Gerhard Ertl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Gerhard Ertl
Prof Ertl-Portrait.jpg
Født 10. oktober 1936
Stuttgart-Bad Cannstatt, Baden-Württemberg, Tyskland
Utdannelse University of Stuttgart
Yrke fysiker, kjemiker, universitetslærer
Nasjonalitet Tysk
Medlem av Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Det østerrikske vitenskapsakademiet
Det pavelige vitenskapsakademi
National Academy of Sciences
Bayerische Akademie der Wissenschaften
Nordrhein-Westfalens akademi for vitenskap og kunst
Berlin-Brandenburgische Akademie der Wissenschaften
Academia Europaea
Utmerkelser Baden-Württembergs fortjenstorden, Großes Bundesverdienstkreuzes mit Stern, Wolfprisen i kjemi, Faraday Lectureship Prize, Rudolf-Diesel-medaljen, Nobelprisen i kjemi, Otto-Hahn-Preis, stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, Alwin-Mittasch-prisen
Alma mater Universität Stuttgart
Technische Universität München
Religion Kristendom
Bopel Tyskland
Institusjoner Tekniske Universitet i Hannover
Ludwig-Maximilians-Universität München
Technische Universität München
Freie Universität Berlin
Technische Universität Berlin
Fritz-Haber-Institut (FHI)
Humboldt-Universität zu Berlin
Fagfelt Overflatekjemi
Akademisk veileder Heinz Gerischer
Kjent for Overflatekjemi

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i kjemi
2007

Gerhard Ertl (født 10. oktober 1936 i Stuttgart) er en tysk fysiker og professor emeritus ved institutt for fysisk kjemi ved Fritz-Haber-Institut der Max-Planck-Gesellschaft i Berlin. 10. oktober 2007 ble det kunngjort at han blir tildelt Nobelprisen i kjemi for 2007.

Han studerte ved Technische Universität i Stuttgart (1955–1957), ved universitetet i Paris (1957–1958) og ved Ludwig-Maximilians-Universität i München (1958–1959). Han tok hovedfag i kjemi ved Technische Universität i Stuttgart i 1961 og tok doktorgraden samme sted i 1965.

Ertl arbeidet først som vitenskapelig assistent og foreleser ved Technische Universität i München (1965–1968). Fra 1968 til 1973 var han professor og direktør for Technische Universität i Hannover. Deretter ble han professor ved institutt for fysisk kjemi ved Ludwig-Maximilians-Universität (1973–1986). På 1970- og 80-tallet var han også gjesteprofessor ved flere amerikanske universiteter.

I 1986 ble Gerhard Ertl professor ved Freie Universität Berlin og så ved Technische Universität Berlin. Han var direktør for Fritz-Haber-Institut der Max-Planck-Gesellschaft fra 1986 til han gikk av med pensjon i 2004. I 1996 ble han professor ved Humboldt-Universität zu Berlin.

I 1998 fikk han Wolf-prisen i kjemi.

I 2007 fikk han Nobelprisen i kjemi for sine studier av kjemiske prosesser på faste overflater. Ertls forskning er viktig for den kjemiske industrien og bidrar til å forstå så forskjellige ting som hvordan jern ruster, hvordan brennstoffceller virker og hvordan en katalysator i en bil fungerer.

Ertl er gift og har to voksne barn.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]