Arvid Carlsson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Arvid Carlsson
Arvid Carlsson 2011a.jpg
Født25. januar 1923
Uppsala
Død29. juni 2018 (95 år)
Göteborg
Far Gottfrid Carlsson
Utdannet ved Lunds universitet
Beskjeftigelse lege, hjerneforsker, farmakolog, farmasøyt, universitetslærer
Nasjonalitet Sverige
Medlem av Kungliga Vetenskapsakademien
Academia Europaea
Utmerkelser
10 oppføringer
Nobelprisen i fysiologi eller medisin (2000), Wolfprisen i medisin (1979), Gairdner Foundation International-prisen (1982), Goldene Kraepelin-Medaille (1997), Premio Feltrinelli, Björkénska prisen, Nordic Research Prize (1995), Robert J. and Claire Pasarow Foundation Award for Distinguished Contributions to Neuropsychiatric Research (1994), Bristol-Myers Squibb Award for Distinguished Achievement in Neuroscience Research (1989), Japanprisen
InstitusjonerGöteborgs universitet
Fagfeltkjemi, molekylærbiologi

Arvid Carlsson (født 25. januar 1923, død 29. juni 2018[1]) var en svensk lege (farmakolog) og professor ved Göteborgs universitet (1959–89) som i 2000 mottok Nobelprisen i fysiologi eller medisin. Han mottok prisen for sine oppdagelser om signalstoffer i nervesystemet. Blant annet studerte han transmitterstoffene dopamin og serotonin. Han delte prisen med amerikanerne Paul Greengard og Eric R. Kandel.

Signalene fra en nervecelle til en annen overføres ved hjelp av ulike signalsubstanser. Signaloverføringer skjer i spesielle kontaktpunkter, synapser. En enkelt nervecelle kan ha tusenvis av kontaktpunkter med andre nerveceller. Arvid Carlsson oppdaget at dopamin er en slik signalsubstans i hjernen, og at dopamin har stor betydning for kontrollen av våre bevegelser. Hans forskning ledet i sin tur til innsikten i at Parkinsons sykdom forårsakes av dopaminbrist i visse deler av hjeren, og at man kunne få frem et effektivt legemiddel (L-dopa) mot denne sykdommen.

Paul Greengard oppdaget hvordan dopamin og en rekke andre signalsubstanser utøver sine effekter i nervesystemet. Signalsubstansene påvirker først en reseptor på cellens overflate. Dette utløser en rekke reaksjoner som påvirker visse «nøkkelproteiner», som igjen regulerer ulik cellulære funksjoner. Proteinenes form og funksjon forandres ved at fosfatgrupper tilføres (fosforylering) eller tas bort (defosforylering). Gjennom denne mekanismen kan signalsubstansene overføre sine budskap mellom nerveceller.

Eric Kandel oppdaget siden hvordan synapsenes effektivitet kan forandres og med hvilke molekylære mekanismer dette skjer. Han viste at synapsenes funksjon er sentrale for læring og hukommelse. For funnet av en form for korttidsminne spiller proteinfosforyleringen i synapsen en viktig rolle. For at et langtidsminne skal oppstå, kreves dessuten nydanning av proteiner som blant annet fører til at synapsens for og funksjon forandres.

Han ble tildelt Wolfprisen i 1979 og Björkénska prisen i 1981.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Radio, Sveriges. «Nobelpristagaren Arvid Carlsson är död - P4 Göteborg» (svensk). Besøkt 30. juni 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]