Bølgen (Ringerike)
| Bølgen | |||
|---|---|---|---|
 Utsikt over Ringerike fra Bølgenhøgda | |||
| Beliggenhet | |||
| Land | Norge | ||
| Strøk | Bølgenhøgda | ||
| Område | Haugsbygd | ||
| Sted | Ringerike | ||
| Kart | |||
 Bølgen 60°10′54″N 10°21′01″Ø | |||
Bølgen[1] (gnr. 106 i Ringerike kommune) (av norrønt belgr, som betyr dyreskinn, dyreskinnsekk) er en gammel storgård i Øvre Haugsbygd, på grensen mot Åsbygda. Området rundt gårdsanlegget er også kjent som både Bølgentoppen og Bølgenhøgda, og det er rikt på fornminner.
Bølgen hadde opprinnelig matrikkelnummer 57 og ei landskyld på 2½ skippund tunge.[2] Den tilhørte bygdas vín-gårder og ble trolig ryddet i løpet av de første århundrene i vår tidsregning, men den er siden delt flere ganger.
Gården ligger strategisk til på en naturlig høyde i landskapet og har fritt utsyn over store deler av både Ringerike og Hadeland, langs fylkesvei 241. Beliggenheten bekrefter at gården en gang i tiden må ha vært betydningsfull på Ringerike. Like ved gården løper også sporene etter den gamle kongeveien over Ringerike til Hadeland.
Flere større gravhauger finnes i umiddelbar nærhet av gården, som kan ha vært et betydelig høvdingsete i fordums tid. Like ved ble blant annet det berømte Gjermundbufunnet fra vikingtiden gjort i 1943. Det rike gravfunnet har i ettertid ført til en rekke teorier omkring hvem høvdingen i grava var, og hvor han bodde. En av teoriene går ut på at det må ha været en av Harald Hårfagres sønner som satt der, men hverken denne eller andre teorier har latt seg bevise.
Bølgen nevnes i en rekke gamle diplomer fra senmiddelalderen, blant annet som Bæilghini i 1334,[3] som Bœylghini i 1358,[4] som Belgenæ i 1488[5], som Belgennæ i 1489,[6] og som Bylghene i 1511[7]. Gården nevnes dessuten i Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede, som i 1528 da oppsitteren Esthenn paa Belien i Wangsbydhenn måtte ut med ett lodd sølv i skatt (NRJ. IV 147),[8] samt i flere dokumenter fra tiden etter reformasjonen. Vangsbygd og Vangsfjerdingen er i så måte to tidligere navn på Haugsbygd.
På 1600-tallet var Bølgen fortsatt blant bygdens fullgårder,[2] men i 1680 blir de tre eierpartene i gården solgt til Truls Gulbrandsen som blir eneeier. Senere havnet gården over i Tryg Hansen Gulleruds eie. Han var sønn av Hans Jacob Gullerud Stockfleth, som stammet fra den dansk-norske slekten Stockfleth, og som hadde kjøpt og bosatt seg gården på Gullerud på Norderhov. Hans far var igjen Jacob Eggertsen Stockfleth, som var fogd i Gudbrandsdalen og på Hadeland, før han senere ble rådmann og borgermester i Christiania. Han mottok også Viul hovedgård i gave av kong Christian IV i 1646. Litt innpå 1730-tallet delte han gården mellom sønnene Truls og Hans Trygesen, hvis etterslekt siden har sittet der og tatt navn etter gården. Etter dette framstår Bølgen som to gårder, Søndre Bølgen og Nordre Bølgen, og begge gårdene har forblitt storgårder i området helt frem til idag.[2]
Se også
[rediger | rediger kilde]- Bølgenhøgda, lokal vei ved Bølgen
- Bølgenveien, lokal vei ved Bølgen
- Liste over gårder i Ringerike
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ SSR (11. november 1968). «Bølgen, stedsnummer 369023». Sentralt stadnamnregister (SSR). Kartverket. Besøkt 6. desember 2024.
- ^ a b c Lagesen, A. (1930). Ringerikske slekter II «Bølgen». Oslo: Grøndahl. s. 52–56.
- ^ Diplomatarium Norvegicum IV: 211. Christiania: P. T. Mallings Forlagshandel. 1857. s. 183.
- ^ Diplomatarium Norvegicum V: 229. Christiania: P. T. Mallings Forlagshandel. 1860. s. 177–178.
- ^ Diplomatarium Norvegicum III: 963. Christiania: P. T. Mallings Forlagshandel. 1855. s. 702.
- ^ Diplomatarium Norvegicum VIII: 422. Christiania: P. T. Mallings Forlagshandel. 1874. s. 433.
- ^ Diplomatarium Norvegicum VIII: 477. Christiania: P. T. Mallings Forlagshandel. 1874. s. 478.
- ^ Skrifter utgitt for Kjeldeskriftfondet (NRJ. IV 147, 1528). Christiania: Det Norske historiske Kildeskriftfond. 1906. s. 147. ISBN 8270611883.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) «Renilstua». Gravfelt fra jernalder. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- (no) «Kistehaugen». Gravrøys fra bronsealder–jernalder. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- (no) «Åsbygda». Dyrkingsspor fra førromersk jernalder. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.