Ove Høegh-Guldberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ove Høegh-Guldberg
Guldberg by Juel.png
Maleri av Jens Juel
Født1. september 1731
Horsens
Død8. februar 1808 (76 år)
Dollerup
Beskjeftigelse Politiker, teolog, historiker
Nasjonalitet Danmark
Språk Dansk

Ove Høegh-Guldberg (født 1. september 1731, død 8. februar 1808) var dansk statsmann, teolog og historiker.

Høegh-Guldberg vokste opp i beskjedne kår i Horsens, hvor faren Jørgen Pedersen Høegh var bedemann. Hans onkel var prest og sørget for at han fikk studere, slik at han i 1754 fikk teologisk embetseksamen. Etter at han hadde vært professor ved Sorø Akademi, ble han i 1764 lærer for arveprins Frederik, sønn av Frederik V og Juliane Marie.

Han var konservativ og samtidig svært dansk-nasjonalistisk, og han var følgelig en sterk motstander av Struensee og hans reformer. Ved kuppet mot Struensee i januar 1772 spilte Høegh-Guldberg en sentral rolle som den som formidlet kontakt mellom enkedronningen og kuppets ledere. Han var også med blant dem som idømte Struensee og Brandt de strenge straffene.

På tross av at Ove Høegh-Guldberg stilte seg i veien for Struensees demokratiserende reformer, bør man likevel anerkjenne ham som en forsvarer av dansk språk og Danmark som en suveren stat. Struensee, som ved sitt embete som Kong Christian VIIs livlege og ved sitt forhold til den ulykkelige dronning Caroline Mathilde hadde banet seg vei til makten, var tyskfødt og tysksinnet. Struensee innførte tysk preken i kirkene og tysk undervisning som hovedspråk i de folkelige skolene han på demokratisk vis forsøkte å utbre.[trenger referanse]

På grunn av Christian VIIs sinnslidelse oppsto det et maktvakuum, og Struensee fikk fritt spillerom til å germanisere det danske samfunnet. Dette spillet satte Ove Høegh-Guldbergs kupp i 1772 en stopper for.

Med Struensees planer om å føre Danmark i retning av Tyskland kan man nok anta at han ønsket å innlemme Danmark som et nordlig protektorat blant de tyske riksstatene. Om ikke Struensee ble bremset av Høegh-Guldberg og hans kompanjonger i 1772, er det ikke usannsynlig at Danmark i dag hadde vært en del av Tyskland.[trenger referanse]

Ove Høegh-Guldberg ble, etter kuppet mot Struensee, stats- og geheimekabinettssekretær og fikk stadig mer makt, siden han selv avgjorde sakene utenom statsrådet. Det ble nå slutt på trykkefriheten som Struensee hadde innført, og det ble gjeninnført streng sensur. På den andre siden gav hans danske sinnelag seg uttrykk ved at det ble gjeninnført dansk kommandospråk i hæren. Utenriksminister A.P. Bernstorff var en motstander av Høegh-Guldberg, men ble fjernet i 1780, og da ble Høegh-Guldberg nesten enerådende.

Da kronprinsen, den senere Frederik VI i 1784 skulle opptas i statsrådet, lot Høegh-Guldberg seg selv oppta i rådet for å bevare makten. Men kronprinsen avskjediget Høegh-Guldberg på stedet og sendte ham til Århus som stiftamtmann, et embete han skjøttet godt til han fikk avskjed i 1802.

Sine siste leveår tilbrakte han på herregården Hald.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Verdens Historie, to deler i tre bind, 1768-1772
  • Psalme-Bog eller En Samling af gamle og nye Psalmer', Kiøbenhavn 1781. Sammen med L. Harboe skrev Guldberg et forord datert d. 20de Junii 1778 til denne salmeboken.
  • Ove Gulbergs breve over viktige Sandheder med Hans høyærverdigheds HR.D.Rosenstand Goiskes fortale, udgivet 1761.

Se også[rediger | rediger kilde]