Jennifer Doudna

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jennifer Doudna
Professor Jennifer Doudna ForMemRS.jpg
FødtJennifer Anne Doudna
19. februar 1964[1][2]Rediger på Wikidata (57 år)
Washington D.C.Rediger på Wikidata
Ektefelle Jamie H. D. Cate[3]Rediger på Wikidata
Utdannet ved Harvard University (–1989)[4], Pomona College (–1985)[4], Harvard Medical School, Hilo High SchoolRediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Jack SzostakRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Forsker
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Medlem av National Academy of Sciences (2002–), American Academy of Arts and Sciences, National Academy of Medicine, Royal Society (2016–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser
Institusjoner
FagfeltBiokjemi
Akademisk gradph.d.

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i kjemi
2020

Jennifer Anne Doudna (født 19. februar 1964 i Washington, D.C.[5]) er en amerikansk biokjemiker. Doudnas forskning har bidratt til store gjennombrudd innen genmanipulasjon.

For dette arbeidet ble hun i 2018 tildelt Kavliprisen i nanovitenskap, sammen med Emmanuelle Charpentier og Virginijus Šikšnys.[6] To år etter mottok hun og Charpentier Nobelprisen i kjemi. Tidsskriftet Time utnevnte i 2015 dem som to av verdens mest innflytelserike personer.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Jennifer Doudna er datter av Dorothy Jane (født Williams) og Martin Kirk Doudna.[5][7] Faren hadde doktorgrad i engelsk litteratur fra University of Michigan, og den hjemmeværende moren en mastergrad i pedagogikk.[8][9] Da Doudna var syv år flyttet familien til Hawaii slik at faren kunne tiltre i undervisningsstilling i amerikansk litteratur ved University of Hawaii at Hilo.[8][9] Doudnas mor tok nok en mastergrad, nå i asiatisk historie, og underviste i historie ved et college.[8][9] Doudna fikk en stor del av sin oppvekst i HiloHawaii.

Doudna tok i 1985 eksamen i kjemi ved Pomona College i Claremont i California og disputerte i biokjemi på Harvard University.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Hun ble professor i molekylærbiologi og biokjemi ved Yale University i 2000 og ble i 2002 professor for de samme felter ved University of California, Berkeley, der hun forsker fremfor alt på tre områder: CRISPR-systemet, RNA-interferens og MikroRNA.[10]

Doudna har jobbet med å utvikle CRISPR-teknologien, som kan brukes til å forandre genmateriale ned til molekylnivå.[8] Denne teknologien har blitt kalt for genredigering, siden den er mer direkte inngripende i DNA-materialet enn andre former for genmanipulasjon.[11] Hun har vært professor i biokjemi og molekylærbiologi ved University of California, Berkeley siden 2002.[12]

I 2020 ble hun sammen med Emmanuelle Charpentier tildelt Nobelprisen i kjemi.[13] De to hadde i noen år samarbeidet om det de ble hedret for med prisen. Charpentier var i sin tid gruppeleder ved Molecular Infection Medicine Sweden (MIMS) i Umeå, og samarbeidet med Doudna som arbeidet ved UC Berkeley. De oppdaget mekanismene bakom CRISPR/Cas9-systemet[14], noe som førte til utviklingen av et verktøy – ofte kalt en «genteknisk saks»[9][15] – som gir forskere mulighet til å redigere og endre organismers DNA.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jennifer-Doudna, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ FemBio, FemBio-ID 32225, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ breakthroughprize.org, besøkt 31. januar 2021
  4. ^ a b Biography of Jennifer A. Doudna.
  5. ^ a b «Jennifer Doudna – American biochemist». Besøkt 13. november 2015. 
  6. ^ Bratlie, Sigrid (31. mai 2018). «CRISPR-forskere får Kavliprisen i nanovitenskap». Bioteknologirådet. 
  7. ^ [1]
  8. ^ a b c d Jennifer A. Doudna and Samuel H. Sternberg. A Crack in Creation: Gene Editing and the Unthinkable Power to Control Evolution. Houghton Mifflin Harcourt, 2017.
  9. ^ a b c d Russell, Sabin (8. desember 2014). «Cracking the Code: Jennifer Doudna and Her Amazing Molecular Scissors». Cal Alumni Association. Besøkt 10. november 2017. 
  10. ^ «The Doudna Lab». Besøkt 21. august 2012. 
  11. ^ Tarjem, Ida (7. august 2018). «GEN-redigering krever LOV-redigering». Apollon (norsk). Universitetet i Oslo. Besøkt 19. november 2018. 
  12. ^ «Laureates: Jennifer A. Doudna». breakthroughprize.org (engelsk). Besøkt 31. oktober 2017. 
  13. ^ «Nobelprisen i kjemi 2020» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 7. oktober 2020. 
  14. ^ CRISPR Therapeutics, About us Arkivert 6. august 2015 hos Wayback Machine. Läst 2015-04-09
  15. ^ Östman, Annika (5. februar 2015). «Knivskarp teknik förändrar gener». Sveriges Radio – Vetandets värld. Besøkt 14. august 2015.