Gerhard Ertl
| Gerhard Ertl | |||
|---|---|---|---|
| Født | 10. okt. 1936[1][2][3][4] Stuttgart-Bad Cannstatt, Baden-Württemberg, Tyskland | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, kjemiker, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | 8 oppføringer
Universität Stuttgart (1955–1957; studieretning: fysikk)
Universitetet i Paris, Sorbonne (1957–1958) Ludwig-Maximilians-Universität München (1958–1959) Universität Stuttgart (–1961; akademisk grad: diplom, studieretning: fysikk) Technische Universität München (–1965; akademisk grad: doktorgrad) Max Planck Institute for Intelligent Systems Johannes-Kepler-Gymnasium Gottfried Wilhelm Leibniz Universität Hannover | ||
| Doktorgrads- veileder | Heinz Gerischer | ||
| Nasjonalitet | Tyskland[5][6] | ||
| Medlem av | 12 oppføringer
| ||
| Utmerkelser | Wolfprisen i kjemi (1998) Nobelprisen i kjemi (2007) | ||
| Bopel | Tyskland | ||
| Arbeidssted | Tekniske Universitet i Hannover Ludwig-Maximilians-Universität München Technische Universität München Freie Universität Berlin Technische Universität Berlin Fritz-Haber-Institut (FHI) Humboldt-Universität zu Berlin | ||
| Fagfelt | Overflatekjemi | ||
| Doktorgrads- veileder | Heinz Gerischer | ||
| Doktorgrads- studenter | Peter Strasser[9] Martin Wolf Jochen Lauterbach | ||
| Kjent for | Overflatekjemi | ||
Gerhard Ertl (født 10. oktober 1936 i Stuttgart) er en tysk fysiker og professor emeritus ved institutt for fysisk kjemi ved Fritz-Haber-Institut der Max-Planck-Gesellschaft i Berlin. 10. oktober 2007 ble det kunngjort at han blir tildelt Nobelprisen i kjemi for 2007.
Han studerte ved Technische Universität i Stuttgart (1955–1957), ved universitetet i Paris (1957–1958) og ved Ludwig-Maximilians-Universität i München (1958–1959). Han tok hovedfag i kjemi ved Technische Universität i Stuttgart i 1961 og tok doktorgraden samme sted i 1965.
Ertl arbeidet først som vitenskapelig assistent og foreleser ved Technische Universität i München (1965–1968). Fra 1968 til 1973 var han professor og direktør for Technische Universität i Hannover. Deretter ble han professor ved institutt for fysisk kjemi ved Ludwig-Maximilians-Universität (1973–1986). På 1970- og 80-tallet var han også gjesteprofessor ved flere amerikanske universiteter.
I 1986 ble Gerhard Ertl professor ved Freie Universität Berlin og så ved Technische Universität Berlin. Han var direktør for Fritz-Haber-Institut der Max-Planck-Gesellschaft fra 1986 til han gikk av med pensjon i 2004. I 1996 ble han professor ved Humboldt-Universität zu Berlin.
I 1998 fikk han Wolf-prisen i kjemi.
I 2007 fikk han Nobelprisen i kjemi for sine studier av kjemiske prosesser på faste overflater. Ertls forskning er viktig for den kjemiske industrien og bidrar til å forstå så forskjellige ting som hvordan jern ruster, hvordan brennstoffceller virker og hvordan en katalysator i en bil fungerer.
Ertl er gift og har to voksne barn.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Gerhard-Ertl, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000026326, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id ertl-gerhard[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.britannica.com[Hentet fra Wikidata]
- ↑ news.bbc.co.uk[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.ae-info.org, AE member ID Ertl_Gerhard[Hentet fra Wikidata]
- ↑ czlonkowie.pan.pl, besøkt 26. mars 2019[Hentet fra Wikidata]
- ↑ academictree.org[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Gerhard Ertl
- (en) Nobelprisen i kjemi 2007 hos Nobelprize.org
- (en) Gerhard Ertl hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i kjemi 2007
- Kungliga Vetenskapsakademiets pressemelding
