Vittorio Storaro

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vittorio Storaro
Født24. juni 1940[1][2][3]Rediger på Wikidata (83 år)
Roma[4]
BeskjeftigelseFilmfotograf, kameramann Rediger på Wikidata
Utdannet vedCentro sperimentale di cinematografia
NasjonalitetItalia
Utmerkelser
10 oppføringer
Oscar for beste filmfoto (1978) (for: Apokalypse nå!)
Oscar for beste filmfoto (for: Reds)
Oscar for beste filmfoto (for: Den siste keiseren)
Europeisk filmpris for beste fotograf (2000) (for: Goya in Bordeaux)[5]
Premio Cinearti La chioma di Berenice
Oscar
52nd Academy Awards
54th Academy Awards
60th Academy Awards
44th British Academy Film Awards

Vittorio Storaro (født 24. juni 1940 i Roma) er en Oscar-belønt italiensk kinematograf.

Hans første film som kinematograf, etter mange år som kameraoperatør, var Giovinezza, Giovinezza (Youthful, Youthful) i 1968. Han har siden jobbet med mange innflytelsesrike filmregissører, især Bernardo Bertolucci, som han har hatt et langt samarbeid med, i tillegg til Francis Ford Coppola og Warren Beatty.

Hans filmografi inkluderer blant annet 1900, Fascisten, Siste tango i Paris, Den siste keiseren, Apokalypse nå!, Elskede, jeg hater deg, Reds, Bulworth, Med himmelen som tak, Tucker – En mann og hans drøm, Ladyhawke og Tango.

Storaros første store Hollywood-film var Francis Ford Coppolas Apokalypse nå! i 1979 som han ble belønnet med en Oscar for beste kinematografi for. Han har også mottatt Oscar-prisen for filmene Reds (1981) og Den siste keiseren (1987). I tillegg ble han nominert en fjerde gang for Dick Tracy (1990).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Discogs, Discogs artist-ID 2123523, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm0005886, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ arkiv-URL web.archive.org, www.europeanfilmacademy.org, besøkt 14. desember 2019[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]