Yoshiko Kawashima

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Yoshiko Kawashima
Født愛新覺羅•顯玗
24. mai 1907Rediger på Wikidata
Beijing
Død25. mars 1948Rediger på Wikidata (40 år)
Beijing
BeskjeftigelseSpion Rediger på Wikidata
EktefelleTakashi Kawashima
FarShanqi
SøskenJin Bidong
Jin Moyu
NasjonalitetRepublikken Kina
GravlagtNagano prefektur

Yoshiko Kawashima (japansk: 川島芳子, Kawashima Yoshiko, født 24. mai 1907 i Beijing i Kina, henrettet 25. mars 1948) var en kinesisk (mandsjuisk) prinsesse som tjenestegjorde som spion for Japan. Hennes opprinnelige navn var Aisin Gioro Xianyu (愛新覺羅·顯玗) med hedersnavnet Dongzhen 東珍, som betyr «Østens juvel»); hennes kinesiske navn var Jin Bihui (forenklet kinesisk: 金璧辉, tradisjonell kinesisk: 金璧輝). Hun er blitt kjent i skjønnlitteraturen også som «Østens Mata Hari».

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Yoshiko Kawashima i 1933

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hun ble født som 14. datter av den keiserlige prins Shanqi, tiende sønn av prins Su av Kina, og ble adoptert i åtteårsalderen (1915) av sin fars venn, den japanske spionen Naniwa Kawashima. Hun fikk da det japanske navnet Kawashima Yoshiko og ble oppdratt i Japan. Etter et mislykket selvmordsforsøk da hun var 17 år, muligens etter å ha blitt utsatt for voldtekt av sin adoptivfar, kledde hun seg ofte som mann.

Spion for japanerne[rediger | rediger kilde]

I årene 1927-29 var hun gift med sønnen til general Jengjuurjab, leder for den mandsjuisk-mongolske selvstendighetsbevegelsen. Etter skilsmissen bodde hun i Shanghai, der hun ble vervet til spion for japanerne av sin japanske samboer Ryukichi Tanaka. Tanaka var satt av Japan til å verve spioner blant den mandsjuiske og mongolske adel. Hun utførte ofte oppdrag i geriljagrupper i Mandsjuria utkledd som mann og beskrives som en dominant filmstjernelignende skjønnhet.

I 1932 overtalte hun sin slektning, Kinas ekskeiser Pu Yi, til å akseptere Japans tilbud om å bli keiser i den japanske lydstaten Manchukuo. I Manchukuo organiserte hun i 1932 en hær på 3 000-5 000 banditter for å slå ned all motstand mot den japanske okkupasjonen og fikk i japanske aviser tilnavnet «Manchukuos Jeanne d’Arc». Hun hadde en tid en relasjon med Hayao Tada, keiserens japanske rådgiver. Hun var en av Manchukuos mest populære kjendiser; spilte inn plater, opptrådte i radio, ble omtalt i pressen og i kiosklitteraturen. Etter at hun begynte å kritisere Japans utbytting av Mandsjuria, noe som på grunn av hennes popularitet gjorde henne farlig, mistet hun sin propagandaverdi for Japan og var ikke lenger så hyppig i mediene.

Hennes lik lagt til offentlig skue etter henrettelsen

Etter andre verdenskrig ble hun etterlyst av Kinas myndigheter, og den 11. november 1945 ble det meldt at «en lenge ettersøkt skjønnhet i mannsklær er blitt arrestert i Beijing av offiserer fra den kinesiske kontraspionasje». I 1948 ble hun stilt for retten for landsforræderi av den kinesiske nasjonalistregjeringen, funnet skyldig og henrettet.

Innen kulturen[rediger | rediger kilde]

Kawashima har siden 1932 blitt portrettert i mengder av filmer, bøker og til og med i videospill.

I filmen Den siste keiseren ble hun spilt under navnet Eastern Jewel av Maggie Han. Ian Burumas historiske roman The China Lover er basert på Kawashimas liv, likesom Maureen Lindleys roman The Private Papers of Eastern Jewel.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Richard Deacon: A History of the Japanese Secret Service, 1986. ISBN 0-425-07458-7: Berkley Publishing Company.
  • Philip Jowett: Rays of the Rising Sun, Volume 1: Japan's Asian Allies 1931-45, China and Manchukuo, Helion and Company Ltd., 2005. ISBN 1874622213.
  • Linda Grant De Pauw: Battle Cries and Lullabies: Women in War from Prehistory to the Present, University of Oklahoma Press, 2000. ISBN 0806132884.
  • Lillian Lee: The Last Princess of Manchuria, William Morrow & Co., 1992. ISBN 0688108342.
  • Willa Lou Woods: Princess Jin, the Joan of Arc of the Orient, World Publishing Company. 1937 ASIN: B00085H5CI.
  • Yamamuro Shinichi: Manchuria Under Japanese Domination, University of Pennsylvania Press, 2005. ISBN 0812239121.

(romaner):