Tomas Lindahl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tomas Lindahl
Tomas Lindahl 0113.jpg
FødtTomas Robert Lindahl
28. jan. 1938[1][2][3]Rediger på Wikidata (84 år)
StockholmRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Biolog, genetiker, kjemiker, legeRediger på Wikidata
Akademisk grad ProfessorRediger på Wikidata
Utdannet ved Karolinska Institutet (19851990)[4], Uppsala universitet[4]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet SverigeRediger på Wikidata
Medlem av
6 oppføringer
Royal Society (1988–), Det Norske Videnskaps-Akademi, Kungliga Vetenskapsakademien, Academia Europaea (1989–), National Academy of Sciences (2018–), American Association for Cancer ResearchRediger på Wikidata
Utmerkelser
12 oppføringer
Fellow of the Royal Society[5], Copleymedaljen (2010)[6], Royal Medal (2007), Nobelprisen i kjemi (2015)[7][8], EMBO-medlemskap, Prix international de l’INSERM (2008)[9], æresdoktor ved Göteborgs Universitet, Croonian Lecture (1996), Fellow of the Academy of Medical Sciences, Fellow of the AACR Academy (2017), Kongens medalje, Fellow of the AAAS (2017)[10]Rediger på Wikidata
ArbeidsstedGöteborgs universitet, Linköpings universitet, Francis Crick InstituteRediger på Wikidata
FagfeltKjemi, DNA-reparasjon

Tomas Robert Lindahl (født 28. januar 1938) er en svensk forsker med kreftforskning som spesialfelt.[11][12][13][14][15][16][17][18][19] I 2015 ble han tildelt Nobelprisen i kjemi sammen med den amerikanske biokjemikeren Paul L. Modrich og den tyrkiske biokjemikeren Aziz Sancar for mekanistiske stuider av DNA-reparasjon..[20][21] Han mottok også Copleymedaljen i 2010.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Tomas-Lindahl, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000030512, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id lindahl-tomas, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b LinkedIn, LinkedIn personlig profil-ID tomas-lindahl-35b10526, besøkt 23. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ royalsociety.org[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Royal Society, «Award winners : Copley Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «Tomas Lindahl, Prix Etranger 2008 / Histoire de l'Inserm», besøkt 6. februar 2018[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.aaas.org[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Gerken, T. is; Girard, C. A.; Tung, Y. -C. L.; Webby, C. J.; Saudek, V.; Hewitson, K. S.; Yeo, G. S. H.; McDonough, M. A.; Cunliffe, S.; McNeill, L. A.; Galvanovskis, J.; Rorsman, P.; Robins, P.; Prieur, X.; Coll, A. P.; Ma, M.; Jovanovic, Z.; Farooqi, I. S.; Sedgwick, B.; Barroso, I.; Lindahl, T.; Ponting, C. P.; Ashcroft, F. M.; O'Rahilly, S.; Schofield, C. J. (2007). «The Obesity-Associated FTO Gene Encodes a 2-Oxoglutarate-Dependent Nucleic Acid Demethylase». Science. 318 (5855): 1469–1472. PMC 2668859Åpent tilgjengelig. PMID 17991826. doi:10.1126/science.1151710. 
  12. ^ Publikasjoner av Tomas Lindahl indeksert av Scopus' bibliografiske database.
  13. ^ Lindahl, T. (1993). «Instability and decay of the primary structure of DNA». Nature. 362 (6422): 709–15. PMID 8469282. doi:10.1038/362709a0. 
  14. ^ Wood, R. D. (2001). «Human DNA Repair Genes». Science. 291 (5507): 1284–9. PMID 11181991. doi:10.1126/science.1056154. 
  15. ^ Satoh, M. S.; Lindahl, T. (1992). «Role of poly(ADP-ribose) formation in DNA repair». Nature. 356 (6367): 356. doi:10.1038/356356a0. 
  16. ^ Trewick, S. C.; Henshaw, T. F.; Hausinger, R. P.; Lindahl, T; Sedgwick, B (2002). «Oxidative demethylation by Escherichia coli AlkB directly reverts DNA base damage». Nature. 419 (6903): 174–8. PMID 12226667. doi:10.1038/nature00908. 
  17. ^ Barnes, D. E.; Lindahl, T (2004). «Repair and genetic consequences of endogenous DNA base damage in mammalian cells». Annual Review of Genetics. 38: 445–76. PMID 15568983. doi:10.1146/annurev.genet.38.072902.092448. 
  18. ^ Yang, Y. G.; Lindahl, T; Barnes, D. E. (2007). «Trex1 exonuclease degrades ssDNA to prevent chronic checkpoint activation and autoimmune disease». Cell. 131 (5): 873–86. PMID 18045533. doi:10.1016/j.cell.2007.10.017. 
  19. ^ Crow, Y. J.; Hayward, B. E.; Parmar, R; Robins, P; Leitch, A; Ali, M; Black, D. N.; Van Bokhoven, H; Brunner, H. G.; Hamel, B. C.; Corry, P. C.; Cowan, F. M.; Frints, S. G.; Klepper, J; Livingston, J. H.; Lynch, S. A.; Massey, R. F.; Meritet, J. F.; Michaud, J. L.; Ponsot, G; Voit, T; Lebon, P; Bonthron, D. T.; Jackson, A. P.; Barnes, D. E.; Lindahl, T (2006). «Mutations in the gene encoding the 3'-5' DNA exonuclease TREX1 cause Aicardi-Goutières syndrome at the AGS1 locus». Nature Genetics. 38 (8): 917–20. PMID 16845398. doi:10.1038/ng1845. 
  20. ^ Broad, William J. (7. oktober 2015). «Nobel Prize in Chemistry Awarded to Tomas Lindahl, Paul Modrich and Aziz Sancar for DNA Studies». The New York Times. ISSN 0362-4331. 
  21. ^ Staff (7. oktober 2015). «THE NOBEL PRIZE IN CHEMISTRY 2015 - DNA repair – providing chemical stability for life» (PDF). Nobel Prize. Besøkt 7. oktober 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]