Peter Frederik Suhm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Peter Frederik Suhm
Peter frederik suhm.JPG
Født18. oktober 1728
København
Død7. september 1798 (69 år)
Øverød ved Holte, Danmark
Ektefelle Karen Angell (19. april 1752–11. juli 1788)
Christiane Becker (18. oktober 1788–)
Barn Ulrik Frederik Suhm
(1761-1778) med Angell

Petra Friderica Christiane Suhm
(1799-1832) med Becker
Utdannet ved Københavns Universitet
Beskjeftigelse Historiker, bibliofil, dommer, boksamler
Nasjonalitet Danmark, Norge
Medlem av Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Kungliga Vetenskapsakademien, Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien, Det kongelige danske Selskab for Fædrelandets Historie

Suhms sarkofag til venstre, sønnen Ulrik Frederiks til høyre. Karen Angells sarkofag befinner seg utenfor bildet, til høyre for sønnens. Fra krypten i Christians kirke i København.

Peter Frederik Suhm (P. F. Suhm, født 18. oktober 1728 i København, død 7. september 1798 i Øverød ved Holte) var en dansk historiker og boksamler.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Peter Frederik Suhm var sønn av kommandørkaptein (senere admiral) Ulrik Frederik Suhm (død 1758). Han ble født i København 18. oktober 1728. I sin barndom fikk han privat undervisning av forskjellige lærere, hvoriblant flere både dyktige og samvittighetsfulle menn, og ettersom han hadde både talent og stor lærelyst, gjorde han hurtig fremgang. I januar 1746 ble Suhm privat innskrevet ved Københavns Universitet. Ettersom han var adelsmann, falt det av seg selv, at hans forberedelse til embetsbanen måtte skje gjennom juridiske studier. Innen han var fylt 20 år, ble han 23. februar 1748 utnevnt til assessor i hovretten. 1749 ble han utnevnt til kammerjunker, hvorved han fikk adgang til hoffet. Embetsveien hadde imidlertid ingen tiltrekning på Suhm, som frasa seg stillingen som assessor. Han utgav noen vitenskapelige skrifter, og forsøkte seg endog som dansk komedieforfatter.

Opphold i Norge[rediger | rediger kilde]

Ved utsikt til ekteskap med den rike arvedatter Karen Angell i Trondhjem, begav Suhm seg dit i juli 1751, ledsaget av Benjamin Dass og Gerhard Schøning. En uke etter ankomsten ble han forlovet med Karen Angell; de giftet seg 19. april 1752. Suhm måtte forplikte seg til å bli i Trondhjem så lenge svigermoren levde. Ekteparet fikk ett barn, Ulrik Frederik Suhm (født 1761). I Trondhjem utgav Suhm 1757 sammen med Schøning Forsøg til Forbedringer i den gamle danske og norske Historie, som gav anledning til at han 1758 ble valgt til medlem av Videnskabernes Selskab i København. Da Det Trondhjemske Selskab ble stiftet i 1760 som en forløper til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab etablert i Trondhjem 1767, var Suhm et av de første medlemmer. Han var også medlem av Syndmøre practiske Landhuusholdningsselskab.

I København[rediger | rediger kilde]

Etter å ha bodd 14 år i Trondhjem, forlot Suhm byen med sin familie 1765 for å ta bolig i København. Anledningen var at det var kommet til brudd mellom ham og hans hustrus onkel, Thomas Angell, hvilket førte til at sistnevnte testamenterte sin formue til velgjørende øyemed. Suhm kjøpte en anselig gård i Pustervig med rom for hans allerede betydelige boksamling. Den nærliggende Suhmsgade ble oppkalt etter ham i 1807. Han ble 1769 konferensråd, 1774 kammerherre og 1789 kongelig historiograf. 11. juli 1788 døde Suhms hustru Karen Angell. Få måneder etter hennes død (18. oktober 1788) giftet Suhm seg på ny med Christiane Becker. Med henne fikk han en datter, Petra Friderica Christiane Suhm, den 17. januar 1779[1] – fire måneder etter sin egen død.

Suhms superexlibris kjennes fra adskillige av Det Kongelige Biblioteks bøker.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • De gamles Krigsskole, aabnet ved de gamle Skribenters, Frontini, Polyæni, Æliani og Arriani, Oversættelser, 1749
  • Forsøg til Forbedringer i den gamle danske og norske Historie, 1757
  • Om de danskes og norskes Handel og Sejlads i den hedenske Tid, 1762
  • Tanker om Vanskeligheden ved at skrive den gamle danske og norske Historie, 1763
  • Forsøg til et Udkast af en Historie om Folkenes Oprindelse i Almindelighed, 1769
  • Om de nordiske Folks ældste Oprindelse, 1770
  • Om Odin og den hedniske Gudelære og Gudstjeneste udi Norden, 1772
  • Historie om de fra Norden udvandrede Folk, 2 bd., 1772-73
  • Danmarks, Norges og Holstens Historie i Udtog, til den studerende Ungdoms Tjeneste, 1776
  • Kritisk Historie af Danmark, 4 bd., 1774-81

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]