Hopp til innhold

Gerhard Ertl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gerhard Ertl
Født10. okt. 1936[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (89 år)
Stuttgart-Bad Cannstatt, Baden-Württemberg, Tyskland
BeskjeftigelseFysiker, kjemiker, universitetslærer Rediger på Wikidata
Utdannet ved
8 oppføringer
Universität Stuttgart (19551957; studieretning: fysikk)
Universitetet i Paris, Sorbonne (19571958)
Ludwig-Maximilians-Universität München (19581959)
Universität Stuttgart (–1961; akademisk grad: diplom, studieretning: fysikk)
Technische Universität München (–1965; akademisk grad: doktorgrad)
Max Planck Institute for Intelligent Systems
Johannes-Kepler-Gymnasium
Gottfried Wilhelm Leibniz Universität Hannover
Doktorgrads-
veileder
Heinz Gerischer
NasjonalitetTyskland[5][6]
Medlem av
12 oppføringer
UtmerkelserWolfprisen i kjemi (1998)
Nobelprisen i kjemi (2007)
BopelTyskland
ArbeidsstedTekniske Universitet i Hannover
Ludwig-Maximilians-Universität München
Technische Universität München
Freie Universität Berlin
Technische Universität Berlin
Fritz-Haber-Institut (FHI)
Humboldt-Universität zu Berlin
FagfeltOverflatekjemi
Doktorgrads-
veileder
Heinz Gerischer
Doktorgrads-
studenter
Peter Strasser[9]
Martin Wolf
Jochen Lauterbach
Kjent forOverflatekjemi

Gerhard Ertl (født 10. oktober 1936 i Stuttgart) er en tysk fysiker og professor emeritus ved institutt for fysisk kjemi ved Fritz-Haber-Institut der Max-Planck-Gesellschaft i Berlin. 10. oktober 2007 ble det kunngjort at han blir tildelt Nobelprisen i kjemi for 2007.

Han studerte ved Technische Universität i Stuttgart (1955–1957), ved universitetet i Paris (1957–1958) og ved Ludwig-Maximilians-Universität i München (1958–1959). Han tok hovedfag i kjemi ved Technische Universität i Stuttgart i 1961 og tok doktorgraden samme sted i 1965.

Ertl arbeidet først som vitenskapelig assistent og foreleser ved Technische Universität i München (1965–1968). Fra 1968 til 1973 var han professor og direktør for Technische Universität i Hannover. Deretter ble han professor ved institutt for fysisk kjemi ved Ludwig-Maximilians-Universität (1973–1986). På 1970- og 80-tallet var han også gjesteprofessor ved flere amerikanske universiteter.

I 1986 ble Gerhard Ertl professor ved Freie Universität Berlin og så ved Technische Universität Berlin. Han var direktør for Fritz-Haber-Institut der Max-Planck-Gesellschaft fra 1986 til han gikk av med pensjon i 2004. I 1996 ble han professor ved Humboldt-Universität zu Berlin.

I 1998 fikk han Wolf-prisen i kjemi.

I 2007 fikk han Nobelprisen i kjemi for sine studier av kjemiske prosesser på faste overflater. Ertls forskning er viktig for den kjemiske industrien og bidrar til å forstå så forskjellige ting som hvordan jern ruster, hvordan brennstoffceller virker og hvordan en katalysator i en bil fungerer.

Ertl er gift og har to voksne barn.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Gerhard-Ertl, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000026326, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id ertl-gerhard[Hentet fra Wikidata]
  5. www.britannica.com[Hentet fra Wikidata]
  6. news.bbc.co.uk[Hentet fra Wikidata]
  7. www.ae-info.org, AE member ID Ertl_Gerhard[Hentet fra Wikidata]
  8. czlonkowie.pan.pl, besøkt 26. mars 2019[Hentet fra Wikidata]
  9. academictree.org[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]