Thorolf Vogt
| Thorolf Vogt | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 7. juni 1888[1] Vang | ||
| Død | 8. des. 1958[1] (70 år) | ||
| Beskjeftigelse | Geolog, professor (mineralogi, geologi), mineralog | ||
| Akademisk grad | Doktorgrad (1928)[2] | ||
| Far | Johan Herman Lie Vogt | ||
| Søsken | Fredrik Vogt Johan Vogt Jørgen Vogt | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab | ||
| Arbeidssted | Norges tekniske høgskole (1929–1958) (verv eller stilling: professor) | ||
Thorolf Vogt (1888–1958) var en norsk mineralog og geolog. Han var professor ved Norges tekniske høgskole, og studerte fjellkjedenes og malmens geologi i Norge og reiste til Svalbard på ekspedisjoner.[3]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Han var født i Vang i Hedmark, sønn av Johan Herman Lie Vogt (1858–1932) og Martha Johanne Abigael Kinck. Faren var professor i metallurgi i Oslo da Thorolf ble født, senere professor i geologi og mineralogi ved det nystartede Norges tekniske høyskole (NTH) fra 1911 til 1929. Broren Fredrik Vogt (1892–1970) var generaldirektør for Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen, tidligere professor i mekanikk og rektor ved NTH i 1930- og 40-årene. Enda yngre brødre var tvillingene Johan Vogt (1900–1991) som ble samfunnsøkonom og i 1957 professor i Oslo og kommunisten Jørgen Vogt (1900–1972).
Etter oppvekst i Kristiania (Oslo) og examen artium 1906, studerte Thorolf ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania og dro på tur til universitetene i både Wien og Göttingen.
Karriere[rediger | rediger kilde]
I 1909 fikk han jobb som assistent hos Norges geologiske undersøkelse der han fra 1914 til 1929 hadde stillingen som statsgeolog. Fra 1915 til 1923 var han universitetsstipendiat på samme tid, noe som i 1928 resulterte i en doktorgrad på avhandlingen «Sulitjelmafeltets geologi og petrografi». Han hadde da ledet ekspedisjoner til Svalbard i 1925 og i 1928.[4]
I 1929 ble han tilsatt som professor ved Norges tekniske høgskole i Trondheim, en stillingen faren Johan Herman Lie Vogt nettopp hadde forlatt. Thorolf ble også innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi dette året (1929), der han fra 1946 og 1950 var visepreses og preses. I 1931 ble det ny ekspedisjon, denne gang til det sydøstlige Grønland.[5] I 1936 innvalgtes han i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap som ligger i Trondheim. Han hadde i tiden etter 1931 utgitt omkring femti vitenskapelige artikler. I 1950 ble han foreign member of The Geological Society of London, og i 1952 ga NTH ham en belønning.[6]
Thorolf giftet seg i 1948 med Ingeborg Mykleby Kamsvaag (1907–1952).[6]
Utgivelser[rediger | rediger kilde]
- Vogt, Thorolf (1888-1958) (1927). Sulitelmafeltets geologi og petrografi: første del av et arbeide om Sulitelmafeltets fjellgrunn og malmforekomster. Oslo: I kommisjon hos H. Aschehoug. [Dr.gradsavhandling]
- Vogt, Thorolf (1888-1958) (1932). Landets senkning i nutiden på Spitsbergen og Øst-Grønland. Oslo: (Dybwad).
- Vogt, Thorolf (1888-1958) (1933). Late-quaternary Oscillations of level in Southeast-Greenland. no: Norges Svalbard og Ishavs-undersøkelser.
- Vogt, Thorolf (1888-1958) (1941). Geology of a middle devonian cannel coal from Spitsbergen. Oslo: I kommisjon hos Dybwad.
- Vogt, Thorolf (1888-1958) (1967). Fjellkjedestudier i den østlige del av Troms. Oslo: Universitetsforlaget.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Store norske leksikon, snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Lokalhistoriewiki[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dette er uttalt av geologen Inge Bryhni i (no) «Thorolf Vogt» i Store norske leksikon.
- ^ Thorolf Vogt i Hvem er Hvem, 1948
- ^ Norges filologer og realister. Stavanger: Dreyer. 1933. s. 547.
- ^ a b Studentene fra 1906: biografiske opplysninger samlet til 50-års jubileet 1956. Oslo: Malling. 1956.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Thorolf Vogts private arkiv finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket