Nordkleiva (Hole)
| Nordkleiva | |||
|---|---|---|---|
 Skilt der Nordkleiva og Sørkleiva splitter lag | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Buskerud | ||
| Landskap | Krokskogen | ||
| Kommune | Hole | ||
 Nordkleiva 60°03′17″N 10°19′36″Ø | |||
Nordkleiva (tidligere også kalt Hansekleiva) er ei ekstra bratt kleiv i lia opp mot Krokskogplatået, like nord for Krokkleiva i Hole kommune, Buskerud.[1] Kleiva er blant annet kjent for den gamle setergrenda på Retthella og Kronprinsens utsikt,[1] som i tillegg til flott utsikt over Ringerike også er et attraktivt startpunkt for hanggliding og paragliding på Østlandet.[2]
Nordkleiva var den opprinnelige veien opp og ned fra Krokskogen, før Krokkleiva (tidligere kalt Sørkleiva) ble gjort farbar. Derfor var det nok her Oslobispen Jens Nilssøn fór med sitt følge ved flere anledninger på 1590-tallet. Kleiva strekker seg fra boligfeltet i Grøndokka, like ovenfor Sundvolden Hotel i Sundvollen, og opp til Retthelltjernet på Krokskogen, like under Retthella.
Ved Retthella ligger også St Olavs kilde,[3] som skal være en av tre Olavskilder på Krokskogen, men kun to av disse er kjent i dag. Den andre er St. Olavs kilde ved Midtskogtjerna. Den tredje Olavskilden skal ligge i Krokkleiva, men ingen vet nøyaktig hvor. Den kan være en sammenblanding med den såkalte «Vanninga».
Olavskilden på Retthella ble første gang nevnt av fut Iver Wiel i 1743.[4] Ifølge Riksantikvaren ble Olavskilden på Retthella også beskrevet av Bernhard Herre i 1840-årene (se også Eksterne lenker).[5]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b [Red.] (1. juli 1991). «Nordkleiva, snr. 672326». Sentralt stadnamnregister (SSR). Norgeskart. Besøkt 30. september 2025.
- ^ [Red.]. «Sundvollen paragliding spot». Vindnå.no. Besøkt 30. september 2025.
- ^ [Red.] (1. juli 1991). «St Olavs kilde, snr. 388524». Sentralt stadnamnregister (SSR). Kartverket. Besøkt 30. september 2025.
- ^ Wiel, Iver (1743). Beskrivelse over Ringeriges og Hallingdals fogderi. Oslo 1970: Utdrag av «Topographisk Journal», Christiania 1802–05. s. 138 $ 26.
- ^ Herre, Bernhard (1850). En jegers erindringer. Oslo: Gyldendal, 1997. s. 32–35. ISBN 8205247544.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) «Olavskilden på Retthella». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.