Karl Barry Sharpless

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk


Karl Barry Sharpless
Født28. april 1941 (77 år)
Philadelphia, Pennsylvania, USA
Utdannet ved Harvard University, Friends' Central School (–1959), Dartmouth College (19591963), Stanford University (19631968)
Doktorgradsveileder Eugene van Tamelen
Beskjeftigelse kjemiker, universitetslærer
Nasjonalitet USA
Medlem av National Academy of Sciences
American Academy of Arts and Sciences
American Association for the Advancement of Science
Utmerkelser
13 oppføringer
Guggenheim-stipendet, Nobelprisen i kjemi (2001), Harveyprisen (1998), NAS Award in Chemical Sciences (2000), Benjamin Franklin-medaljen (2001), Wolfprisen i kjemi (2001), King Faisal International Prize in Science (1995), American Chemical Society Award for Creative Work in Synthetic Organic Chemistry (1983), Scheele-prisen (1991), Arthur C. Cope Award, Prelog-medaljen (1988), Centenary Prize (1993), Centenary Prize (1993)
InstitusjonerMassachusetts Institute of Technology
The Scripps Research Institute
FagfeltKjemi
Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i kjemi
2001

Karl Barry Sharpless (født 28. april 1941 i Philadelphia i Philadelphia County, Pennsylvania) er en amerikansk kjemiker og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 2001 for sitt arbeid med kiralt katalyserte oksidasjonsreaksjoner. Han mottok halvparten av prispengene mens landsmannen William S. Knowles og japaneren Ryoji Noyori delte den andre halvparten.

Sharpless tok doktorgrad ved Stanford University i 1968. Tidligere virket han ved Massachusetts Institute of Technology, med siden 1990 har han vært professor i kjemi ved Scripps Research Institute, La Jolla, California.

Mange molekyler opptrer i to former som er speilbilder av hverandre – akkurat som våre hender er hverandres speilbilder. Slike molekyler kalles kirale. I naturen har det vist seg at den ene formen ofte dominerer. I våre celler passer derfor den ene speilbildeformen av et molekyl som «hånd i hanske», i motsetning til den andre som kan være skadelig. Nobelprisvinnerne fra 2001 utviklet molekyler som kan katalysere viktige reaksjoner slik at kun den ene av de to speilbildeformene dannes. Katalysatormolekylet, som selv er kiral, påskynder reaksjonen uten å selv forbrukes. Metodene har fått stor praktisk betydning i industrielle prosesser for fremstilling av legemiddel, som blant annet antibiotika, antibetennelsesmiddel og hjertemedisiner.

Sharpless ble utnevnt til æresdoktor ved KTH i 1995.

Referanser[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]