Kurt Wüthrich
| Kurt Wüthrich | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. oktober 1938[1][2] (80 år) Aarberg | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Basel, Universitetet i Bern (1957–1962) | ||
| Beskjeftigelse | Kjemiker, professor, biofysiker, universitetslærer | ||
| Nasjonalitet | Sveitsisk | ||
| Medlem av | 11 oppføringer
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina, Det franske vitenskapsakademiet, Royal Society (2010), National Academy of Sciences, Nordrhein-Westfalens akademi for vitenskap og kunst, American Academy of Arts and Sciences, Det ungarske vitenskapsakademiet, Academia Europaea (1989–), European Molecular Biology Organization, Indian National Science Academy, American Association for the Advancement of Science
|
||
| Utmerkelser | 9 oppføringer
Nobelprisen i kjemi (2002), Marcel Benoist-prisen (1991), Louisa Gross Horwitz-prisen (1991), Kyotoprisen for avansert teknologi (1998), Otto Warburg-medaljen (1999), Kyotoprisen (1998), honorary doctorate of the University of Valencia (2004), Foreign Member of the Royal Society, EMBO-medlemskap
|
||
| Institusjoner | ETH Zürich Scripps Institute | ||
| Fagfelt | Kjemi, fysikk og matematikk | ||
|
| Nobelprisen i kjemi 2002 |
Kurt Wüthrich (født 4. oktober 1938 i Aarberg) er en sveitsisk kjemiker, fysiker, biolog og nobelprisvinner. Han mottok Nobelprisen i kjemi i 2002 for utviklingen av kjernmagnetisk resonansspektroskopi for bestemmelse av biologiske makromolekylers tredimensjonelle struktur i løsning. Han ble tildelt halvparten av prispengene, mens amerikaneren John Bennett Fenn og japaneren Koichi Tanaka delte den andre halvparten.
Han tok doktorgrad i uorganisk kjemi i 1964 ved Universitetet i Basel. Han er professor i biofysikk ved ETH, Zürich, samt gjesteprofessor ved Scripps Research Institute i La Jolla, California.
Wütrich videreutviklet en gammel metode for kjemiske molekylanalyser, nemlig kjernemagnetisk resonansspektroskopi, NMR. Med NMR får man informasjon om molekylenes tredimensjonale struktur og bevegelse. Gjennom sitt arbeid på begynnelsen av 1980-tallet har Wütrich gjort det mulig å bruke NMR på proteiner. Han utviklet delvis en generell metode for å systematisk mestemme visse fikspunkter i proteinmolekylet, dels et prinsipp for å bestemme avstanden mellom disse. Med hjelp av avstanden kunne han regne ut proteinets tredimensjonale struktur. Fordelen med NMR er at man kan studere proteinene i løsning, det vil si i en omgivelse som ligner miljøet i cellen.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Kurt Wuthrich, biography/Kurt-Wuthrich
- ^ https://www.nobelprize.org/nobel_prizes/chemistry/laureates/2002/wuthrich-bio.html
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Verk av og om Kurt Wüthrich i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Christian Baertschi: «Kurt Wüthrich» i Historisches Lexikon der Schweiz
- (en) Nobelprisen i kjemi 2002 hos Nobelprize.org
- (en) Kurt Wüthrich hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i kjemi 2002
|
| ||||||||
