Stavhella
| Stavhella | |||
|---|---|---|---|
 Gravfelt fra jernalderen | |||
| Land |  Norge | ||
| Distrikt | Norderhov | ||
| Fylke | Buskerud | ||
| Kommune | Ringerike | ||
| Område | Tanbergmoen | ||
| Høyde o.h. | ca. 189 meter | ||
 Stavhella 60°08′27″N 10°16′51″Ø | |||
Stavhella[1] (cirka 189 moh.) er et fredet forhistorisk gravfelt med rundhauger og antas å være fra jernalderen. Gravfeltet ligger på Tanbergmoen i Ringerike kommune, Buskerud.
Beskrivelse av gravfeltet
[rediger | rediger kilde]
Gravfeltet består av minst 25 rundhauger, alle tydelig markerte og tilsynelatende blandet med stein. De fleste har flat topp (et tegn på at de er røvet).
I den sørvestlige delen av feltet ligger en praktfull rundhaug med en diameter på cirka 18 meter og en høyde på 1,7 meter. På den sørøstlige kanten av toppen står et stort bjørketre, og ved foten mot øst-nordøst finnes et tilsvarende tre. Det er spor etter graving både på toppen og langs sørkanten av haugen. Denne haugen er kjent under navnet «Prinsehaugen».
Omtrent 50 meter øst-nordøst for «Prinsehaugen» ligger en annen rundhaug med diameter cirka 15 meter og høyde 1,8 meter. Den har en flat topp med et avlangt krater som måler 3,5 x 2 x 0,7 meter. Et stort grantre vokser på nordøstsiden av haugen, og et annet på nordvestsiden.
Cirka 18 meter nordvest for denne ligger nok en rundhaug, med diameter 18 meter og høyde 1,3 meter. Haugen er flat og vid, og bevokst med stor bjørk og asp. Det finnes en liten grop på sørkanten.
Omtrent 10 meter nord-nordvest for «Prinsehaugen» ligger en stor grop, trolig en utgravd rundhaug, med diameter 15 meter og dybde 1,5 meter. I bunnen ligger rundkamp og bruddstein, og bjørketrær vokser rundt kanten.
Cirka 11 meter vest for «Prinsehaugen» ligger en sterkt utgravd rundhaug med diameter cirka 15 meter og høyde 1,3 meter. Den nordlige delen av haugen er delvis bevart, og her vokser flere store bjørketrær. Rundkamp i ulike størrelser er spredt rundt det utgravde området.
Generelt varierer haugene i størrelse fra 8 til 18 meter i diameter og fra 0,5 til 1,8 meter i høyde. De fleste viser tydelige spor etter graving, enten i form av krater på toppen eller fullstendig utgraving. Noen hauger kan være urørte.
I den nordlige kanten av feltet, mot dyrket mark, er haugene delvis utjevnet på nordsiden. I den nordøstlige delen finnes fire groper med diameter 4–5 meter og dybde cirka 1 meter. Her vokser mindre bar- og løvtrær. Disse gropene antas ikke å være utgravde hauger, da det ikke finnes spor etter oppgravd jord eller stein i nærheten.
Dateringen av haugene er fortsatt usikker, men de fleste antas å være fra jernalderen. Der er imidlertid også gjort funn i området fra både vikingtid, bronsealder og steinalder. Stavhella har aldri blitt skikkelig arkeologisk utredet, og flere av gravhaugene bærer preg av å ha blitt røvet. Det kan også tenkes at de finnes et antall flatmarksgraver i området, og det er påvist tydelige spor etter en førreformatorisk hulvei lengst øst i feltet. Hulveien ble registrert i forbindelse med innmåling av gravfeltet i november 2019. Kun vel 300 meter nordvest for gravfeltet ligger en annen større gravhaug, kjent som «Kalvløkka». Også dette en rundhaug fra jernalderen, cirka 22 meter lang, 15 meter bred og 2–2,5 meter høy.
Beliggenhet
[rediger | rediger kilde]Stavhella ligger geografisk nær Norderhov kirke, som ble reist cirka år 1170. Før kirka ble reist var trolig kirkestedet er paganistisk hov. Kirka ligger tett ved (gangavstand) storgården Tanberg i Norderhov, kjent fra kongesagaene som Thornberg.
Tanberg var et viktig lendmannssete på 1200-tallet, og tanbergmennene var i sine velmaktsdager tett knyttet til kongemakten i Norge. På Tanberg ble det også reist ei lita (trolig privat) kirke på mot slutten av 1100-tallet, men den sto til forfall tidlig i 1300-åra og ble etter befaling av kongen slettet, mens kirkegodset ble overført til Mariakirken i Oslo.
Den gamle ferdselsåra mellom Krokskogen, Norderhov og Granavollen på Hadeland går over Ringerike og passerer tett inntil gravfeltet på Stavhella, der den såkalte «Kongeveien (sør)» ifølge Riksantikvaren krysser videre over Tanbergmoen mot Klekken. Kongeveien inngår i pilegrimsleden, i den såkalte Gudbrandsdalsleden vest.
Sagnet om «Kong Tane og Kong Veine»
[rediger | rediger kilde]Det knytter seg et sagn til gravfeltene ved de gamle storgårdene Tanberg og Veien på Ringerike. Sagnet er gjengitt i boka «Norske Folke-Sagn» av Andreas Faye (1802–1869), utgitt på Guldberg & Dzwonkowskis Forlag i 1844.[2] Foged Iver Wiels beskrivelse av Ringerike år 1743 omhandler også disse to lokale småkongene.[3]
«I gamle dager bodde Kong Tane på gården Tanberg på Ringerike. Naboen hans var Kong Veine, som styrte over et rike like ved.
En dag ville Kong Veine gjeste Tanes land, men på moen ovenfor Tanberg – der det ennå finnes mange gravhauger – møtte han så hard motstand at han måtte trekke seg tilbake med tap.
Seierssikker dro Kong Tane med sine krigere inn i Veines land. Han møtte fienden nær Veines egen gård, Veien ved Hønefossen. På en mo med mange store gravhauger sto det andre slaget – og denne gangen falt Kong Tane. Hans menn førte liket tilbake til Tanberg, der haugen hans fortsatt skal kunne sees.»
– Andreas Faye, 1844[2]
Se også
[rediger | rediger kilde]- Veien kulturminnepark, gravfeltet som ble Buskerud fylkes tusenårssted
- Galgefurua
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ (Red.) (1. juli 1991). «Stavhella (stednr. 1091772)». Sentralt stadnamnregister (SSR). Kartverket. Besøkt 5. september 2025.
- ^ a b Faye, Andreas (1844). Norske Folke-Sagn. Christiania: Paa Guldberg & Dzwonkowskis Forlag. s. 95.
- ^ Wiel, Iver (1933). Vilvoll Skrivestuggu, red. Foged Wiels beskrivelse av Ringerike år 1743. Hønefoss. s. 24–25 §41–42.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Stavhella – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) «Stavhella, Gravfelt». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- (no) «Kalvløkka, Gravfelt». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- (no) «Kongeveien (sør) - Klekken - Tandberg, Veganlegg». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
