Tomas Lindahl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tomas Lindahl
Tomas Lindahl 0113.jpg
FødtTomas Robert Lindahl
28. januar 1938[1][2][3]Rediger på Wikidata (82 år)
StockholmRediger på Wikidata
Utdannet ved Karolinska InstitutetRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Biolog, genetiker, kjemiker, forsker, legeRediger på Wikidata
Nasjonalitet Sverige, StorbritanniaRediger på Wikidata
Medlem av Royal Society (1988–), Det Norske Videnskaps-Akademi, Kungliga Vetenskapsakademien, Academia Europaea (1989–), National Academy of Sciences (2018–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser
11 oppføringer
Fellow of the Royal Society, Copleymedaljen (2010)[4], Royal Medal (2007), Nobelprisen i kjemi (2015)[5][6], EMBO-medlemskap, Prix international de l’INSERM (2008)[7], æresdoktor ved Göteborgs Universitet, Croonian Lecture (1996), Fellow of the Academy of Medical Sciences, Fellow of the AACR Academy (2017), Kongens medaljeRediger på Wikidata
InstitusjonerGöteborgs universitet
Linköpings universitet
FagfeltKjemi, DNA-reparasjon
Akademisk gradprofessor

Tomas Robert Lindahl (født 28. januar 1938) er en svensk forsker med kreftforskning som spesialfelt.[8][9][10][11][12][13][14][15][16] I 2015 ble han tildelt Nobelprisen i kjemi sammen med den amerikanske biokjemikeren Paul L. Modrich og den tyrkiske biokjemikeren Aziz Sancar for mekanistiske stuider av DNA-reparasjon..[17][18] Han mottok også Copleymedaljen i 2010.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Tomas Lindahl, biography/Tomas-Lindahl
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Tomas Lindahl, lindahl-tomas
  3. ^ Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Tomas Lindahl, 00000030512
  4. ^ 30. des. 2018, Royal Society, engelsk, Award winners : Copley Medal, https://docs.google.com/spreadsheets/d/1dsunM9ukGLgaW3HdG9cvJ_QKd7pWjGI0qi_fCb1ROD4/pubhtml?gid=1336391689&single=true
  5. ^ https://www.nobelprize.org/nobel_prizes/about/amounts/
  6. ^ http://www.nobelprize.org/nobel_prizes/chemistry/laureates/2015/
  7. ^ 6. feb. 2018, Tomas Lindahl, Prix Etranger 2008 / Histoire de l'Inserm, http://histoire.inserm.fr/de-l-inh-a-l-inserm/les-prix-inserm/prix-2008/tomas-lindahl-prix-etranger-2008
  8. ^ Gerken, T. is; Girard, C. A.; Tung, Y. -C. L.; Webby, C. J.; Saudek, V.; Hewitson, K. S.; Yeo, G. S. H.; McDonough, M. A.; Cunliffe, S.; McNeill, L. A.; Galvanovskis, J.; Rorsman, P.; Robins, P.; Prieur, X.; Coll, A. P.; Ma, M.; Jovanovic, Z.; Farooqi, I. S.; Sedgwick, B.; Barroso, I.; Lindahl, T.; Ponting, C. P.; Ashcroft, F. M.; O'Rahilly, S.; Schofield, C. J. (2007). «The Obesity-Associated FTO Gene Encodes a 2-Oxoglutarate-Dependent Nucleic Acid Demethylase». Science. 318 (5855): 1469–1472. PMC 2668859Åpent tilgjengelig. PMID 17991826. doi:10.1126/science.1151710. 
  9. ^ Publikasjoner av Tomas Lindahl indeksert av Scopus' bibliografiske database.
  10. ^ Lindahl, T. (1993). «Instability and decay of the primary structure of DNA». Nature. 362 (6422): 709–15. PMID 8469282. doi:10.1038/362709a0. 
  11. ^ Wood, R. D. (2001). «Human DNA Repair Genes». Science. 291 (5507): 1284–9. PMID 11181991. doi:10.1126/science.1056154. 
  12. ^ Satoh, M. S.; Lindahl, T. (1992). «Role of poly(ADP-ribose) formation in DNA repair». Nature. 356 (6367): 356. doi:10.1038/356356a0. 
  13. ^ Henshaw, T. F.; Hausinger, R. P.; Lindahl, T; Sedgwick, B (2002). «Oxidative demethylation by Escherichia coli AlkB directly reverts DNA base damage». Nature. 419 (6903): 174–8. PMID 12226667. doi:10.1038/nature00908. 
  14. ^ Lindahl, T (2004). «Repair and genetic consequences of endogenous DNA base damage in mammalian cells». Annual Review of Genetics. 38: 445–76. PMID 15568983. doi:10.1146/annurev.genet.38.072902.092448. 
  15. ^ Lindahl, T; Barnes, D. E. (2007). «Trex1 exonuclease degrades ssDNA to prevent chronic checkpoint activation and autoimmune disease». Cell. 131 (5): 873–86. PMID 18045533. doi:10.1016/j.cell.2007.10.017. 
  16. ^ Hayward, B. E.; Parmar, R; Robins, P; Leitch, A; Ali, M; Black, D. N.; Van Bokhoven, H; Brunner, H. G.; Hamel, B. C.; Corry, P. C.; Cowan, F. M.; Frints, S. G.; Klepper, J; Livingston, J. H.; Lynch, S. A.; Massey, R. F.; Meritet, J. F.; Michaud, J. L.; Ponsot, G; Voit, T; Lebon, P; Bonthron, D. T.; Jackson, A. P.; Barnes, D. E.; Lindahl, T (2006). «Mutations in the gene encoding the 3'-5' DNA exonuclease TREX1 cause Aicardi-Goutières syndrome at the AGS1 locus». Nature Genetics. 38 (8): 917–20. PMID 16845398. doi:10.1038/ng1845. 
  17. ^ Broad, William J. (7. oktober 2015). «Nobel Prize in Chemistry Awarded to Tomas Lindahl, Paul Modrich and Aziz Sancar for DNA Studies». The New York Times. ISSN 0362-4331. 
  18. ^ Staff (7. oktober 2015). «THE NOBEL PRIZE IN CHEMISTRY 2015 - DNA repair – providing chemical stability for life» (PDF). Nobel Prize. Besøkt 7. oktober 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]