Den Norske Forenings møte på Godlia kino 1995

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Golia Velhus der møtet ble holdt.

Den Norske Forenings møte på Godlia kino 1995 var et hemmelig møte som ble holdt på Godlia Kino i Oslo 2. september 1995, like før lokalvalgkampen. Flere nasjonalistiske og høyreekstreme organisasjoner deltok, men møtet ble mest kjent for at den profilerte Frp-politikeren og stortingsrepresentanten Øystein Hedstrøm deltok og holdt tale der.[1]

Søndag den 3. september 1995 offentliggjorde Dagbladet bilder av Hedstrøm som talte på et hemmelig møte om innvandring på Godlia Kino. Journalister var Arne O. Holm, Cato Vogt-Kielland og Thor Gjermund Eriksen. På møtet deltok 24 personer, flere med tilknytning til nasjonalistiske, høyreekstreme og rasistiske organisasjoner og miljøer, blant annet Bastian Heide, Jack Erik Kjuus, Bjarne Dahl, Erik Gjems-Onstad og Hege Søfteland. Initiativtager til møtet, som hadde tittelen «Gresshoppenes år», var Den Norske Forening, en nasjonalistisk organisasjon med Torfinn Hellandsvik som leder.[2]

Oppmerksomheten rundt saken førte til at Fremskrittspartiet (Frp) økte sin oppslutning markant ved høstens lokalvalg.[3]

Talen[rediger | rediger kilde]

I sin tale til forsamlingen tok Hedstrøm ifølge Dagbladet til orde for et nærmere samarbeid for å stoppe innvandringen til Norge. «Vi må stå sammen i denne kampen,» hevdet han.[4] Men han rådet samtidig til at de mest ekstreme personene burde holde seg i bakgrunnen. «Det er bedre å besette de fremste posisjonene med de mest sympatiske,» var et av Hedstrøms hovedpunkter. Enkelte deltagere var av den oppfatning at Frp ikke gikk langt nok i sin kamp mot innvandringen. Hedstrøm mente på sin side at velgerne ennå ikke var modne for en mer ekstrem politikk. I Dagbladets referat kom det også frem at man diskuterte raseteori og den hvite rases overlegenhet.

Reaksjoner[rediger | rediger kilde]

Avisoppslaget skapte sjokkbølger i det politiske miljøet.[4] Frps formann, Carl I Hagen, kjente ikke til at Hedstrøm hadde deltatt på møtet. Han gav straks sin partifelle munnkurv og tok avstand fra Den Norske Forening. Hedstrøm ble også fratatt rollen som partiets talsmann i innvandringsspørsmål.[5] «Hedstrøm har gjort en brøler,» sa Hagen[4]. Hedstrøm selv gikk i dekning.

Etter noen dager endret Hagen oppfatning og erklærte at Hedstrøm ikke hadde gjort annet enn å delta som privatperson på møtet. Imidlertid kom det frem i pressen at andre i Frp, blant annet nestformann Vidar Kleppe og stortingsrepresentant Fridtjof Frank Gundersen, også hadde vært på møter i Den Norske Forening. Hedstrøm skulle ifølge Aftenposten dessuten ha hatt langvarig kontakt med innvandrerfiendtlige organisasjoner som Fedrelandspartiet, Stopp Innvandringen og Hjelp de fremmedkulturelle hjem.[4] Det ble samtidig kjent at lederen for Den Norske Forening, Torfinn Hellandsvik, hadde være premissleverandør for et stortingsdokument om innvandring som Hedstrøm hadde utarbeidet.[6]

Frps valgkamp[rediger | rediger kilde]

Senere viste saken seg imidlertid å slå positivt ut for Fremskrittspartiet, blant annet ved at det i valgkampens sluttfase så å si utelukkende ble fokusert på Frps politikk.[7] Hagen fikk dessuten raskt stanset tilløp til opprør i enkelte partilag. Hagen hevdet at partiet ble utsatt for hets i pressen og at media drev en regulær heksejakt. Utfallet ble et svært godt valg for Frp, særlig i Oslo hvor partiet fikk 21,1 prosents oppslutning.[8]

Først etter valget fikk Hedstrøm igjen tillatelse til å uttale seg. Han tok på seg en del av æren for det gode valgresultatet, men la til at han burde gått fra møtet da han så hvem som var tilstede.[1]

Politianmeldelse og klage til PFU[rediger | rediger kilde]

Den Norske Forening anmeldte de tre Dagbladet-journalistene til politiet for injurierende karakteristikker, hemmelig avlytting og for å ha nektet å forlate lokalet. Saken ble henlagt av politiet, siden de ikke behandler injuriesaker. DNF klaget senere Dagbladet og NTBs dekning av saken inn for Pressens faglige utvalg (PFU). Det ble ikke funnet at Dagbladet hadde brutt god presseskikk, mens NTB ble kritisert for å benytte den belastende betegnelsen «nazi-miljø». PFU mente ellers at NTB var i sin fulle rett til å rapportere fra Godlia-møtet.[2][9][10]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Eli stoppet Hedstrøm». Dagbladet. 21. april 1998. Besøkt 4. september 2007. 
  2. ^ a b «PFU-sak 95-157». Pressens faglige utvalg. 21. mai 1996. Arkivert fra originalen 2007-09-27. Besøkt 3. september 2007. 
  3. ^ «Pitbullene er løs!». Dagbladet. 3. september 1999. Besøkt 17. mars 2009. «Førsteamanuensis Tor Bjørklund slår i sin ferske bok «Et lokalvalg i perspektiv» fast at innvandringsmotstand drev tilslutningen til partiet opp ved valget i 1995. Dagbladets avsløring av Hedstrøms lefling med høyreekstremistene i Godlia kino ble symbolsaken som styrket Frp» 
  4. ^ a b c d Hvem hva Hvor 1996; s 99
  5. ^ Herbjørn Sørebø (4. mars 1999). «Oppgjeret med Hagen». Dag og Tid. Besøkt 4. september 2007. 
  6. ^ «Fortsatt FRP-kontakt med rasister». Dagbladet. 5. september 1997. Besøkt 3. september 2007. 
  7. ^ Vurderingene i dette avsnittet er hentet fra Hvem Hva Hvor 1996
  8. ^ «Værhane i stiv kuling». VG. 22. september 1999. Besøkt 3. september 2007. 
  9. ^ «PFU-sak 95-158». Pressens faglige utvalg. 21. mai 1996. Arkivert fra originalen 2007-09-27. Besøkt 3. september 2007. 
  10. ^ Stig Finslo. «§135a: Vern mot rasisme - eller vern av rasister?». Norsk redaktørforening. Arkivert fra originalen 2007-09-28. Besøkt 3. september 2007. «I 1995 klager den Norske Forening inn Dagbladet og NTB for dekningen av et møte på Godlia Kino i Oslo. Både Dagbladet og NTB betegnet flere av deltakerne på møtet som rasister, mens NTB også brukte betegnelsen «nazimiljø». Begge bli frikjent for bruken av rasist-begrepet, mens PFU mente NTB hadde opptrådt kritikkverdig ved å ha brukt begrepet «nazimiljø».» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]