Hopp til innhold

Olaf Nordhagen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Olaf Nordhagen
Født16. mars 1883[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Christiania
Død6. nov. 1925[2][4][5][6]Rediger på Wikidata (42 år)
Trondheim
BeskjeftigelseArkitekt, ingeniør, kunstner, professor Rediger på Wikidata
Utdannet vedDet Kongelige Danske Kunstakademi
FarJohan Nordhagen
SøskenRolf Nordhagen
Martha Gladtved-Prahl
Aslaug Nordhagen
NasjonalitetNorge

Johan Olaf Brochmann Nordhagen (født 16. mars 1883 i Kristiania, død 6. november 1925 i Trondhjem) var en norsk arkitekt, ingeniør og kunstner.

Olaf Nordhagen var sønn av Christine Magdalene Johansen (1858–1933) og kunstneren Johan Nordhagen (1856–1956). Han var bror av botanikkprofessor Rolf Nordhagen (1896–1971).

Olaf giftet seg i Ådal 1909 med Thora Hval (1887–1960).

Bygningsingeniør

[rediger | rediger kilde]

I årene 1898-1902 utdannet han seg til bygningsingeniør ved Kristiania tekniske skole.

Fra 1902 til 1905 var han assistent hos Hamar-arkitekten Bredo Greve (1871–1931) og hospitant ved Statens håndverks- og kunstindustriskole under arkitekt Herman Major Schirmer (1845–1913). I denne perioden tegnet han sin versjon av Ringsaker kirke. Basert på feltarbeid i 1903 tegnet han også kirken som en gang stod på Domkirkeruinene på Hamar.

Deretter var han ett år elev ved Kunstakademiet i København og studerte under Martin Nyrop (1849–1921), hvis arkitektkontor Nordhagen også praktiserte ved.

Egen arkitektpraksis fra 1906

[rediger | rediger kilde]

I 1906 etablerte han sitt eget arkitektkontor, og vant umiddelbart en arkitektkonkurransen om Bergen Offentlige Bibliotek. Biblioteket ble oppført i 1917 og fredet i 1993. Han tegnet også Såheim kraftverk i samarbeid med Thorvald Astrup og Vemork kraftstasjon på Rjukan, oppført rundt 1910.

Byggverk (utvalg)

[rediger | rediger kilde]
Follafoss kraftverk, i drift fra 1923.

Virke ved Nidarosdomen

[rediger | rediger kilde]

Han er kanskje mest kjent for å ha ledet restaureringen av Nidarosdomen fra 1909 fram til sin død. I 1908 hadde han vunnet en arkitektkonkurranse utlyst for å videreføre restaureringsarbeidet ved Domen. Som følge av dette flyttet han til Trondheim og tiltrådte stillingen som kunstnerisk leder. Fra 1913 var han også professor i bygningskunst ved den nystartede Norges tekniske høgskole. Parallelt med disse to oppgavene fortsatte han å påta seg oppdrag som arkitekt, og han tegnet blant annet flere industribygg i tilknytning til utbyggingen av norske kraftverk.[7]

I Nidarosdomen sto han blant annet ansvarlig for oppføringen av store deler av vestskipet, etter tegninger av Christian Christie (1832–1906) som hadde ledet restaureringsarbeidet fra 1872 til sin død i 1906.

Olaf Nordhagen var den første som måtte gjenoppbygge deler av kirken som ikke kunne rekonstrueres ut fra historiske eller arkeologiske kilder. Noen av Nordhagens utkast til løsninger vakte stor debatt. Etter at han i 1922 gikk seirende ut av den såkalte systemstriden om prinsippet for gjenoppførelsen av vestskipet, utformet han hvelv og tak i vestskipet og de midtre delene av vestfronten, inkludert det store rosevinduet. Disse delene sto ferdig i 1930, fem år etter hans død.

Gravmonument

[rediger | rediger kilde]

Nordhagens gravmonument ligger like ved nordre tverrskip i Nidarosdomen

Billedgalleri

[rediger | rediger kilde]

Utgivelser

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Artists of the World Online, AKL Online kunstner-ID 00151909[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Store norske leksikon, oppført som Olaf Brochmann Nordhagen, Store norske leksikon-ID Olaf_Brochmann_Nordhagen[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Benezit Dictionary of Artists, oppført som Olaf or Johan Olaf Brochmann Nordhagen, Benezit-ID B00131404, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Johan Olaf Brochmann Nordhagen, Norsk biografisk leksikon ID Olaf_Nordhagen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Olaf_Nordhagen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ KulturNav, KulturNav-ID 17bed38c-6a05-44c1-bd28-7eb5c567bbf2, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d e f g «Kraftoverføringens kulturminner» (PDF). NVE. 2010. s. 38. Arkivert fra originalen (PDF) 7. april 2016. Besøkt 5. mars 2017.  |kapittel= ignorert (hjelp)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]