Tomas Lindahl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tomas Lindahl
Tomas Lindahl 0113.jpg
FødtTomas Robert Lindahl
28. januar 1938[1][2][3] (81 år)
Stockholm
Utdannet ved Karolinska Institutet
Beskjeftigelse Biolog, genetiker, kjemiker, forsker, lege
Nasjonalitet Sverige, Storbritannia
Medlem av Royal Society (1988–), Det Norske Videnskaps-Akademi, Kungliga Vetenskapsakademien, Academia Europaea (1989–), National Academy of Sciences (2018–)
Utmerkelser
10 oppføringer
Fellow of the Royal Society, Copleymedaljen (2010)[4], Royal Medal (2007), Nobelprisen i kjemi (2015)[5][6], EMBO-medlemskap, Prix international de l’INSERM (2008)[7], æresdoktor ved Göteborgs Universitet, Croonian Lecture (1996), Fellow of the Academy of Medical Sciences, Fellow of the AACR Academy (2017)
InstitusjonerGöteborgs universitet
Linköpings universitet
Fagfeltkjemi, DNA-reparasjon
Akademisk gradprofessor

Tomas Robert Lindahl (født 28. januar 1938) er en svensk forsker med kreftforskning som spesialfelt.[8][9][10][11][12][13][14][15][16] I 2015 ble han tildelt Nobelprisen i kjemi sammen med den amerikanske biokjemikeren Paul L. Modrich og den tyrkiske biokjemikeren Aziz Sancar for mekanistiske stuider av DNA-reparasjon..[17][18] Han mottok også Copleymedaljen i 2010.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Tomas Lindahl, biography/Tomas-Lindahl
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Tomas Lindahl, lindahl-tomas
  3. ^ Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Tomas Lindahl, 00000030512
  4. ^ 30. des. 2018, Royal Society, engelsk, Award winners : Copley Medal, https://docs.google.com/spreadsheets/d/1dsunM9ukGLgaW3HdG9cvJ_QKd7pWjGI0qi_fCb1ROD4/pubhtml?gid=1336391689&single=true
  5. ^ https://www.nobelprize.org/nobel_prizes/about/amounts/
  6. ^ http://www.nobelprize.org/nobel_prizes/chemistry/laureates/2015/
  7. ^ 6. feb. 2018, Tomas Lindahl, Prix Etranger 2008 / Histoire de l'Inserm, http://histoire.inserm.fr/de-l-inh-a-l-inserm/les-prix-inserm/prix-2008/tomas-lindahl-prix-etranger-2008
  8. ^ Gerken, T. is; Girard, C. A.; Tung, Y. -C. L.; Webby, C. J.; Saudek, V.; Hewitson, K. S.; Yeo, G. S. H.; McDonough, M. A.; Cunliffe, S.; McNeill, L. A.; Galvanovskis, J.; Rorsman, P.; Robins, P.; Prieur, X.; Coll, A. P.; Ma, M.; Jovanovic, Z.; Farooqi, I. S.; Sedgwick, B.; Barroso, I.; Lindahl, T.; Ponting, C. P.; Ashcroft, F. M.; O'Rahilly, S.; Schofield, C. J. (2007). «The Obesity-Associated FTO Gene Encodes a 2-Oxoglutarate-Dependent Nucleic Acid Demethylase». Science. 318 (5855): 1469–1472. PMC 2668859Åpent tilgjengelig. PMID 17991826. doi:10.1126/science.1151710. 
  9. ^ Publikasjoner av Tomas Lindahl indeksert av Scopus' bibliografiske database.
  10. ^ Lindahl, T. (1993). «Instability and decay of the primary structure of DNA». Nature. 362 (6422): 709–15. PMID 8469282. doi:10.1038/362709a0. 
  11. ^ Wood, R. D. (2001). «Human DNA Repair Genes». Science. 291 (5507): 1284–9. PMID 11181991. doi:10.1126/science.1056154. 
  12. ^ Satoh, M. S.; Lindahl, T. (1992). «Role of poly(ADP-ribose) formation in DNA repair». Nature. 356 (6367): 356. doi:10.1038/356356a0. 
  13. ^ Henshaw, T. F.; Hausinger, R. P.; Lindahl, T; Sedgwick, B (2002). «Oxidative demethylation by Escherichia coli AlkB directly reverts DNA base damage». Nature. 419 (6903): 174–8. PMID 12226667. doi:10.1038/nature00908. 
  14. ^ Lindahl, T (2004). «Repair and genetic consequences of endogenous DNA base damage in mammalian cells». Annual Review of Genetics. 38: 445–76. PMID 15568983. doi:10.1146/annurev.genet.38.072902.092448. 
  15. ^ Lindahl, T; Barnes, D. E. (2007). «Trex1 exonuclease degrades ssDNA to prevent chronic checkpoint activation and autoimmune disease». Cell. 131 (5): 873–86. PMID 18045533. doi:10.1016/j.cell.2007.10.017. 
  16. ^ Hayward, B. E.; Parmar, R; Robins, P; Leitch, A; Ali, M; Black, D. N.; Van Bokhoven, H; Brunner, H. G.; Hamel, B. C.; Corry, P. C.; Cowan, F. M.; Frints, S. G.; Klepper, J; Livingston, J. H.; Lynch, S. A.; Massey, R. F.; Meritet, J. F.; Michaud, J. L.; Ponsot, G; Voit, T; Lebon, P; Bonthron, D. T.; Jackson, A. P.; Barnes, D. E.; Lindahl, T (2006). «Mutations in the gene encoding the 3'-5' DNA exonuclease TREX1 cause Aicardi-Goutières syndrome at the AGS1 locus». Nature Genetics. 38 (8): 917–20. PMID 16845398. doi:10.1038/ng1845. 
  17. ^ Broad, William J. (7. oktober 2015). «Nobel Prize in Chemistry Awarded to Tomas Lindahl, Paul Modrich and Aziz Sancar for DNA Studies». The New York Times. ISSN 0362-4331. 
  18. ^ Staff (7. oktober 2015). «THE NOBEL PRIZE IN CHEMISTRY 2015 - DNA repair – providing chemical stability for life» (PDF). Nobel Prize. Besøkt 7. oktober 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]