Barbara McClintock
| Barbara McClintock | |||
|---|---|---|---|
Barbara McClintock i sitt laboratorium 1947 (svensk) | |||
| Født | 16. juni 1902[1][2][3][4] Hartford[5][6] | ||
| Død | 2. sep. 1992[1][2][3][7] Huntington | ||
| Beskjeftigelse | Cytogeneticist | ||
| Utdannet ved | Cornell University (studieretning: botanikk, akademisk grad: ph.d.)[6] Erasmus Hall High School (–1919) Cornell University College of Agriculture and Life Sciences (1919–) University of Missouri[6] | ||
| Doktorgrads- veileder | Rollins A. Emerson | ||
| Mor | Sarah Grace Ryder McClintock[8] | ||
| Nasjonalitet | Japansk | ||
| Medlem av | 6 oppføringer
| ||
| Utmerkelser | 16 oppføringer
Guggenheim-stipendiet (1933)[11]
The MacArthur Fellows Program (1981)[12] Albert Lasker Basic Medical Research Award (1981)[13] Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1983; for verk: mobilt genetisk element)[14][15] Wolfprisen i medisin (1981)[16] National Women's Hall of Fame (1986)[17] National Medal of Science (1970) Thomas Hunt Morgan Medal (1981)[18] Louisa Gross Horwitz-prisen (1982)[19] Connecticut Women's Hall of Fame (2008)[20] Kimber Genetics Award (1967) Rosenstiel-prisen (1977)[21] Grand Prix Charles-Leopold Mayer (1982) Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow Utenlandsk medlem av Royal Society (1989)[22] Æresdoktor ved Harvard University (1979)[23] | ||
| Arbeidssted | University of Missouri[6] Cold Spring Harbor Laboratory (1941–) Cornell University[6] | ||
| Fagfelt | Genetikk,[24] cytogenetikk[24] | ||
| Doktorgrads- avhandling | A Cytological and Genetical Study of Triploid Maize | ||
| Doktorgrads- studenter | Almiro Blumenschein | ||
| Signatur | |||
Barbara McClintock (født 16. juni 1902 i Hartford i Connecticut, død 2. september 1992 i Cold Spring Harbor på Long Island, var en amerikansk genetiker. McClintocks mest kjente oppdagelse er de såkalt hoppende genene (transposoner) hos mais. Hun fikk nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1983. Hun er den eneste kvinnelige ene-mottaker av nobelprisen i denne kategorien.[25]
I 1986 ble hun innvotert i National Women's Hall of Fame.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Hun var nummer tre i en søskenflokk på fire; foreldrene var Thomas Henry McClintock og Sara Handy McClintock. Faren var lege. Fødenavnet hennes var Eleanor McClintock; hun var tidlig et svært selvstendig barn, og omtalte senere dette som at hun «var god til å være alene». Da hun var ganske liten fant foreldrene ut at hun ikke passet til å hete Eleanor, som de mente var et «feminint» og «vevert» navn – de valgte derfor å kalle henne Barbara i stedet. Fra treårsalderen til hun begynte på skolen bodde McClintock hos sin tante og onkel i Brooklyn i New York, fordi det var vanskelig for foreldrene å få pengene til å strekke til for hele familien mens faren holdt på å bygge opp legepraksisen sin. Hun ble beskrevet som et selvstendig barn som helst holdt seg for seg selv. Hun hadde et nært forhold til sin far, men fikk tidlig et komplisert forhold til sin mor.[26]
I 1908 flyttet hele familien til Brooklyn. Barbara McClintock ble etter hvert elev på Erasmus Hall High School i Brooklyn, der fysikk, kjemi og matematikk var favorittfagene hennes. Hun omgikkes i liten grad med de andre elevene.[27] Etter å ha gått ut av high school i juni 1919 ville hun begynne på landbruksfag ved Cornell University. Moren hennes motsatte seg at datteren skulle ta videre utdannelse; hun var redd for at det skulle spolere sjansene hennes til å bli gift. Dette var en vanlig holdning på den tiden. Rett før fristen gikk ut høsten 1919 tillot imidlertid Barbaras far henne å immatrikuleres ved Cornell.
Genetisk forskning
[rediger | rediger kilde]McClintock disputerte i 1927 som fil. dr. i botanikk ved Cornell University, der hun senere skulle lede forskningen innen cytogenetikken hos mais, det område som skulle dominere hennes forskerkarriere. Fra det sene 1920-tallet studerte McClintock kromosomer og de forandringer de gjennomgår når mais reproduserer seg. Hun utviklet metoder for å synliggjøre maisens kromosomer og kunne ved å studere disse i mikroskop påvise flere fundamentale genetiske mekanismer,som genetisk rekombinasjon ved overkorsning i meiosen, den mekanisme ved dannelsen av kjønnsceller der kromosomene kan utveksle informasjon.
Hun skapte det første genetiske kart for mais basert på lenkede gener, som sitter så nær hverandre at de oftest nedarves sammen. Hun koblet også deler av kromosomene til fysiske egenskaper og viste telomerernes og centromerernes funksjon, som er viktige for hvordan informasjonen bevares og føres videre. McClintock mottok fikk flere stipender såvel som at hun ble innvalgt i National Academy of Sciences i 1944.
I 1940- og 1950-årene oppdaget McClintock transposonet, som hun utnyttet til å vise hvordan genene påvirker fysiske egenskaper. Hun utviklet teorier for å forklare hvordan gener kan «stenges av» eller «settes på» mellom forskjellige generasjoner hos maisplanten. Etter at hennes forskning og dens implikasjoner ble møtt med skepsis, sluttet hun i 1953 med å publisere sine resultater.
Senere gjennomførte hun en omfattende cytogenetisk og etnobotanisk studie på maisraser fra Sør-Amerika. I 1960- og 1970-årene fikk forskerverdenen stadig større forståelse for McClintocks forskning. Dette da forskere nøyere kunne vise hvordan mekanismene bak genetiske forandringer og genregulering fungerer, mekanismer som McClintock tidligere hadde observert hos mais i sin forskning i 1940- og 1950-årene.
For sitt arbeide ble hun tildelt flere priser, deriblant nobelprisen i fysiologi og medisin i 1983 for oppdagelsen av transposoner.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Barbara-McClintock, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000017165, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 39677[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Guggenheim Fellows database, Guggenheim fellows ID barbara-mcclintock[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID (forhenværende) 0041614[Hentet fra Wikidata]
- ^ Geni.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nasonline.org, besøkt 25. februar 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Notable Names Database[Hentet fra Wikidata]
- ^ Guggenheim Fellows database, Guggenheim fellows ID barbara-mcclintock, besøkt 25. februar 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.macfound.org, besøkt 25. februar 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.laskerfoundation.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nobelprize.org, «The Nobel Assembly of the Karolinska Institute has today decided to award the Nobel Prize in Physiology or Medicine for 1983 to Barbara McClintock for her discovery of "mobile genetic elements".»[Hentet fra Wikidata]
- ^ wolffund.org.il[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.womenofthehall.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ genetics-gsa.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.cuimc.columbia.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.cwhf.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.brandeis.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 227[Hentet fra Wikidata]
- ^ Schmidt, Friedman, Cousteau, 8 Others Receive Honoraries at Commencement[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0223112, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ «Facts on the Nobel Prize in Physiology or Medicine». Nobelprize.org. Besøkt 17.11.2010.
- ^ Keller, Evelyn Fox. (1983) A feeling for the organism. W. H. Freeman and Company, New York. ISBN 0-7167-1433-7
- ^ Boyer, David (11. mars 2001). «NEIGHBORHOOD REPORT: FLATBUSH; Grads Hail Erasmus as It Enters a Fourth Century». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 23. juni 2025.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1983 hos Nobelprize.org
- (en) Barbara McClintock hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1983

