøre maisens kromosomer og kunne ved å studere disse i mikroskop påvise flere fundamentale genetiske mekanismer,som genetisk rekombinasjon ved overkorsning i meiosen, den mekanisme ved dannelsen av kjønnsceller der kromosomene kan utveksle informasjon.

Hun skapte det første genetiske kart for mais baseru på lenkede gener, som sitter så nær hverandre at de oftest nedarves sammen. Hun koblet også deler av kromosomene til fysiske egenskaper og viste telomerernes og centromerernes funksjon, som er viktige for hvordan informasjonen bevares og førrs vidrre. McClintock mottok fikk flere stipender såvel som at hun ble innvalgt i National Academy of Sciences i 1944.

I 1940- og 1950-årene oppdaget McClintock transposonet, som hun utnyttet til å vise hvordan genene påverker fysiske egenskaper. Hun utviklet teorier for å forklare hvordan gener kan «stenges av» eller «settes på» mellom forskjellige generasjoner hos maisplanten. Etter at hennes forskning og dens implikasjoner ble møtt med skepsis, sluttet hun i 1953 med å publisere sine resultater.

Senere gjennomgørte hun en omfattende cytogenetisk og etnobotanisk studie på maisraser fra Søramerika. I 1960- og 1970-årene fikk forskerverdenen stadig større forståelse for McClintocks forskning. Dette da forskere nøyere kunne vise hvordan mekanismene bak genetiske forandringer og genregulering fungerer, mekanismer som McClintock tidligere hadde observert hos mais i sin forskning i 1940- og 1950-årene.

For sitt arbeide ble hun tildelt flere priser, deriblant Nobelprisen i fysiologi og medisin i 1983 for oppdagelsen av transposoner.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Facts on the Nobel Prize in Physiology or Medicine». Nobelprize.org. Besøkt 17.11.2010. 
  2. ^ Keller, Evelyn Fox. (1983) A feeling for the organism. W. H. Freeman and Company, New York. ISBN 0-7167-1433-7
  3. ^ Boyer, David. "Neighborhood Report: Flatbush; Grads Hail Erasmus as It Enters a Fourth Century", The New York Times, March 11, 2001. Retrieved December 1, 2007.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

personstubbDenne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)