Diskusjon:Fremskrittspartiet/Arkiv 2

Tidligere parti med navn Fremskrittspartiet

Vistnok fantes det et parti rundt 1910-1916 som het Fremskrittspartiet. Dette partiet var etter sigende stiftet av avholdsbevegelsen. Noen som kjenner til dette? ZorroIII 28. feb 2007 kl. 21:16 (CET)

Nynorsk Wikipedia er gode på tidligere politiske partier i Norge, men det eneste andre partiet med samme navn jeg fant der var Framstegspartiet (1957) Kjetil r 1. mar 2007 kl. 01:36 (CET)

Dødsstraff i krig

Jeg ser ikke helt poenget med å trekke fram ett punkt fra partiprogrammet og sitere det slik en anonym bruker har gjort. Det virker malplassert. Er det noen spesiell grunn til at dette bør stå i artikkelen ? Og dersom det skal stå, bør det ikke settes i en sammenheng ? Zigkill 12. apr 2007 kl. 17:57 (CEST)

Med tanke på att FrP är det endaste parti i Norge som förespråkar dödsstraff i en eller annan form så är det speciellt. Det borde absolutt vara med i artikeln.

Politisk plattform

Jeg har tidligere tilbakestilt Bruker:Ultrakorts endringer som endrer Partiets hovedmål er «sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep», som er referert i partiets program, til Partiets hovedmål var opprinnelig … (min uth.). Jeg mener dette er en endring i strid med WP:NPOV. Jeg legger derfor på Objektivitetsmalen til det nås enighet om avsnittet. Zigkill 5. jul 2007 kl. 19:53 (CEST)

Historie

Finnes det referanser som viser at FrPs framgang fra 1985 til 1987 skyldtes Mustafa-brevet, slik det framstilles her? Jeg mener å huske at FrPs oppslutning steg også etter at Willoch gikk av på kabinettspørsmål? Det er vel noen som sitter på meningsmålinger fra perioden 85–87 og som kan se når det steg mest? Zigkill 5. jul 2007 kl. 20:38 (CEST)

Referanser

Når man bruker internett-lenker som referanser, bør man også skrive navnet på kilden. Jeg har foretatt en del rydding av artikkelen i så måte. En referanse bør hete Aftenposten, 24. juli 2004: Ambassadører angriper Hagen, istedetfor http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article834865.ece Det er vanlig at nettsider legges ned, og da forsvinner referansene som «døde lenker». Ved å bevare navn på kilder, kan de også benyttes hvis nettstedene legges ned. I eksempelet over kan man da fortsatt bruke Aftenposten, 24. juli 2004 som referanse, selv om avisartikkelen slettes fra nettet. Ranværing 10. sep 2007 kl. 20:05 (CEST)

Fascisme

Bør denne ([1]) saken nevnes? Uws 25. nov 2007 kl. 23:31 (CET)

Nei. Svært spekulativ og selvmotsigende uttalelse fra enkeltperson, som ikke har noe i et leksikon å gjøre. Btd 25. nov 2007 kl. 23:40 (CET)

Kritikk-seksjonen - to underavsnitt

De to nederste underavsnittene gir ingen mening. De inneholder ingen kritikk, bare det som påstås å være partiets politiske syn i to saker. Det er vel åpenbart at de som la inn underavsnittene synes at disse synene er kritikkverdige, men de inneholder som sagt ingen kritikk. De bør derfor skrives kraftig om, eller fjernes. --Kjetil_r 9. apr 2008 kl. 22:20 (CEST)

Enig, var svært nær med å legge inn en kommentar om det siste. Mye av hele kritikkavsnittet bør legges inn i historie/plattformavsnittene. Mvh Røed (d · en) 9. apr 2008 kl. 22:56 (CEST)

Jeg driver og utvider avsnittet «politisk plattform» nå. Ideelt sett bør avsnittet «kritikk» flettes inn i dette, så «politisk plattform» kan bestå av både partiets eget syn og meningsmotstanderes syn. --Kjetil_r 9. apr 2008 kl. 22:59 (CEST)

Hvor "liten" skal en politiker være for at utspillet ikke bør nevnes på hovedartikkelen? I flere partier (og spesielt ungdomspartier) har medlememr og ledere i lokallag kommet med utspill som har vært rett i mot eller mer ytterliggående enn det partiet har ment sentralt. f.eks hasj på polet hos Auf og noen fra fpu ønsket å forby homofili. Det er ingen tvil om at det ble sagt, men de er medlemmer langt ned i organisasjonen. Hvor bør skillet gå? Jeg mener man kun bør sitere artikler utspill fra nasjonale, fylkeskommunale og størrre byer (men, ikke uten unntak). Noen kommentarer? (gjelder generelt, ikke bare Frp) Mvh Røed (d · en) 10. apr 2008 kl. 00:07 (CEST)

Jeg regner med at du la merke til at det plutselig dukket opp en kritikk-seksjon i Det norske Arbeiderparti (som riktignok omhandler forhold i en større by)? Det bør absolutt være en grense for hva som skal med i hovedartikkelen. Jeg kan være enig i grensen du skisserer opp.

Det vil imidlertid ikke være noe problem å finne andre ting å fylle kritikk-seksjonene med. I løpet av fem minutter med søking i nyhetsarkiver fant jeg nok kritikk av toppledelsen i DnA angående populisme til å fylle et digert kritikk-avsnitt. Jeg droppet imidlertid å legge det inn, siden jeg prinsipielt er skeptisk til hele konseptet med kritikk-avsnitt. Da jeg tok det opp på Tinget (Wikipedia:Tinget/Arkiv/2007-47#Kritikkseksjoner) var det imidlertid ikke stemning for å kutte ut bruken av slike. --Kjetil_r 10. apr 2008 kl. 00:43 (CEST)

Det bør påengteres at kritikken som står om Frp er velkjent og fikk stor mediaomtale. Som du selv sier var de heller ingen ikke stemning for å fjerne kritikkseksjoner. Kritikk-seksjonen blir stående.--Ezzex 10. apr 2008 kl. 00:53 (CEST)

Personlig syns jeg at kritikk av organisasjonen bør begrenses til kritikk av vedtatte partiprogram, og til utspill fra sentrale politikere (stortingspolitikere, ansatte i hovedorganisasjonen, ledertrio av ungdomsorgansasjon), eller kort og godt de politikerne som er notable på grunn av verv sentralt. Dette fordi lokalpolitikere ikke representerer hovedorganisasjonen, og (nesten) utelukkende snakker på vegne av sitt lokale område/by. Laaknor 10. apr 2008 kl. 10:21 (CEST)

Kort og fyndig: Kritikkseksjonen er POV, og dertil usaklig ved at den omtaler konstateringer som «kritikk». All rydding i dette vil være en forbedring. --MHaugen 10. apr 2008 kl. 10:38 (CEST)

De to siste avsnittene som står i kritikkseksjonen er som nevnt over her helt meningsløse. Dessuten bør den ene mellomtittelen endres. Der står det Levende Ord, men det som står i saken har svært lite med menigheten å gjøre, men heller om Frps syn på muslimer. Vet ikke om det er så lurt å fjerne hele kritkkseksjonen uten videre, kritikken mot partiet har vært en svært sentral del av partiets historie. Er delvis enig med Laaknor over her. Man må se på større linjer i slike seksjoner. Der kommer selvsagt innvandringsproblematikken inn i bildet. På 1980- og 1990-tallet brukte politiske motstandere mye tid på at å hevde at Frps økonomiske politikk var uansvarlig. Ikke minst kommer den interne kritikken opp. Både liberalister innen Frp og senere innvandringsmotstandere har kritisert hvordan partiet er blitt drevet. Stoff som omtaler kritikk av politiske partier bør legges inn for kritikkens egen skyld, men bør heller sees i sammenheng med historiske trender og politiske stridstemaer som over tid har hatt betydning. Floyd 10. apr 2008 kl. 13:10 (CEST)

Jeg har nå tatt en gjennomgang av hele artikkelen og fjernet endel jeg syns ikke passet + litt språkvask. Fint om noen flere går over også. Laaknor 10. apr 2008 kl. 18:43 (CEST)

Låst?

Hvorfor er denne artikkelen låst for både redigering av artikkelen og diskusjonssiden? Det burde blitt hengt opp en hengelås isåfall, med forklaring på eventuell vandalisme eller hva nå enn årsaken er...

Itillegg så tror jeg medlemstallene er på 25 000 nå, ifølge frp.no. Jørgen88 11. sep 2008 kl. 05:04 (CEST)

Hei, Artikkelen om Frp er en som stadig ble utsatt for hærverk før den ble beskyttet. Vi pleier å ta en runde på partiene en eller to ganger i året for å oppdatere medlemstallene, man prøver å gjøre dette samlet for å kunne sammenlikne partiene. Mvh Røed (d · en) 11. sep 2008 kl. 05:15 (CEST)

Ok, men savner en forklaring til folk som ikke er registrert, på hvorfor de ikke kan redigere eller diskutere, som f.eks. i artikkelen Norge der det står: {{Beskyttet side|For å unngå [[Wikipedia:Vandalisme mot Wikipedia|hærverk]] kan ikke anonyme og nye brukere redigere siden.}} Kunne jo vært en slik her og Jørgen88 11. sep 2008 kl. 05:32 (CEST)

Vet, men har vært litt usikkerhet på om vi skal bruke de dominerende variantene på sidene som er mer eller mindre permanent beskyttet denne og Norge er eksempler på det. Mvh Røed (d · en) 11. sep 2008 kl. 05:52 (CEST)

Greit det, skjønner. Takk for svarene uansett. Jørgen88 11. sep 2008 kl. 06:15 (CEST)

Er det ikke på tide at denne artikkelen, ihvertfall diskusjonsiden, åpnes? Vi kan jo prøve å låse den opp for en periode. Det er kanskje ip-adresser som vil legge til litt ekstra informasjon til WP, men dette hindres nå av frykt for vandalisme. Stairway 29. jun 2009 kl. 23:38 (CEST)

Leder/Formann

Hei. Vil bare opplyse dere at FrP bruker Formann og ikke Leder som tittel. Tom-ass 24. nov 2008 kl. 23:13 (CET)

• Men det går det ikke ann å gjøre om skjønner jeg... Tom-ass 10. jan 2009 kl. 15:54 (CET)

Det er slik malen er laget, og selv om det er mulig å endre dette på malen (legge til en ekstra, som viser formann hvis denne er satt i stedenfor leder), men jeg tror ikke det er noen vits i å endre det bare for FrP. Laaknor 10. jan 2009 kl. 16:01 (CET)

Kritikk

Hei, ser at dette har vært diskutert før og at siden nå er låst (!), men jeg finner det likevel useriøst og sjokkerende at man har laget en seksjon med synsing og kritikk som ikke hører noe steds hjemme i en leksikalsk fremstilling. Dette bør fjernes snarest. PS! stemmer selv Høyre. Mvh Lexicus 27. des 2009 kl. 05:13 (CET)

Tror nok du bør være litt mer konkret og nevne hvilke setninger du ønsker å ha fjernet. Rart 28. des 2009 kl. 11:47 (CET)

Jeg tenker da spesielt på tendensiøse og stigmatiserende påstander om "populisme", "rasistiske holdninger", "innvandrerfiendtlighet" og udokumenterte påstander om "positiv holdning" til apartheid-styret i Sør-Afrika, som i sum åpenbart er anført av politiske motstandere som ønsker å sverte partiet, hvilket etter mitt syn ikke hører hjemme i et leksikon. Jeg mener at artikkelen i sin nåværende form undergraver wikipedias troverdighet som objektiv fodmidler av kunnskap og informasjon. Vår oppgave er etter mitt syn å redegjøre for partienes politikk på en konsis og objektiv måte, ved å beskrive den i hovedtrekk og avstå fra vurderinger og stempler med negativt ladede begreper. Jeg synes dette bør være et hovedpsrinsipp i slike artikler, og dette praktiseres da også alle andre steder enn her såvidt jeg kan se. Savner også omtale av blant annet partiets kriminalpolitikk, sosialpolitikk, samferdselspolitikk, bistandspolitikk, miljøpolitikk, distriktspolitikk, næringspolitikk, forsvarspolitikk og utenrikspolitikk. Man har valgt å fokusere kun på noen få hovedområder relativt inngående, mens andre har blitt utelatt. Hvorfor? Dette er i seg selv heller ikke uproblematisk. Jeg mener at man isteden bør gi en kortfattet oversikt av partiets syn på de fleste politiske områder, og at dette bør følge en norm som benyttes for alle artikler om politiske partier i Norge. Dersom noen saker skal fremheves fremfor andre, bør dette gjøres med begrunnelse utifra at dette er saker som av partiene selv oppfattes som hjertesaker. Jeg synes ikke artikkelen gir et seriøst og dekkende bilde av det partiet står for i sin nåværende form. Jeg synes heller ikke det er vår oppgave å anføre kritikk mot partienes politiske holdninger. Derfor mener jeg at artikkelen bør skrives om, og at den bør renskes for merkelapper og politiske motstanderes kritikk eller kritikk overhodet. Det samme bør gjøres også i artiklene om øvrige politiske partier. Man bør være spesielt grundig med objektiviteten i omtalen av potensielt kontroversielle saker og politiske partier generelt. Skal man ha et system med presentasjon etterfulgt av kritikk, hvilket i seg selv vil være problematisk, bør man i hvertfall overlate presentasjonen til partiets egne oppfatninger og argumenter, og kritikken til motstanderne, på en måte som i sum gir en balansert fremstilling. Og da må alle partier likebehandles. Mvh Lexicus 28. des 2009 kl. 17:23 (CET)

Helt enig med deg, og tror at alle artiklene om de norske partiene bør omskrives (eller helst skrives på nytt), gjerne også at man blir enig om en stilmanual for partiene, med da hva partiet mener innen forskjellige emner. Slik som det er nå har alle partiartiklene bare blitt most sammen med alt man har greid å finne av kritikk, og så har noen prøvd å moderere utsagn i ettertid, og jeg tror ikke det er det beste utgangspunktet for å få en balansert og god artikkel (hverken språkmessig eller innholdsmessig). Laaknor 28. des 2009 kl. 17:32 (CET)

Dette er jeg ikke enig i. Dette er saker som er vært sentrale og lagvarige anngående partiet. Det er utvilsomt at motstand mot innvandring har vært en av partiets mest sentrale saker siden 1980-tallet.Ezzex 29. des 2009 kl. 15:48 (CET)

Det hører inn under avsnitt innvandringspolitikk, så ser ikke det store problemet... Laaknor 29. des 2009 kl. 15:53 (CET)

Jeg registreret at mine endringer er blitt slettet av bruker Ezzex. Jeg vil derfor be om at saken kommer opp for Tinget. Mvh Lexicus 30. des 2009 kl. 00:13 (CET)

Du kan ikke bare fjerne 8000 byte uten videre.Ezzex 2. jan 2010 kl. 18:41 (CET)

Så lenge han prøver å få artikkelen bedre og faktisk jobber med det; SELVFØLGELIG KAN HAN DET! Laaknor 2. jan 2010 kl. 18:54 (CET)

SELVFØLGELIG KAN HAN IKKE DET NÅR HAN IKKE HAR EN RIMELIG BRED KONSENSUS FOR DET - VI SNAKKER 8000 BYTE HER.Ezzex 2. jan 2010 kl. 19:02 (CET)

Konsensusen er der fra før; vi har allerede vedtatt flere ganger at vi ikke skal ha kritikkseksjoner i artiklene, og det er bred konsensus om det; det er bare du som er uenig. Laaknor 2. jan 2010 kl. 19:12 (CET)

"Vedtatt flere ganger"? Jeg vet det er blitt debatert, men har det vært noen bred konsensus for å avskaffe dette. Og i så fall: hvorfor er det vedtatt flere ganger?Ezzex 2. jan 2010 kl. 19:35 (CET)

Det er vedtatt, om du insisterer skal jeg grave frem vedtaket. mvh - Ulf Larsen 2. jan 2010 kl. 19:53 (CET)

Om jeg husker riktig var du med å ta det opp på Tinget etter at det var vedtatt og laget mal for kritikkseksjoner, og klaget på at man ikke kunne sensurere artiklene på den måten (etter at malen var tatt i bruk på en artikkel), og i debatten ble du blokkert. Laaknor 2. jan 2010 kl. 20:06 (CET)

Til Ezzex: Jeg tok ut kritikkseksjonen, vi har ikke slikt i våre artikler. Deler av innholdet kan være relevant å ha med, men det må da legges inn i de deler av artikkelen som det passer. Og for ordens skyld, jeg har for tiden andre prosjekter jeg prioriterer så jeg overlater denne «klippe og lime-jobben» til de som har interesse for det. mvh - Ulf Larsen 2. jan 2010 kl. 19:00 (CET)

Til Ezzex: Jeg beklager hvis det er slik at jeg har valgt gal fremgangsmåte. Men etter min oppfatning er det innholdet og ikke omfanget som bør være rettestnor for hvorvidt noe skal slettes eller ikke. Jeg synes omfanget og proporsjonene i seg selv bare illustrerer behovet for en redigering enda sterkere. Vi kan ikke tillate at artikler fremstår som såkalte drittpakker og oppsamlingsplass for negativ propaganda. Jeg så derfor et behov for å få ordnet opp i dette på en ryddig måte. Jeg håper vi kan enes om at artiklene bør ha en balansert og dekkende fremstilling, og at partiene i så måte også må likebehandles. Mvh Lexicus 2. jan 2010 kl. 19:25 (CET)

Det er mye i diffen som burde ryddes, og en aksetabel versjon ligger nok noe sted imellom. Partiet har gjort mye rart, men subjektivt sprøk bør fjernes. — Jeblad 30. des 2009 kl. 18:51 (CET)

Kritikkseksjon fjernet

Vennligst ikke rediger det under, det er flyttet fra selve artikkelen og det som er relevant under bør legges inn under sine respektive seksjoner av artikkelen. mvh - Ulf Larsen 31. des 2009 kl. 07:08 (CET)

Kritikken mot FrP

Kritikken mot FrP

FrP har blitt kritisert på flere grunnlag, blant annet for populisme og manglende forutsigbarhet. Partiet møter også motbør i miljø- og klimapolitikken.

Populisme

Arbeiderpartiets daværende partisekretær Martin Kolberg, Sosialistisk Venstrepartis tidligere leder Erik Solheim og Kristelig Folkepartis leder Kjell Magne Bondevik har anklaget Fremskrittspartiet for «høyre-populisme».

Forskere som Bernt Hagtvet, Anders Horn og Peter M. Johansen, har hevdet det samme. I en artikkel på www.forskning.no i februar 2003 hevdet professor i statsvitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Anders Todal Jensen, at FrP er «Norges eneste populistiske parti». Ifølge Todal Jensen var Hagen en «super-populist», uten «egne standpunkter». «Det er ikke godt å vite om populisten Carl I. Hagen har noen egne meninger i det hele tatt», hevdet Todal Jensen.

Sør-Afrika på 1970-tallet

Anders Langes Parti ble anklaget for en positiv holdning til Sør-Afrikas apartheid-politikk på 1970-tallet. I 1978 ble det påstått at ALP hadde mottatt penger fra apartheid-regimet for å tale deres sak i Norge. «Vi finansierte Langes parti slik at de kunne lansere en ukeavis. Deretter ga vi dem mer penger slik at han var i stand til å kjøre en brukbar kampanje i valget samme år (1973).» Dette skrev sørafrikaneren Eschel Rhoodie i den selvbiografiske boka The Real Information Scandal (1983) om sitt arbeid i det sørafrikanske informasjonsdepartementet på 1970-tallet.

Informasjonsdepartementet jobbet med åpne og hemmelige operasjoner i Europa og USA for å spre positiv omtale av regimet i Sør-Afrika. Støtten til Anders Langes parti var en av disse operasjonene. At ALP fikk fire mandater gledet Sør-Afrikas regjering: «Til vår store forbauselse – noe vi delte med resten av Norge – endte vi opp med et politisk parti med fire medlemmer i nasjonalforsamlingen. Owen Horwood (en av sjefene i Informasjonsdepartementet) spøkte med at hvis de hadde gitt meg nok penger ville vi ha endt opp med et parti i flertall og styrt Norge. Det var en operasjon som virkelig gledet (statsminister) John Vorster», skriver Rhoodie videre.

Innvandring

Den mest langvarige og hardeste kritikken har vært reist mot det som har blitt sett på som partiets rasistiske holdninger og innvandrerfiendtlighet. Selv har partiet understreket at dets kritikk gjelder norsk innvandring- og flyktningpolitikk. Ved Velgerundersøkelsen 2001svarte 64 % av FrPs velgere at de var helt eller nokså enig i utsagnet «Innvandring utgjør en alvorlig trussel mot vår nasjonale egenart», mens tilsvarende tall for sympatisørene med andre partier varierte fra 13 % (Venstre) til 34 % (Senterpartiet). Partiet mottok også mye kritikk da Øystein Hedstrøm i 1995 deltok i møtet på Godlia Kino, i regi av den innvandringsfiendtlige organisasjonen Den Norske Forening.

En undersøkelse utført av minoritetsmagasinet Utrop i August, 2009, viste uansett at 10% (eller 14% hvis de som svarte "vet ikke" utelukkes) av innvandrerbefolkningen i Norge ville stemme på FrP, kun slått av Arbeiderpatiet, ved valget en måned senere. Mer spesifikt ville 9% av både afrikanske og øst-europeiske innvandrere, 22% av vest-europeiske innvandrere og 3% av asiatiske innvandrere stemme på partiet. Flere personer med minoritets/innvandrer-bakgrunn er også aktive medlemmer i partiet, mest kjent norsk-iraneren Mazyar Keshvari.

Levende Ord

I en tale på Levende Ords sommerstevne den 13. juli 2004 sa Hagen blant annet: «Vi kristne er veldig opptatt av barn. La de små barna komme til meg, sa Jesus. Jeg kan ikke skjønne at Muhammed har sagt det samme. I tilfelle måtte det ha vært: La de små barn komme til meg, slik at jeg kan utnytte dem i min kamp for å islamisere verden». Mange kommentatorer og politiske motstandere angrep utspillet. Ambassadørene fra Pakistan, Indonesia, Egypt og Marokko og chargé d'affair for Tunisia samlet seg om et brev som i udiplomatiske ordelag reagerte på utsagnet. Hagen ble også politianmeldt for å ha krenket islam. Fylkesordfører og fylkesleder i Hordaland Kristelig Folkeparti, Torill Selsvold Nyborg, ga sin fulle støtte til Carl I. Hagens syn på Israel og islam.

…

Referanser

Kapitalistliberalisme

At Frp selv hevder seg som et liberalistisk parti (noe de er) synes jeg er en noe vag beskrivelse da Frp også er det partiet som mest fronter bedriftseiernes og finanstoppenes interesser. Jeg foreslår å endre ideologi - feltet i infoboksen til Kapitalistliberalisme. Rosenborgman 20. jan 2010 kl. 03:07 (CET)

Har du gode verifiserbare sekundærkilder for dette endringsønsket? nsaa (disk) 15. apr 2010 kl. 17:09 (CEST)

Idag har flere prøvd å endre til liberalkonservatisme. Jeg og andre har endret tilbake hver gang. Noen som har kilder til at FrP er liberalkonservatistiske fremfor liberalistiske? Hilsen JanernF 22. apr 2011 kl. 23:00 (CEST).

Høyrepopulistisk

Jeg fjernet denne endringen. Det kan godt være at partiet kan betegnes som høyrepopulistisk, men det vil kreve mange meget seriøse og gode kilder.nsaa (disk) 15. apr 2010 kl. 17:06 (CEST)

Navigasjonsbokser som standard for politiske partier?

Hei! Jeg er veldig glad i navigasjonsbokser, kanskje for glad. Derfor ber jeg om en vurdering fra andre. Jeg har laget et eksempel for FrP her:

Det kan vel kanskje tenkes at det trengs noen flere artikler før en eventuell navigasjonsboks, som for eksempel historie-artikkel, lister og annet. Noen synspunkter? Mvh Vangen (d · b · @) 14. aug 2010 kl. 19:28 (CEST)

Den ser fin ut. --Eisfbnore 15. aug 2010 kl. 00:00 (CEST)

Fint tiltak, men når Anders Lange er med som formann, så bør kanskje Anders Langes parti (...) også nevnes i boksen? Og kanskje Reformpartiet til Hagen også? Hilsen GAD 22. aug 2010 kl. 23:43 (CEST)

Liker tiltaket jeg også, men lurer på om ikke det hadde vært bedre å døpe det om til historie i stedenfor saker, og inkludere de artiklene som GAD nevner. Jeg tror det kan være dumt å oppfordre til at alle saker som involverer et politisk parti skal kunne få egen artikkel, mens de store sakene i partienes historie bør ha egen artikkel. Laaknor 22. aug 2010 kl. 23:46 (CEST)

Ja, det er bedre med historie. Ja, det blir litt vanskelig om alle saker som involverer partiet skal stå her, så det burde vært laget en artikkel om historien til partiene. De fleste partiene i Norge trenger en omfattende oppgradering spør du meg. Har døpt om gruppenavnet, og lagt til de foreslåtte artiklene. Foreslår også at en videre diskusjon på hva boksen skal inneholde kan skje på malens diskusjonsside. Mvh Vangen (d · b · @) 23. aug 2010 kl. 11:33 (CEST)

Feil at innledningen beskriver det utelukkende som et liberalistisk parti

Frp er riktignok liberalistisk på den økonomiske siden, men samtidig veldig verdikonservative. Det var dette som var utgangspunktet for striden på Bolkesjø i 94. De unge, anført av Wara og Skjervengen forsøkte å føre en konsekvent liberalistisk linje, mens de verdikonservative (blant annet Hagen) strittet imot. Det går ikke an å definere dette partiet som utelukkende liberalistisk. Den gruppen som dannet Fridemokratene var liberalistisk.
Tor Mikkel Wara i 1989: «I familiepolitikken står Carl I. Hagen blant de gamle og verdikonservative. Her har vi en generasjonsmotsetning i partiet. I den økonomiske politikken er det lett å være liberalistisk, på de ikke-økonomiske områdene er det verre. Statskirken og samboendes rettigheter berører følelser hos mange. Frp med Hagen i spissen er mer verdikonservativt enn Kristelig Folkeparti i familiepolitikken. Tiden har løpt fra standpunktene. I ungdomspartiet er vi mer ideologiske. Vi ønsker å flytte verdistandpunktene mer mot liberalisme, også når det gjelder likestilling av ektefeller og samboende».
Finn Thoresen i 1993: «De to første årene på Stortinget gikk det rimelig bra, men for halvannet år siden oppdaget jeg at ungdomspartiet var blitt noe helt annet enn det jeg ventet. Det var blitt en avart av det gamle Oslo Venstre. Ungdommen forvekslet økonomisk liberalisme med det å være liberal i verdispørsmål. Derfor la vi mye vekt på å få en formålsparagraf der vi gikk inn for et kristent verdigrunnlag med en økonomisk liberalisme. Jeg er redd Carl ikke forsto hvor viktig det var at det ikke stilles spørsmålstegn ved disse fundamentale prinsippene.»Ezzex 9. okt 2010 kl. 19:50 (CEST)
Lars Sponheim 2001: «Inntil Fremskrittspartiet oppsto som «Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep». Partiet forsøkte å definere seg som et liberalistisk (altså ikke liberalt!) parti, og gjør det vel i noen grad fortsatt. De som imidlertid tok ideologien på alvor, skjønte fort at det ikke er mulig å være et intolerant og fremmedfiendtlig parti med basis i en idéretning som har enkeltmenneskets frihet som grunnlag. Så langt har de to retningene i liberalismen beholdt sitt felles utgangspunkt. Liberalistene i Fremskrittspartiet ble skjøvet ut på Bolkesjø, og vi har siden sett et rendyrket populistisk værhaneparti med en mektig partieier på toppen.» Ezzex 9. okt 2010 kl. 19:50 (CEST)
Torbjørn Røe Isaksen 2004: «I integreringsdebatten er Frp det mest illiberale partiet. «FREMSKRITTSPARTIET vil framheve at alle mennesker er født frie og likeverdige og skal ha like rettigheter, uavhengig av rase, kjønn, språk, religion, etnisk opprinnelse eller personlige oppfatninger. Vår vurdering av andre mennesker må derfor bygge på hva de gjør, snarere enn på hvem de er eller hvilken bakgrunn de har.», skriver partiet som en gang kalte seg liberalistisk i sitt program. Det er en vakker tanke, og basert på noe av det viktigste og mektigste i den liberale idéarven. Ideene samler bred støtte, fra palestinske kunstnere til Iranske studenter til norske politikere. Slike formuleringer var grunnen til at jeg som 16 åring vurderte å melde med inn i Fremskrittspartiet. Hver eneste dag siden har jeg forstått at jeg valgte rett. I dag står Fremskrittspartiet for det motsatte av de liberale prinsippet om likeverd og lik behandling i integreringsdebatten, nemlig en dobbelt standard».[2] Ezzex 26. okt 2010 kl. 17:42 (CEST)
GEIR-HELGE SJØTRØ i Dagens Næringsliv 3.4.1992: «Fremskrittspartiet er ikke noe gjennomført liberalistisk parti. Tvert imot, det er ingen som satser hardere på velferdsstaten enn Frp. Sosiale løfter Snoen viser særlig til partiets løfter innen helse- og trygdesektoren: Fremskrittspartiet har tatt til orde for at sykehuskøene skal bort. Samtidig har partiet konsekvent vært mot egenandeler, eller andre virkemidler som skal bremse etterspørselen. Stortingsrepresentant John Alvheims forslag om å øke ytelsene fra Folketrygden, er et annet eksempel på det Snoen karakteriserer som "overbudspolitikk" fra partifeller. Under landsmøtet i helgen vil forskjellene i syn på velferdsstaten ligge under debatten om sykelønnsordninger. Et utvalg ledet av Tor Mikkel Wara vil foreslå 80 prosent lønn under sykdom, i tillegg til to karensdager. Dette tilsvarer standpunktet partiet hadde før 1989, da punktet om 80 prosent lønn falt ut av partiprogrammet. Skiftet retning Mens partiene har begynt å signalisere vilje til å stramme inn sykelønnsordningen, har Fremskrittspartiet beveget seg i motsatt retning i forhold til tidligere standpunkt. Ifølge Snoen er liberalismen i Fremskrittspartiet hovedsakelig begrenset til produksjonssiden av økonomien.»Ezzex 26. okt 2010 kl. 18:12 (CEST)
Frithjof Frank Gundersen 1993 (Aftenposten): «Gundersen har fremsatt et par viktige endringsforslag til programmet. Et av dem går ut på at partiet bare skal føre en liberalistisk politikk i økonomiske spørsmål. Et annet vil bygge en restriktiv innvandringspolitikk påkulturelle og religiøse hensyn - ikke bare økonomiske. Dette forslaget oppfattes som en farlig utfordring av de unge liberalister, som prinsipielt ønsker fri bevegelse over landegrensene».Ezzex 26. okt 2010 kl. 18:22 (CEST)
Carl I Hagen 6.2.1994 (NTB): «Hagens resolusjonsforslag slår fast at Frp er et liberalistisk parti, men at dette først og fremst gjelder den økonomiske politikken. Det blir understreket at partiet vil bygge på den norske kulturarv med basis i det kristne livssyn. Partiet skal finne tilbake til politikken fra 1987-1989. Innvandrings- og flyktningepolitikken skal være meget restriktiv. Forslaget legger ellers vekt på familienes rolle. Det heterofile forpliktende ekteskap må gjøres mer attraktivt enn andre uforpliktende samlivsformer. Partiet skal arbeide for å få opphevet partnerskapsloven for homofile».Ezzex 26. okt 2010 kl. 18:30 (CEST)

Hei Ezzex, du har helt rett i at partiets politikk med rette kan klassifiseres som konservativ på en rekke områder. Like fullt er det vår oppgave å informere om hva partiene selv sier at de står for, ikke hva vi mener om det. Når prinsipprogrammet klart fastslår at FrP er "et liberalistisk folkeparti", så er det umulig å angi noen annen ideologisk plattform i infoboksen enn liberalsime. Dette må anses som partiets primære og offisielle ideologiske forankring. I artikkelteksten fremgår det videre at partiet også har konservative trekk, noe som bør forklares. Grunnlaget for en slik påstand kan blant annet være prinsipprogrammets formulering at man bygger på norsk kulturarv og det kristne livssyn. Men det viktige er at det vi formidler er korrekt og i tråd med partiets egne vedtekter og formuleringer. Så vidt jeg kan se har FrP et klart og konsist avsnitt i prinsipprogrammet som omhandler verdigrunnlaget, der partiets ideologiske grunnlag presenteres. Det er disse prinsippene vi her skal formidle. Mvh Lexicus 27. okt 2010 kl. 01:20 (CEST)

Både og. Wikipedia skal ikke (bare) være en megafon for partiers (eller andre organisasjoners) sjølvframstilling. Vi skal naturligvis fortelle hvordan partiet karakteriserer seg sjølv, men det må også være åpent for å gjengi andre karakteristikker. Her ville det vært en fordel med kilder litt fjernere fra det indre politiske liv enn det Ezzex refererer over, der vel Sjøtrø er den eneste som ikke er politiker. Personlig gjetter (!) jeg på at det ikke er vanskelig å finne eksempler på at Frp ikke er konsekvent «ekte liberalistisk» i økonomien heller, jf. blant annet stor motstand mot frihandel/EU i deler av partiet. Men uansett: Det er ikke noe stort problem å få omtalt både det liberalistiske sjølvbildet og kritikken av det i brødteksten. Det er når dette skal kokes ned til ett eller to ord i en infoboks at det blir vanskelig. Mitt forslag: Enten kutte ideologi i infoboksen (det er nå sjelden partier i dag forholder seg til ideologier annet enn som pynt) eller endre overskrifta til «programideologi» eller noe slikt. Hilsen GAD 27. okt 2010 kl. 07:42 (CEST)

Ideologier er viktige fordi det handler om hvordan partiet ser for seg fremtiden i 50 eller 100-års perspektiv - dersom partiet kunne bestemme alene frem til da. Det må ikke blandes sammen med hva som er politikken for å løse problemene vi har "her og nå" (den nærmeste 4-års perioden), eller politiske utspill (som stort sett handler om å skape debatt i befolkningen, eller å minne velgerne om at partiet finnes, men ikke nødvendig å være noe man noensinne planlegger å gjennomføre). Ingen ideologier er perfekte, men det gir en overordnet idé om retningen på partiet, og derfor bør det være med og på den måten partiet selv definerer seg. Selv om FrP definerer seg som liberalistisk, så betyr ikke det at man de nærmeste 10-20 årene kommer til å foreslå legalisering av narkotiske stoffer, ennå det er en liberalistisk sak. Dersom vi flytter oss over til et 50 års perspektiv, så er det ikke umulig at det kommer inn i partiprogrammet på et eller annet tidspunkt. Laaknor 27. okt 2010 kl. 16:56 (CEST)

Jeg synes det blir feil å definere partiet som utelukkende liberalistisk i infoboxen når det er så mange sider ved politikken deres som helt klart ikke er liberalistisk. Det er også meget betenkelig å la et parti selv få definere slikt, spesielt når så mange hevder de ikke liberalistisk. Venstre er et parti som ofte blir beskrevet som liberalistisk, men de defineres ikke utelukkende som liberalistisk i infoboksen av den grunn. På flere områder er Frp langt mere konservativ enn andre norske partier. Det først og fremst på den økonomiske siden at dette partiet er liberalistisk. Den liberale fløyen av partiet ble dessuten skjøvet ut i 1994. Et parti som så til de grader har hatt appell hos kristenkonservative kan knapt defineres som liberalistisk.Ezzex 27. okt 2010 kl. 17:03 (CEST)

Deler av den liberale fløyen ble skjøvet ut i 1994; den forsvant aldri, og det faktum at FpU fikk gjennomslag for aktiv dødshjelp i partiprogrammet i 2009 tyder på at liberalismen så definitivt ikke er død i grasrota i partiet. Laaknor 27. okt 2010 kl. 17:10 (CEST)

Frp og FpU er nesten to forskjellige partier. Sistnevnte har nesten fungert som en kamporganisasjon for å skyve partiet i liberalistisk/radikal retning. Wara var f.eks. aldri medlem av FrP, men av FpU.Ezzex 27. okt 2010 kl. 17:16 (CEST)

Det er alltid forskjeller på ungdomspartier og moderpartiene; spørsmålet er hvilken evne ungdomspartiet har til å påvirke moderpartiet (og moderpartiets evne til å stå i mot de mest radikale forslagene). Og jeg syns du skal droppe å komme med slike grunnløse påstander; Tor Mikkel Wara var stortingsrepresentant for FrP, og han hadde ikke blitt valgt til et slikt verv om han ikke var medlem av partiet. Laaknor 27. okt 2010 kl. 17:38 (CEST)

Fridtjof Frank Gundersen meldte seg da ikke inn i Frp før halvveis ut i andre periode som stortingsrepresentant (valgt inn på Frps liste), så det er definitivt ikke umulig å ha et slikt verv uten å være med i partiet. Mvh. --Kjetil_r 27. okt 2010 kl. 19:14 (CEST)

Wara var iallefall så sent som 1994 medlem av FpU: «Til nå har de to tidligere Frp-nestlederne Ellen Wibe og Tor Mikkel Wara utsatt sitt endelige oppgjør med Hagen med å vise til at de er medlemmer i FpU» VG, 27.6.1994. Ezzex 27. okt 2010 kl. 19:46 (CEST)

• Jeg synes det blir ganske meningsløst å overhodet ha en diskusjon om hvorvidt et parti er liberalistisk eller ikke, da et liberalistisk parti per def. er en selvmotsigelse. Kjernen i liberalismen er bevisbyrdesprinsippet, og har man gått inn i partipolitikken har man egentlig erstattet bevisbyrde for vold med «flertallsbyrde for vold». Det Ezzex nevner over er selvfølgelig helt riktig, men det føles allikevel helt feil å nevne det når selv et rendyrket liberalistisk parti som DLF faktisk må bruke flertallsvold for å innføre sin liberalistiske utopi. Nå er det selvsagt også relevant det Laaknor nevner, at man må skille mellom mål og middel, men jeg tviler allikevel på at det kan legitimeres å bruke nettopp de midlene (vold) for å oppnå stikk det motsatte i lengden. Eisfbnore 15. nov 2010 kl. 15:15 (CET)

liberalkonservatisme

Jeg endret tilbake til liberalkonservatisme fordi vi skal bruke det skribentene finner er riktig utfra sine kilder. Der er de enkelte politiske partiene kun en av mange kilder som må veies opp mot hverandre. Hvis liberalkonservatisme skal fjernes/endres så må det oppgis kilder for at en slik endring er korrekt. Det er rimelig mange som har slitt med klassifisering av de forskjellige politiske partiene så jeg har mine tvil om at denne klassifiseringen er korrekt. — Jeblad 22. apr 2011 kl. 22:59 (CEST)

Det ble faktisk først endret fra liberalistisk til liberalkonservatistisk. Jeg endret dette tilbake. Det ble så endret tilbake igjen til liberalkonservatistisk, før Eisfbnore endret tilbake. Før du deretter endret tilbake igjen til liberalkonservatistisk. Jeg har nå endret tilbake, og vil at du skal oppgi kilder for at en slik endring er korrekt. Hilsen JanernF 22. apr 2011 kl. 23:06 (CEST).

Det er kilder som gjelder på Wikipedia. Om forskjellige miljø hevder forskjellige ting kan begge deler nevnes, men da må det angis hvem som hevder det ene eller andre i den løpende teksten. Dette er det fine med Wikipedia. Vi kan være litt Ole Brumske og si ja takk begge deler. Om det bare er et lite sært miljø som hevder det ene skal det selvf. ikke ha noe prominent plass (Undue weight som det heter på engelsk Wikipedia.) Altså finn kilder som beskriver partiet som det ene eller andre og legg det inn i teksten om det ikke ligger der allerede. nsaa (disk) 22. apr 2011 kl. 23:22 (CEST)

Det funker i den løpende teksten, men dessverre ikke i infoboksen, som denne diskusjonen dreier seg om. --Eisfbnore 23. apr 2011 kl. 10:30 (CEST)

Dette partiets ideologi ikke kan kalles liberalistisk (se debatt over). Det var kun FPU som i en periode på 1980- og 1990-tallet var konsekvent liberalistisk.--Ezzex 23. apr 2011 kl. 00:22 (CEST)

Jeg vil anbefale deg å lese det Laaknor skriver over. Det er liten tvil om at det skal stå liberalistisk i infoboksen. Hilsen JanernF 23. apr 2011 kl. 00:30 (CEST).

Det å klassifisere Frp som utelukkende liberalistisk i infoboks er det samme som å disinformere.--Ezzex 23. apr 2011 kl. 00:37 (CEST)

Det er jeg totalt uenig i! FrPs vedtekter sier at partiet er liberalistisk, og da er det det er. Om de har noen meninger som kanskje ikke passer innunder liberalismen så er de fortsatt liberalistiske i henhold til deres vedtekter. Som Laaknor nevnte går ideologien ut på hvordan partiet ser for seg Norge om 50-100 år, og ikke hvilke tiltak de ønsker å gjøre per dags dato. Hilsen JanernF 23. apr 2011 kl. 00:49 (CEST).

Liberalisme

Det stod liberalisme fra starten og det bør dermed stå dette til vi har diskutert! - JanernF 23. apr 2011 kl. 17:12 (CEST).

Ingen som er uenige? I så fall foreslår jeg at noen med tilgang endrer. - JanFredrikB 26. apr 2011 kl. 19:25 (CEST)

Liberalisme / Liberalkonservatisme

Synes det bør stå liberalisme, siden det er partiet selv regner seg som. Det er ikke opp til Wikipedia og vurdere partienes idiologi. Hvis jeg regner meg selv som kristen kan ikke dere kalle meg muslim bare fordi jeg ikke spiser svin og leser koranen (i tillegg til bibelen). Mvh JanFredrikB 9. mai 2011 kl. 21:05 (CEST)

Hei! Selvfølgelig skal det stå liberalisme i infoboksen, slik det stod før. Det er faktisk partiets offisielt vedtatte ideologi, som det selv refererer til i partiprogrammet. Absurd da å skrive noe annet her. Dette må rettes snarest. Mvh Lexicus 9. mai 2011 kl. 21:17 (CEST)

Det er ingen selvfølge.--Ezzex 9. mai 2011 kl. 22:00 (CEST)

Sitat: "Ideologi - Fremskrittspartiet er et liberalistisk parti. Det bygger på Norges grunnlov, norsk og vestlig tradisjon og kulturarv med basis i det kristne livssyn." [3]. Se også prinsipprogrammets kapittel om ideologisk grunnlag: [4]. Mvh Lexicus 9. mai 2011 kl. 22:55 (CEST)

Det er hva deler av partiet selv påstår. Andre sentrale personer påstår noe annet, blant dem Tor Mikkel Wara (se diskusjon over).--Ezzex 10. mai 2011 kl. 01:04 (CEST)

Hva «andre sentrale personer» (blant dem Tor Mikkel Wara) påstår har ingenting å si. Det er flere i partiet Rødt som mener at Rødt er bygget på kommunismen, men det står likevel Revolusjonær sosialisme på Rødt sin Wikipedia-side. Det har forøvrig vært en diskusjon om det samme på Diskusjon:Rødt#Ideologi. Mvh JanFredrikB 10. mai 2011 kl. 20:24 (CEST)

«Revolusjonær sosialisme» høres ut som et uttrykk som Rødt selv har funnet på.--Ezzex 10. mai 2011 kl. 23:30 (CEST)

Og hva hadde det med denne debatten å gjøre? Mvh JanFredrikB 11. mai 2011 kl. 01:40 (CEST)

Da kan vi være enige om at vi føler partiets partiprogram og vedtekter? Mvh JanFredrikB 13. mai 2011 kl. 12:21 (CEST)

Spørsmålet om hvordan vi skal karakterisere FrPs ideologi er en gjenganger. Jeg mener at vi har gjennomdrøftet dette flere ganger tidligere, og blitt enige om at det i infoboksen skal brukes formuleringer som partiet selv bruker, og at alle andre karakteristikker må være referansebelagt. Jeg har satt {{tr}} på opplysningen om liberalkonservativ. Dersom det finnes slike referanser så er det bra, men uansett bør den karakteristikken og referansen flyttes ned i brødteksten. Det må stå liberalisme i infoboksen inntil partiet selv velger å presentere seg med et annet ord. --M Haugen 13. mai 2011 kl. 21:42 (CEST)

Enig med deg. Debatten har pågått i evigheter nå. Eneste som ser ut til å være i mot er Ezzex som har fjernet endringen min hver gang jeg har prøvd å endre. Han sluttet å diskutere saken 10. mai og har ikke sagt i mot endringen her. Endre til liberalisme nå, så får Ezzex si ifra her hvis han har funnet et nytt, godt argument. Mvh JanFredrikB 13. mai 2011 kl. 22:31 (CEST)

Og når ble «vi» enige om det????--Ezzex 14. mai 2011 kl. 14:51 (CEST)

Det har vært fire brukere innom denne diskusjonen. Tre mener at det skal stå liberalisme og en mener at det skal stå liberalalkonservatisme. Sistnevnte har bare et argument og det er at «Andre sentrale personer påstår noe annet». Grunnen til at bl.a. Tor Mikkel Wara har sagt at FrP ikke er liberalistiske er nok fordi han mener at partiet skulle vært mer liberalistisk. Nå til slutt spør jeg om vi kan være enige i at vi følger partiets prinsipprogram og vedtekter, uten at noen svarte meg på det. At du etter alt dette starter en redigeringskrig synes jeg er uakseptabelt. Mvh JanFredrikB 14. mai 2011 kl. 15:01 (CEST)

Det er langt i fra bare Wara som har hevdet dette. Å definere partiet som liberalistisk blir det samme som å desinformere leserne.--Ezzex 14. mai 2011 kl. 15:07 (CEST)

Jeg vet ikke om du følger med på FrPs landsmøte. Men jeg har i hvert fall, i likhet med de andre partienes landsmøte, fulgt med på store deler av landsmøte. Nesten alle har nevnt liberalismen i deres taler og det kan virke som at FrP går «back to basic» og blir mer liberalistiske enn de har vært de siste årene. Å definere partiet som det de selv definerer seg som er ikke å desinformere. Å definere partiet etter hva «Andre sentrale personer» påstår blir derimot å desinformere leserne. Mvh JanFredrikB 14. mai 2011 kl. 15:15 (CEST) (PS: At du kommer med et argument her betyr ikke at du kan endre artikkelen)

Det blir fullstendig feilaktig å definere partiet som liberalistisk. Både partiets uttalelser, faktisk politikk og ønsket politikk står i grell kontrast til det. Ikke en gang på den økonomiske siden er partiet et rent liberalistisk parti. Frp har flere elementer ved seg som er direkte anti-liberalistiske.--Ezzex 14. mai 2011 kl. 15:25 (CEST)

Du må huske at diskusjonen ikke handler om hva du mener at FrP er, men hva det skal stå på Wikipedia. Mvh JanFredrikB 14. mai 2011 kl. 15:34 (CEST)

Du bør huske at wikipedia etterstreber å gjengi virkeligheten og sannheten, ikke spre desinformasjon eller ting som åpenbart er feilaktig.--Ezzex 14. mai 2011 kl. 15:44 (CEST)

Det er hverken «desinformasjon» eller «åpenbart feilaktig» å si at FrP er liberalistisk. Å skrive at FrP er liberalkonservativt vil derimot bli å vise hva et lite mindretall mener. Mvh JanFredrikB 14. mai 2011 kl. 16:15 (CEST)

Ezzex, at du nekter å forholde deg til partiets vedtekter er ikke grunnlag for at du har noen som helst rett til å opprette fiktive "fakta" i en faktaboks i et leksikon. Ikke et eneste sted i FrPs program nevnes begrepet liberalkonservatisme med et ord. Nå får du avfinne deg med virkeligheten og avstå fra å sabotere artikkelen videre. Mvh Lexicus 14. mai 2011 kl. 16:20 (CEST)

Helt enig! Og nå må det snart bli endret. Diskusjonen dør ut hver gang fordi det bare er en person i mot som slipper opp for argumenter. Når jeg (eller andre) da prøver å endre starter vedkommende en redigeringskrig. Dette er uakseptabelt og jeg spør igjen om jeg kan få lov til å endre til liberalisme. Mvh JanFredrikB 14. mai 2011 kl. 17:15 (CEST)

Da vil jeg anbefale at du fremmer saken for Tinget, slik at vi kan få avklart dette en gang for alle. Mvh Lexicus 14. mai 2011 kl. 20:08 (CEST)

Saken er nå lagt frem for Tinget av undertegnede. Mvh Lexicus 14. mai 2011 kl. 20:23 (CEST)

Bra! Mvh JanFredrikB 14. mai 2011 kl. 20:27 (CEST)

Diskusjonen ble avsluttet på Tinget og om noen kan gjennomføre hva vi ble enige om så er det fint. mvh - Ulf Larsen 10. jun 2011 kl. 17:03 (CEST)

Artikelen er låst, så det må i så fall bli en administrator. Mvh JanFredrikB^(d) 10. jun 2011 kl. 17:27 (CEST)

Altså dette: «ei fast fotnote til ledeteksten «ideologi» i disse boksene, der det informeres om det her er snakk om partiets egenpresentasjon, gjerne med tilleggsreferanse til kilden (f.eks partiprogrammet)»? Jeg skal oppdatere dette nå, og også gå over de andre parti-infoboksene og gjøre det samme. Mvh. --Kjetil_r 10. jun 2011 kl. 17:33 (CEST)

Supert! Da kan vel egentlig artikkelen låses opp da? Mvh JanFredrikB^(d) 10. jun 2011 kl. 17:54 (CEST)

Eksisterer det en bred enighet om dette ??--Ezzex 12. jun 2011 kl. 20:52 (CEST)

Jeg mener artikkelen er låst på feil grunnlag, Wikipedia er basert på at alle artikler er tilgjengelige for redigering og det skal endel til for at en låser en artikkel i en måned. I dette tilfellet kunne en heller gitt de som var i redigeringskonflikt en advarsel. Foreslår derfor at den låses opp og at en eventuell fremtidig konflikt tas med de som ikke klarer å forholde seg til vårt regelsett for redigering av artikler. mvh - Ulf Larsen 12. jun 2011 kl. 20:42 (CEST)

Til Ezzex: Det var bred støtte blant de som deltok for GADs forslag og det er nå lagt inn av Kjetil r i denne og andre artikler. Ulf Larsen 12. jun 2011 kl. 21:53 (CEST)

Apartheid

Burde ikke det flettes inn under "Historie" at FrP fikk økonomisk støtte av Apartheidregimet for deres valgkamp i 1973?

"Vi finansierte [Anders] Langes parti slik at de kunne lansere en ukeavis. Deretter ga vi dem mer penger slik at han var i stand til å kjøre en brukbar kampanje i valget samme år [1973]." Dette skrev sørafrikaneren Eschel Rhoodie i den selvbiografiske boka "The Real Information Scandal" (1983) om sitt arbeid i det sørafrikanske informasjonsdepartementet på 1970-tallet. Informasjonsdepartementet jobbet med åpne og hemmelige operasjoner over Europa og USA for å spre positiv omtale av apartheidstaten Sør- Afrika. Støtten til Anders Langes parti var en av disse operasjonene. "Fremskrittspartiet ble stiftet som en protestbevegelse mot formynderstaten, og de inngrep den personlige frihet som denne førte med seg. Dette ble direkte nedfelt i partiets navn, som ble «Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep»", skriver Fremskrittspartiet på sine nettsider. I den historiske oversikten plasserer Frp selv sine røtter i Anders Langes parti (ALP) og suksessen ved valget i 1973. Anders Langes parti ble stiftet våren 1973, og fikk fire mandater etter Stortingsvalget allerede samme høst.

At ALP fikk fire mandater gledet sørafrikanerne like mye som det gledet Anders Lange:"Til vår store forbauselse - noe vi delte med resten av Norge - endte vi opp med et politisk parti med fire medlemmer i nasjonalforsamlingen. Owen Horwood [en av sjefene i Informasjonsdepartementet] spøkte med at hvis de hadde gitt meg nok penger ville vi ha endt opp med et parti i flertall og styrt Norge. Det var en operasjon som virkelig gledet [statsminister] John Vorster» skriver Rhoodie videre. Rhoodie fikk jobb som rådgiver i det sørafrikanske informasjonsdepartementet i 1972. En av hans viktigste arbeidsoppgaver ble å spre fordelaktige informasjon om apartheidregimet internasjonalt. Fra 1972 og fram til 1978 brukte Rhoodie store summer, offisielt om lag 65 millioner kroner, blant annet på å i all hemmelighet sponse et nettverk av apartheidvenner over hele verden. Selv om apartheidregimets undertrykkelse på begynnelsen av 70-tallet var effektiv på hjemmebane og den svarte opposisjonen tvunget til taushet, fengsel eller eksil, begynte det internasjonale presset å bli ubehagelig for lederne i Pretoria. Enkelte kretser innen apartheidregimet så på det sørafrikanske utenriksdepartementet som udugelige, og man valgte å gå nye veier. Rhoodie fikk derfor i oppdrag og lokaliserer og å ta kontakt med og støtte folk som var sympatisk innstilt til apartheidregimet. [...]

http://sos-rasisme.no/valg/frp-rasisme-2005-farger.pdf http://www.xmag.no/id/784.0

Madstarrr 2. juni 2011 kl. 16:39 (CEST)

Anders Breivik hører ikke hjemme her

Denne endringen bør fjernes, og jeg gjør det selv om ikke det fremkommer veldig gode argumenter for å beholde det snarest. Frp har vært kjent internasjonalt før dette skjedde, selv om de nå sikkert har fått litt ekstra oppmerksomhet (men det har ikke jeg sett i utenlandske medier ennå). I det store og det hele hører ikke dette hjemme i en generell artikkel om partiet. Eivind (d) 24. jul 2011 kl. 15:03 (CEST)

At han var medlem av fremskrittspartiet er en faktaopplysning som hører hjemme på artikkelen om han og ikke på fremskrittspartiet sin side. Hadde han derimot vært et sentralt medlem i fremskritspartiet, så hadde det stilt seg anderledes. Profoss ^(diskusjon) 24. jul 2011 kl. 15:05 (CEST)

Enig - holder å nevne at han har vært medlem på artikkelen om han, det er ikke relevant å ha info om det i artikkelen om partiet. Ulf Larsen 24. jul 2011 kl. 16:18 (CEST)

Enig. Fjernet nettopp en endring som går på det samme. – Kristian Vangen (d) 6. aug 2011 kl. 14:26 (CEST)

Objektivitet og tukling med referanser

Stiller meg undrende til at en AUf-er har fritt fått redigere artikkelen og omformulert setninger som allerede så fine ut. Det gjelder for eksempel at meninger fra partiets program skiftes ut til fordel for utspill i media. Men særlig skeptisk er jeg til at vedkommende har redigert tekst og likevel latt referansene stå. Minst en av referanselenkene er døde, så da mener jeg at det bør komme nye referanser før teksten som tilhører referansen endres. 85.166.241.212 20. nov 2011 kl. 22:48 (CET)

Jeg ser ikke at flagget tilknytning skal være til hinder for å redigere, bare vedkommende har god forståelse for hva leksikalitet dreier seg om. Dersom noe av teksten er belagt med «død» referanse, kan det innebære at den delen av tekstem må gå ut - avhengig av hvor evt. kontroversiell den er. (Allment kjente fakta bør kunne vente på evt. ny ref.)

Det med skjev bruk av referanser i forhold til dekning i tekst er desverre et ikke sjeldent fenomen, som skaffer mye bry og merarbeide for mange. Altfor ofte blir tekst endret uten sammenheng med tidligere ref. Det gjelder også på andre enn politikk-artikler. Til gjengjeld er veldig mye av stoff ajour og i tråd med inntrufne hendelser, så det jobbes med saken. --Bjørn som tegner 20. nov 2011 kl. 23:10 (CET)

Bare reagerte litt på noen av endringene, men jeg prøver nå å gå igjennom artikkelen (og referansene). Jeg har allerede sett noen påstander som krever andre referanser og tatt bort noen referanser (endringene er ikke lagra ennå). 85.166.241.212 20. nov 2011 kl. 23:21 (CET)

Politisk plattform

Under overskriften "Politisk plattform" skrives det demagogisk at "Fremskrittspartiet er et parti som oppstod først og fremst som en protestbevegelse, og har vært hjem for mange grupper med forskjellige målsetninger og ideologier stort sett forent av et ønske om reduksjon av skatter, avgifter og offentlige inngrep. Det er derfor svært vanskelig å oppsummere partiet innenfor tradisjonelle politiske begreper. Partiet har selv vedtatt at de er et liberalistisk parti som «bygger på Norges grunnlov, norsk og vestlig tradisjon og kulturarv med basis i det kristne livssyn», men politikken deres kan på flere områder vanskelig beskrives som liberalt." Dette "derfor" i teksten gir et skinn av at vi her blir presentert for et logisk argument. Det gjør vi ikke. Hele denne krangelen om FrP er liberalistisk eller ikke, bør utgå. Hvis man skal være konsistent og konsekvent også i den norske wikipediaen, så er det ingen partier på Stortinget som er noe i nærheten av å være konsekvente ideologisk! Ingen av dem kan forstås som logisk konsekvente og konsistente uttrykk for en bestemt filosofi eller ideologisk retning. Ingen av dem er en gang spesielt filosofisk orientert i sin tilnærming. Og det har jo noe med at hva et politisk parti står for, er et uttrykk for hva partiets landsmøte til enhver tid vedtar at det står for. Det demagogiske inntrykket man sitter igjen med etter å ha lest dette partiet, er imidlertid at FrP, sammenlignet med andre partier skulle utmerke seg ved å spesielt inkonsistent. Det inntrykket er det ikke noe grunnlag for, annet enn påstander som stadig er gjentatt i media uten belegg, som ledd i spinnet om FrP er populistisk eller liberalistisk. Altså skal man finnet ut av hvilke partier som utmerker seg som spesielt inkonsistente, ideologisk, så må jo saken i så fall nødvendigvis undersøkes ved at man gjør en sammenligning av partiene! Det er ikke noe grunnlag for å hevde at FrP utmerker seg som spesielt ideologisk inkonsistent, slik denne artikkelen gir inntrykk av--83.108.10.17 9. okt 2012 kl. 14:35 (CEST)

Det er mange ting man kan diskutere her. Ett spørsmål er hvorvidt denne seksjonen utelukkende eller primært skal presentere partiets eget syn på seg selv eller om man også skal inkludere andres synspunkter og innvendinger. Ser vi hvordan dette er gjort for andre partier, som f.eks. Kristelig Folkeparti, Rødt, Senterpartiet så er det partienes egenpresentasjon som er lagt til grunn. Dersom vi går for en linje med at også andres synspunkter/innvendinger skal inkluderes må dette gjelde alle partier, og synspunktene fra andre (politiske analytikere) må ha solide referanser. Vi kan f.eks. ikke skrive med Wikipedia-stemme at Fremskrittspartiet ikke står for en liberal politikk, men kan i høyden henvise til folk som mener dette. Mvh. Iselilja (diskusjon) 22. okt 2012 kl. 01:26 (CEST)

Historie - overvekt av negative forhold

Jeg har merket historie-avsnittet som nøytralitetsbestridt. Det virker f.eks. å være for mye vekt på Anders Langes forbindelser til Apartheid-regimet, som dels ser ut til å mangle referanser, og som uansett - så vidt jeg vet - ikke var en viktig del av Fremskrittspartiets politikk. Underavsnittet Mustafa-brevet er også problematisk, ikke minst innledningen «FrP var fra begynnelsen av et lite, populistisk parti... Dette forandret seg drastisk....da Hagen mottok det omtalte mustafa-brevet.» Dette gir et nokså sarkastisk og polemisk preg. Generelt er der overvekt på negative forhold i partiets historie og for lite om hva slags politikk partiet sto for gjennom periodene, f.eks. at eldrepolitikken tidvis har vært en suksessfaktor for partiet. Iselilja (diskusjon) 11. okt 2012 kl. 21:47 (CEST)

Jeg fjernet den. Dette har vært diskutert før.--Ezzex (diskusjon) 11. okt 2012 kl. 22:05 (CEST)

Vel, det er ihvertfall klart at dette avsnittet trenger en omredigering. Så vidt jeg vet er ingen artikler på Wikipedia skrevet i stein. (Og det er i tillegg masse påstander uten referanser der).Iselilja (diskusjon) 11. okt 2012 kl. 22:10 (CEST)

Og hvem i helvete er det som har fjernet referansene?? Denne siden har gjennomgått mange redigeringer siden dette kom med og referansene er blitt fjernet.--Ezzex (diskusjon) 11. okt 2012 kl. 22:16 (CEST)

Det er ikke nødvendig å banne og jeg vet ikke. Men for å tillegge en ting om historieseksjonen så er den dårlig disponert ved at seksjonen mellom "Carl I Hagen" entrer og "Siv Jensen overtar" kun har overskriftene Mustafa-brevet, Dolkesjø og Demokratene. Det gjør det vanskelig å få inn noe generelt om politikken i denne perioden, valgresultater osv. Mvh. Iselilja (diskusjon) 11. okt 2012 kl. 22:28 (CEST)

Fint om vi kan få til en artikkel som er basert på solide kilder og som er balansert. Om en graver langt nok tilbake så har vel de fleste noe grums, så hva som skjedde når Anders Lange dro det hele i gang er vel ganske perifert i dag. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 11. okt 2012 kl. 22:41 (CEST)

Det er det nok ikke. Denne seksjonen omhandler historien til Frp.--Ezzex (diskusjon) 11. okt 2012 kl. 23:00 (CEST)

Det er riktig at vi snakker historie her. Men Anders Langes/Frps forhold til Sør-Afrika var på mange måter også nokså perifert i debatten i samtida og det var ikke dette som gjorde at han klarte å skaffe seg en Stortingsplass. Når halve seksjonen om Anders Langes parti knyttes til apartheid blir det derfor overfokus. Det tredje avsnittet synes jeg greit kan stå. Det fjerde avsnittet er unødvendig og bidrar til det jeg mener er en generell negativ skjevhet i historieseksjonen. Jeg ser nevnte avsnitt (fjerde) står i artikkelen til Anders Lange hvor jeg synes den utdypningen er helt grei. Men der utgjør Sør-Afrika seksjonen langt mindre enn halvparten av omtalen Anders Langes politiske virke. Det er en bedre og mer balansert artikkel. Mvh. Iselilja (diskusjon) 12. okt 2012 kl. 00:47 (CEST)

Det er jo bare å utvide historieseksjonen. Du trenger jo ikke fjerne det som står der.--Ezzex (diskusjon) 12. okt 2012 kl. 00:50 (CEST)

Enig i at omtalen av forholdet til SA var dominerende på grensen til det latterlige, så jeg gjorde et forsøk på å korte den ned nå, samtidig som jeg la til kilder. Men den er fortsatt litt lang, og jeg lurer på om det lange sitatet også egentlig kan fjernes (selv om det er underholdende). Ellers nok å ta tak i her, men jeg tror ganske mye handler om små grep i språket. Også mulig at en omstrukturering av noen seksjoner kunne vært lurt. – Danmichaelo (δ) 12. okt 2012 kl. 01:17 (CEST)

Sitatet hadde kanskje vært noe for Wikiquote? 83.109.103.78 22. okt 2012 kl. 03:27 (CEST)

Populisme

Hei. Ser ikke at det kan bortforklares at FrP er populistisk; hvis du går til artikkelen «populisme» er det vel åpenbart at FrP faller inn under dette? Partiet bruker jo t.o.m.«for folk flest» som sitt motto. Dette gjør vel partiet populistisk, blir det ikke slik? At partiet er mot etablissementet, er jo også tydelig når partiet går imot typiske norske verdier som velferdsstaten, integrering, strenge våpenlover, inkludering, antirasisme, sekularisme osv. --Te og kaker (diskusjon) 28. feb. 2014 kl. 01:56 (CET)

Det kommer självklart an på vad man menar med "populistisk". Se gärna Anders Todal Jenssens utredning i Even Gran: Populisme - et sunnhetstrekk Forskning.no 12 februari 2003! Professor Jenssen klassificerar tydligt Frp som "populistiskt" - men detta blir inte till en ren nedvärdering av partiet jämfört med de andra stortingspartierna, som Jenssen klassificerar som "elitistiska". Det blir inte heller odelat positivt för Frp. Jenssen menar ju att mycket av Frp:s styrka under Hagen var att Hagen blixtsnabbt (lynnsnabbt) kunde "snu kappa etter folkemeningen", därför att han inte behövde ta hänsyn till några kongressbeslut, partiprogram, partistyrelsesammanträden eller stortingsgruppsopinioner. Jenssen trycker på att Frp:s väljare också är mycket mer beredda att följa en "stark ledare" än de andra partiernas väljarkårer, och karakteriserar även detta som typiskt för populistiska partier. (Det har jag också läst om i andra akademiska utredningar om populism.) Ändå ser Jenssen det som att andra partier har försökt efterlikna Frp:s populism, men misslyckats, därför att de är såpass elitistiska i grunden. En rätt intressant analys.

Vad som fungerade för oppositionsledaren Hagen fungerar dock kanske inte riktigt lika bra för finansminister Jensen... Ni har en intressant tid framför er i Norge; jag hoppas bara att ni kommer ur det hela utan alltför mycket nyliberalism eller islamofoba åtgärder. Jörgen B (diskusjon) 10. aug. 2014 kl. 06:20 (CEST)

Källor till Mustafa-brevets betydelse?

Jag försöker förbättra den svenska asysterartikeln sv:Fremskrittspartiet litet, och har nu stött på ett litet problem. Jag sitter med tre delvis motsägelsefyllda beskrivningar av vad som ledde till Frps första stora valframgång år 1987:

1. .No-wp-artikeln, som framhåller Mustafabrevets betydelse;
2. .I avsnittet sv:Fremskrittspartiet#Historia står nu att det var för att väljarna belönade deras principfasta agerande när de stod fast vid sina vallöften och därför röstade emot Willoch i bensinskattefrågan;
3. .I avsnittet sv:Fremskrittspartiet#Minskad statsmakt hänvisas till en artikel om valsegern i den svenska tidskriften Contra (som kallar sig nyliberal och konservativ, men av en del andra kallas högerextrem), som enligt vår artikel hänvisar till deras målmedvetna arbete för att reducera den offentliga sektorns makt och öka friheten för den enskilde individen. Det innebär avbyråkratisering, minskade skatter och avgifter och en minskad statsmakt; och med en tydligt nyliberal profil.

De två första förklaringarna har inga källangivelser alls. Jag skulle vara rätt intresserad av källbelägg; och särskilt för betydelsen av episoden med Mustafabrevet. Hela den händelsen har ju varit rätt kontroversiell på no-wp (jag ser att ni inte ens har lagt in er artikel om brevet i Kategori:Konspirasjonsteorier); och den finns nu inte alls upptagen i den svenska artikeln. För att förhoppningsvis undvika onödigt bråk skulle jag gärna vilja ha referenser redan från början; och gärna oberoende statsvetenskapliga källor som kommer fram till eller från olika synpunkter diskuterar vilken eller vilka faktorer som var viktigast för den rejäla valframgången. (Det kan ju självklart ha varit en kombination av flera faktorer.)Jörgen B (diskusjon) 10. aug. 2014 kl. 02:00 (CEST)

Det som står i denne artikkelen om "Mustafabrevet" er politisk. Men det er vanskelig å finne troverdige kilder, fordi "debatten" om disse tingene har vært så betent og politisert. Men etter min egen erindring skjedde følgende. Bakgrunnen for Mustafa-brevet var den debatt som oppstod som en følge av at kommunistpartiet AKP(m-l) under daværende leder Jon Michelet, i kommunevalget i 1987, gikk til valg på den rikspolitisk valgkampsak at Norge skulle ta i mot 1 million ikke-vestlige innvandrere, et forslag som Michelet begrunnet med at Norge burde ta sin del av ansvaret for "befolknings-overskuddet" i verden. Til da hadde innvandringspolitikk ikke vært noe tema. I 1975 hadde riktignok Stortinget vedtatt en lov om midlertidig innvandringsstopp. Men den gang var ikke det kontroversielt. I AKP(m-l) var det mange som på den tiden mente at stor innvandring truet lavtlønte norske arbeidstakeres interesser. Men det var først i 1987 at innvandringspolitikk ble et stort tema i norsk politikk. Før debatten begynte, opplevde FrP en stor framgang med gode meningsmålinger på rundt 15 prosent, og hadde gode utsikter til å gjøre et godt valg. FrPs programfestede politikk var på den tiden at Norge skulle ta imot 1200 eller var det 1400 kvoteflyktninger via FNs høykommissær for flyktninger, pr år. Men dette hadde det ikke vært noen debatt om. Det var ikke noen stor kontrovers omkring det. Men i den debatten som fulgte ble temperaturen svært høy. Men denne debatten oppstod ikke på initiativ fra FrP eller Hagen. Det som skjedde var at Hagen på spørsmål fra pressen om hva han syntes om AKPs forslag, svarte at han avviste forslaget med henvisning til at han trodde det ville kunne føre til fremtidig konflikt. Og han var også klart på at det var stor muslimsk innvandring han var bekymret for. Dette var jo da et kontroversielt standpunkt, og i kontroversen som fulgte, var det så at Hagen opp dette brevet som han hadde mottatt. Og hvorfor leste Hagen opp brevet? Jo, fordi han mente brevet kunne tjene som belegg til støtte for hans standpunkt om at en stor muslimsk innvandring, som ville blitt følgen av AKPs politikk, ville kunne føre til fremtidig konflikt. Hva var det så med dette brevet. Jo det var et brev fra en muslimsk innvandrer, som ville advare norske politikere om islamismens farer. Det som så skjedde var jo da at Dagbladet tok kontrakt med avsenderen av dette brevet. Og vedkommende avviste at han var avsenderen. Det var alt. Men da var det at Dagbladet upresist og tabloid nok, slo nyheten om det opp som at "Mustafa-brevet" var "falskt". Avisa etterlot et inntrykk av at Hagen selv hadde fabrikkert brevet. Realiteten var ikke annet enn at den som stod som avsender avviste at han var avsenderen. Og følgen av det var at brevets innhold ikke ble debattert. Den Hagen kunne kritiseres for var at han ikke kontaktet avsenderen først og fikk autentisert det, og spurt vedkommende om han ønsket å stå offentlig fram med brevet. Men i etterpåklokskapens lys kan man jo nå stille spørsmål om det ikke også da var all grunn til å advare norske politikere om islamismen. --80.212.105.150 26. mai 2016 kl. 18:45 (CEST)

Pluss det faktum av vedkommende for lengst hadde flyttet fra den adressen som brevet var underskrevet med (noe som styrker antagelsen om at brevet var falskt). Og det var vel i forkant av valget i 1989 at Michelet lanserte ideen om en millioner innvandrere.--88.90.39.147 26. mai 2016 kl. 19:29 (CEST)

Nå har Jon Michelet aldri vært leder i AKP(m-l). Han var fylkestingskandidat for RV i Østfold i 1987. Under RVs sentrale valgkampåpning i Oslo sa han da at han var for «en million innvandrere til Norge i vår tid». Merk: «i vår tid». Da han ved stortingsvalget i 1989 var førstekandidat for samarbeidet Fylkeslistene for Miljø og Solidaritet i Oslo, tok han opp samme tema ved valgkampåpninga da, ifølge Aftenposten 3. august: «Michelet vil ha nærmest åpne grenser for flyktningene, og siterer helst de forskerne som sier at Norge trenger en million innvandrere i fremtiden, for å opprettholde aktiviteten.» Et søk på Jon Michelet + innvandring i Retriever gir sju treff i 1987. Det virker derfor ganske spekulativt å mene at Michelets utsagn hadde vesentlig betydning for Mustafa-diskusjonen. Hilsen GAD (diskusjon) 26. mai 2016 kl. 20:32 (CEST)

Nå har Jon Michelet aldri vært leder i AKP(m-l). Han var fylkestingskandidat for RV i Østfold i 1987. Under RVs sentrale valgkampåpning i Oslo sa han da at han var for «en million innvandrere til Norge i vår tid». Merk: «i vår tid». Da han ved stortingsvalget i 1989 var førstekandidat for samarbeidet Fylkeslistene for Miljø og Solidaritet i Oslo, tok han opp samme tema ved valgkampåpninga da, ifølge Aftenposten 3. august: «Michelet vil ha nærmest åpne grenser for flyktningene, og siterer helst de forskerne som sier at Norge trenger en million innvandrere i fremtiden, for å opprettholde aktiviteten.» Et søk på Jon Michelet + innvandring i Retriever gir sju treff i 1987. Det virker derfor ganske spekulativt å mene at Michelets utsagn hadde vesentlig betydning for Mustafa-diskusjonen. Hilsen GAD (diskusjon) 26. mai 2016 kl. 20:32 (CEST)

(Det er jeg som var siste IP) Det var faktisk det som var meningen min å få frem. At Michelet ikke startet dette, og jeg har heller ikke sett navnet hans nevnt noen gang i forbindelse med denne saken. Hagen mottok dette brevet 8. juli 1987 og valgte å lese det opp nøyaktig 2 måneder senere. I følge oppgitte kilder var det en uttalelse fra biskop Aarflot som skal ha motivert/provosert Hagen. Det er tydelig at det er noen som sympatisert med Frp som skrev dette brevet. Brevet var datert 8. juli og undertegnet med fult navn og adresse. Det som man imidlertid bør merke seg er at denne Mohammad Mustafa ikke hadde bodd på denne adressen på et halvt år. Det er i tillegg merkelig at det utelukkende var brukt store bokstaver (trolig for å vanskeliggjøre en mulig skrift-identifikasjon). Selve navnet er også øynefallende og vil for de fleste fremstå som meget eksotisk. Ikke bare heter han Mohmmad (med o og a), men også Mustafa. Alt tyder på at dette navnet ble tilfeldig plukket ut av en eller annen Hagen sympatisør som fant det såpass bemerkelsesverdig at han valgte å bruke det. Usikkerheten ligger i om hvorvidt Hagen viste (eller skjønte) at brevet var falskt, men likevel valgte å bruke det fordi han så det opportunt. Dette stuntet virket uansett veldig bra for Frp, og det fremstår i dag som en forløper for Donald Trump.--Ezzex (diskusjon) 26. mai 2016 kl. 21:54 (CEST)