Jennifer Doudna
| Jennifer Doudna | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | Jennifer ekdm 19. feb. 1964[1][2]  (59 år)Washington D.C. | ||
| Beskjeftigelse | Forsker | ||
| Akademisk grad | Ph.d. |
||
| Utdannet ved | Harvard University (–1989)[3], Pomona College (–1985)[3], Harvard Medical School, Hilo High School |
||
| Doktorgrads- veileder |
Jack Szostak |
||
| Ektefelle | Jamie H. D. Cate[4] |
||
| Nasjonalitet | USA |
||
| Medlem av | National Academy of Sciences (2002–), American Academy of Arts and Sciences, National Academy of Medicine, Royal Society (2016–), Det pavelige vitenskapsakademi (2021–) |
||
| Utmerkelser |
| ||
| Arbeidssted | |||
| Fagfelt | Biokjemi,[5] molekylærbiologi,[6] transkripsjon,[6] Hepatitt C-virus,[6] RNA-interferens,[6] ribosom,[6] røntgenkrystallografi[6] | ||
| Doktorgrads- studenter | Akshay Tambe | ||
|
| Nobelprisen i kjemi 2020 |
Jennifer Anne Doudna (født 19. februar 1964 i Washington, D.C.[7]) er en amerikansk biokjemiker. Doudnas forskning har bidratt til store gjennombrudd innen genmanipulasjon.
For dette arbeidet ble hun i 2018 tildelt Kavliprisen i nanovitenskap, sammen med Emmanuelle Charpentier og Virginijus Šikšnys.[8] To år etter mottok hun og Charpentier Nobelprisen i kjemi. Tidsskriftet Time utnevnte i 2015 dem som to av verdens mest innflytelserike personer.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Jennifer Doudna er datter av Dorothy Jane (født Williams) og Martin Kirk Doudna.[7][9] Faren hadde doktorgrad i engelsk litteratur fra University of Michigan, og den hjemmeværende moren en mastergrad i pedagogikk.[10][11] Da Doudna var syv år flyttet familien til Hawaii slik at faren kunne tiltre i undervisningsstilling i amerikansk litteratur ved University of Hawaii at Hilo.[10][11] Doudnas mor tok nok en mastergrad, nå i asiatisk historie, og underviste i historie ved et college.[10][11] Doudna fikk en stor del av sin oppvekst i Hilo på Hawaii.
Doudna tok i 1985 eksamen i kjemi ved Pomona College i Claremont i California og disputerte i biokjemi på Harvard University.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Hun ble professor i molekylærbiologi og biokjemi ved Yale University i 2000 og ble i 2002 professor for de samme felter ved University of California, Berkeley, der hun forsker fremfor alt på tre områder: CRISPR-systemet, RNA-interferens og MikroRNA.[12]
Doudna har jobbet med å utvikle CRISPR-teknologien, som kan brukes til å forandre genmateriale ned til molekylnivå.[10] Denne teknologien har blitt kalt for genredigering, siden den er mer direkte inngripende i DNA-materialet enn andre former for genmanipulasjon.[13] Hun har vært professor i biokjemi og molekylærbiologi ved University of California, Berkeley siden 2002.[14]
I 2020 ble hun sammen med Emmanuelle Charpentier tildelt Nobelprisen i kjemi.[15] De to hadde i noen år samarbeidet om det de ble hedret for med prisen. Charpentier var i sin tid gruppeleder ved Molecular Infection Medicine Sweden (MIMS) i Umeå, og samarbeidet med Doudna som arbeidet ved UC Berkeley. De oppdaget mekanismene bakom CRISPR/Cas9-systemet[16], noe som førte til utviklingen av et verktøy – ofte kalt en «genteknisk saks»[11][17] – som gir forskere mulighet til å redigere og endre organismers DNA.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jennifer-Doudna, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ FemBio-Datenbank, FemBio-ID 32225, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Biography of Jennifer A. Doudna[Hentet fra Wikidata]
- ^ breakthroughprize.org, besøkt 6. februar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Melissa Marino (1. desember 2004). «Biography of Jennifer A. Doudna». Proceedings of the National Academy of Sciences. 101 (49): 16987-16989. Bibcode:2004PNAS..10116987M. PMC 535403
. PMID 15574498. doi:10.1073/PNAS.0408147101. Wikidata Q34553023.
- ^ a b c d e f Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mzk2014851550, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ a b «Jennifer Doudna – American biochemist». Encyclopædia Britannica Online. Besøkt 13. november 2015.
- ^ Bratlie, Sigrid (31. mai 2018). «CRISPR-forskere får Kavliprisen i nanovitenskap». Bioteknologirådet.
- ^ [1]
- ^ a b c d Jennifer A. Doudna and Samuel H. Sternberg. A Crack in Creation: Gene Editing and the Unthinkable Power to Control Evolution. Houghton Mifflin Harcourt, 2017.
- ^ a b c d Russell, Sabin (8. desember 2014). «Cracking the Code: Jennifer Doudna and Her Amazing Molecular Scissors». Cal Alumni Association. Besøkt 10. november 2017.
- ^ «The Doudna Lab». Besøkt 21. august 2012.
- ^ Tarjem, Ida (7. august 2018). «GEN-redigering krever LOV-redigering». Apollon (norsk). Universitetet i Oslo. Besøkt 19. november 2018.
- ^ «Laureates: Jennifer A. Doudna». breakthroughprize.org (engelsk). Besøkt 31. oktober 2017.
- ^ «Nobelprisen i kjemi 2020» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 7. oktober 2020.
- ^ CRISPR Therapeutics, About us Arkivert 6. august 2015 hos Wayback Machine. Läst 2015-04-09
- ^ Östman, Annika (5. februar 2015). «Knivskarp teknik förändrar gener». Sveriges Radio – Vetandets värld. Besøkt 14. august 2015.
