Tomas Lindahl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk


Tomas Lindahl
Tomas Lindahl 0113.jpg
FødtTomas Robert Lindahl
28. januar 1938 (80 år)
Stockholm
Utdannet ved Karolinska Institutet
Beskjeftigelse biolog, genetiker, kjemiker
Nasjonalitet Sverige, Storbritannia
Medlem av Royal Society
Det Norske Videnskaps-Akademi
Kungliga Vetenskapsakademien
Academia Europaea
Utmerkelser
7 oppføringer
Fellow of the Royal Society, Copleymedaljen (2010), Royal Medal, Nobelprisen i kjemi (2015), EMBO-medlemskap, Prix international de l’INSERM (2008), Honorary doctor of the University of Gothenburg
InstitusjonerGöteborgs universitet
Fagfeltkjemi, DNA-reparasjon

Tomas Robert Lindahl (født 28. januar 1938) er en svensk forsker med kreftforskning som spesialfelt.[1][2][3][4][5][6][7][8][9] I 2015 ble han tildelt Nobelprisen i kjemi sammen med den amerikanske biokjemikeren Paul L. Modrich og den tyrkiske biokjemikeren Aziz Sancar for mekanistiske stuider av DNA-reparasjon..[10][11] Han mottok også Copleymedaljen i 2010.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gerken, T. is; Girard, C. A.; Tung, Y. -C. L.; Webby, C. J.; Saudek, V.; Hewitson, K. S.; Yeo, G. S. H.; McDonough, M. A.; Cunliffe, S.; McNeill, L. A.; Galvanovskis, J.; Rorsman, P.; Robins, P.; Prieur, X.; Coll, A. P.; Ma, M.; Jovanovic, Z.; Farooqi, I. S.; Sedgwick, B.; Barroso, I.; Lindahl, T.; Ponting, C. P.; Ashcroft, F. M.; O'Rahilly, S.; Schofield, C. J. (2007). «The Obesity-Associated FTO Gene Encodes a 2-Oxoglutarate-Dependent Nucleic Acid Demethylase». Science. 318 (5855): 1469–1472. PMC 2668859Åpent tilgjengelig. PMID 17991826. doi:10.1126/science.1151710. 
  2. ^ Publikasjoner av Tomas Lindahl indeksert av Scopus' bibliografiske database.
  3. ^ Lindahl, T. (1993). «Instability and decay of the primary structure of DNA». Nature. 362 (6422): 709–15. PMID 8469282. doi:10.1038/362709a0. 
  4. ^ Wood, R. D. (2001). «Human DNA Repair Genes». Science. 291 (5507): 1284–9. PMID 11181991. doi:10.1126/science.1056154. 
  5. ^ Satoh, M. S.; Lindahl, T. (1992). «Role of poly(ADP-ribose) formation in DNA repair». Nature. 356 (6367): 356. doi:10.1038/356356a0. 
  6. ^ Henshaw, T. F.; Hausinger, R. P.; Lindahl, T; Sedgwick, B (2002). «Oxidative demethylation by Escherichia coli AlkB directly reverts DNA base damage». Nature. 419 (6903): 174–8. PMID 12226667. doi:10.1038/nature00908. 
  7. ^ Lindahl, T (2004). «Repair and genetic consequences of endogenous DNA base damage in mammalian cells». Annual Review of Genetics. 38: 445–76. PMID 15568983. doi:10.1146/annurev.genet.38.072902.092448. 
  8. ^ Lindahl, T; Barnes, D. E. (2007). «Trex1 exonuclease degrades ssDNA to prevent chronic checkpoint activation and autoimmune disease». Cell. 131 (5): 873–86. PMID 18045533. doi:10.1016/j.cell.2007.10.017. 
  9. ^ Hayward, B. E.; Parmar, R; Robins, P; Leitch, A; Ali, M; Black, D. N.; Van Bokhoven, H; Brunner, H. G.; Hamel, B. C.; Corry, P. C.; Cowan, F. M.; Frints, S. G.; Klepper, J; Livingston, J. H.; Lynch, S. A.; Massey, R. F.; Meritet, J. F.; Michaud, J. L.; Ponsot, G; Voit, T; Lebon, P; Bonthron, D. T.; Jackson, A. P.; Barnes, D. E.; Lindahl, T (2006). «Mutations in the gene encoding the 3'-5' DNA exonuclease TREX1 cause Aicardi-Goutières syndrome at the AGS1 locus». Nature Genetics. 38 (8): 917–20. PMID 16845398. doi:10.1038/ng1845. 
  10. ^ Broad, William J. (7. oktober 2015). «Nobel Prize in Chemistry Awarded to Tomas Lindahl, Paul Modrich and Aziz Sancar for DNA Studies». The New York Times. ISSN 0362-4331. 
  11. ^ Staff (7. oktober 2015). «THE NOBEL PRIZE IN CHEMISTRY 2015 - DNA repair – providing chemical stability for life» (PDF). Nobel Prize. Besøkt 7. oktober 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]