Kurt Wüthrich

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kurt Wüthrich
Kurt wuethrich.jpg
Født4. oktober 1938[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (82 år)
Aarberg, Sveits
Utdannet ved Universitetet i Basel, Universitetet i Bern (19571962)Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Kjemiker, professor, biofysiker, universitetslærerRediger på Wikidata
Nasjonalitet Sveitsisk
Medlem av
11 oppføringer
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina, Det franske vitenskapsakademiet, Royal Society (2010), National Academy of Sciences (1992–), Nordrhein-Westfalens akademi for vitenskap og kunst, American Academy of Arts and Sciences, Det ungarske vitenskapsakademiet, Academia Europaea (1989–), European Molecular Biology Organization, Indias nasjonale vitenskapsakademi, American Association for the Advancement of ScienceRediger på Wikidata
Utmerkelser
10 oppføringer
Nobelprisen i kjemi (2002)[5][6], Marcel Benoist-prisen (1991), Louisa Gross Horwitz-prisen (1991), Kyotoprisen for avansert teknologi (1998), Otto Warburg-medaljen (1999), Kyotoprisen (1998), æresdoktor ved Universitat de València (2004)[7], utenlandsk medlem av Royal Society, EMBO-medlemskap, Bijvoet Medal (2008)Rediger på Wikidata
InstitusjonerETH Zürich
Scripps Institute
FagfeltKjemi, fysikk, matematikk

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i kjemi
2002

Kurt Wüthrich (født 4. oktober 1938 i Aarberg) er en sveitsisk kjemiker, fysiker, biolog og nobelprisvinner. Han mottok Nobelprisen i kjemi i 2002 for utviklingen av kjernmagnetisk resonansspektroskopi for bestemmelse av biologiske makromolekylers tredimensjonelle struktur i løsning. Han ble tildelt halvparten av prispengene, mens amerikaneren John Bennett Fenn og japaneren Koichi Tanaka delte den andre halvparten.

Han tok doktorgrad i uorganisk kjemi i 1964 ved Universitetet i Basel. Han er professor i biofysikk ved ETH, Zürich, samt gjesteprofessor ved Scripps Research Institute i La Jolla, California.

Wütrich videreutviklet en gammel metode for kjemiske molekylanalyser, nemlig kjernemagnetisk resonansspektroskopi, NMR. Med NMR får man informasjon om molekylenes tredimensjonale struktur og bevegelse. Gjennom sitt arbeid på begynnelsen av 1980-tallet har Wütrich gjort det mulig å bruke NMR på proteiner. Han utviklet delvis en generell metode for å systematisk mestemme visse fikspunkter i proteinmolekylet, dels et prinsipp for å bestemme avstanden mellom disse. Med hjelp av avstanden kunne han regne ut proteinets tredimensjonale struktur. Fordelen med NMR er at man kan studere proteinene i løsning, det vil si i en omgivelse som ligner miljøet i cellen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Kurt Wuthrich, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Kurt-Wuthrich, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ nobelprize.org, «Kurt Wüthrich Biographical», verkets språk engelsk, besøkt 5. februar 2021
  3. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator nlk20030145228, besøkt 23. november 2019
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id wuthrich-kurt, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ Nobelstiftelsen, «Table showing prize amounts», verkets språk engelsk, utgitt april 2019, besøkt 5. februar 2021
  6. ^ nobelprize.org, «The Nobel Prize in Chemistry 2002», verkets språk engelsk, besøkt 5. februar 2021
  7. ^ Universitat de València-Estudi General, «Acto de Investidura como Doctor “Honoris Causa” del Excm. Sr. Dr. Kurt Wüthrich», utgitt 14. juni 2004, besøkt 30. november 2019

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]