Bloudkova velikanka

Bloudkova velikanka
Det moderne hoppanlegget, oktober 2012
Sted		Planica
Konstruktør, arkitekt		Stanko Bloudek, Janez Rožman, Joso Gorec
Åpnet		1934
Siste større ombygging		2011-12
K-punkt (bakkest.)		K125 (HS138), K95 (HS102), K72 (HS80), K56 (HS61), K41 (HS45), K28 (HS30), K13 (HS15)
Anerkjent bakkerekord		K125: 142 m - Peter Prevc, 23. mars 2014. K95: 106 m - Dejan Judež, 16. februar 2014
Mesterskap, viktige renn		Skiflygingsuke, verdenscup menn og kvinner
Bloudkova velikanka 46°28′43″N 13°43′16″Ø

Den daværende skiflygingsbakken i mars 1960. Til venstre den gamle normalbakken.
Foto: Jože Gal

Bloudkova velikanka (norsk: Bloudeks storbakke), offisielt Velika Rožman/Bloudkova skakalnica (Rožman/Bloudeks storbakke), tidligere bare kalt Velikanka (Storbakken), er en del av skihoppanlegget i Planica i Slovenia. Storbakken er oppkalt etter konstruktørene Stane Rožman og Stanko Bloudek. Den var verdens første skiflygingsbakke, og er senere brukt som storbakke. På 1990-tallet hadde bakken K-punkt 120 meter. Etter at ovarennet falt sammen i 2001, sto bakken forfalt og ubrukbar i ti år. I juli 2011 startet arbeidet med å ombygge storbakken til et moderne hoppanlegg med storbakke K125 (HS139) og normalbakke K95 (HS104). Normalbakken skulle erstatte den tidligere K90-bakken Normalna Bloudkova skakalnica. Det nye anlegget sto ferdig i oktober 2012, og er utstyrt med plastmatter slik at det skal kunne brukes også i sommerhalvåret.

Historie

Den første hoppbakken i Planica ble bygd før 1930. Sammen med Janez Rožman og Joso Gorec begynte Stanko Bloudek i 1931 å planlegge det som skulle bli verdens største hoppbakke. Bakken Velikanka, med K-punkt 85 meter, ble bygd i 1933 og åpnet med nasjonalt mesterskap i februar 1934. Under treningshopping i etterkant av det første internasjonale rennet i mars 1934 satte Birger Ruud (Norge) verdensrekord med 92 meter. De neste årene ble alle verdensrekorder på ett unntak nær satt i denne bakken. Østerrikeren Sepp Bradl ble historisk da han 15. mars 1936 hoppet 101 meter og var den første i verden som hoppet stående over 100 meter på ski.

Både Det internasjonale skiforbundet (FIS) og Norges Skiforbund var motstandere av rekordjaget i Planica, og sistnevnte nektet de norske hopperne å delta i rennet der Sepp Bradl brøt 100 metersgrensa i 1936.

I et renn i bakken i 1941 med kun tyske og østerrikske deltakere forbedret tyske Rudi Gehring verdensrekorden til 118 meter. Etter 2. verdenskrig var bakken forfalt, men den ble satt istand igjen, og det ble arrangert skiflygingsuker i 1947 og 1948. I 1948 satte sveitseren Fritz Tschannen den siste verdensrekorden i bakken med 120 meter. I rennene etter krigen fikk for øvrig ikke de tyske hopperne lov til å delta.

Bakkens beliggenhet gjorde at den ikke kunne utvides særlig mye mer, og Heini Klopfer-bakken i Oberstdorf, som ble tatt i bruk i 1950, overtok som verdensrekordbakke. Det ble fremdeles arrangert skiflygingsuker i Planica, men bakken tillot ikke like lange hopp som i skiflygingsbakken i Oberstdorf og etter hvert også i Kulm (Bad Mitterndorf) og Vikersund. I den siste skiflygingsuka i den opprinnelige skiflygingsbakken i Planica i 1966 forbedret tsjekkoslovakiske Jiří Raška bakkerekorden til 130 meter.

På 1960-tallet konstruerte brødrene Janez og Lado Gorišek en ny skiflygingsbakke i Planica, ikke langt unna den gamle bakken. Den nye bakken overtok Velikanka-navnet, og ble åpnet i 1969. Den satte Planica igjen på kartet som verdens mest kjente sted for skiflyging.

Den gamle skiflygingsbakken fortsatte som storbakke, og ble senere omdøpt til Bloudkova velikanka etter konstruktøren Stanko Bloudek. Den ble flere ganger brukt i verdenscupen, senest i 1998. Etter det siste verdenscuprennet forfalt imidlertid bakken, og ovarennet falt sammen i 2001. Etter ombyggingen i 2011/12 sto det nye anlegget med stor- og normalbakke ferdig i oktober 2012. De mindre hoppbakkene i Planica ble også fornyet og kunne gjenåpnes i 2014. Etter denne ombyggingen hadde anlegget, i tillegg til skiflygingsbakken, seks hoppbakker med størrelse K125 (HS139), K95 (HS104), K72 (HS80), K56 (HS62), K41 (HS45), K28 (HS30) og K13 (HS15). Etter at FIS i 2017 justerte reglene for fastsettelse av K-punkt og bakkestørrelse, ble bakkestørrelsen i K125-, K95- og K56-bakkene redusert til henholdsvis 138, 102 og 61 meter, uten at selve bakkene var endret.

I 2013/14-sesongen ble verdenscupfinalen for herrer, samt siste renn for kvinner denne sesongen avholdt i storbakken i Bloudkova velikanka.

Bakkerekorder

Dagens anerkjente bakkerekord i Bloudkova velikanka er 142 meter, satt av Peter Prevc (Slovenia) i verdenscupen 23. mars 2014. I Slovenias nasjonale mesterskap i kombinert 29. mars 2014 hoppet Anže Lanišek 149 meter. Rekorden i storbakken før siste ombygging var 147,5 meter, satt av Noriaki Kasai (Japan) i det siste verdenscuprennet 22. mars 1998. I den nye normalbakken er rekorden 106 meter, satt av Dejan Judež (Slovenia) 16. februar 2014. I verdenscupen for kvinner er det gjort tre hopp på 102,5 meter, av Daniela Iraschko-Stolz (Østerrike) 25. og 26. januar 2014, og av Sara Takanashi (Japan) 26. januar 2014.

Bakkerekorder i Bloudkova velikanka

Dato Navn Lengde 14. oktober 2012 Jurij Tepeš 132 m 14. oktober 2012 Jurij Tepeš 133 m 21. mars 2014 Anders Bardal 136,5 m 21. mars 2014 Severin Freund 137,5 m 21. mars 2014 Severin Freund 137,5 m 22. mars 2014 Tom Hilde 138,5 m 22. mars 2014 Piotr Żyła 141 m 23. mars 2014 Severin Freund 141 m 23. mars 2014 Peter Prevc 142 m

Bakkerekorder i tidligere Velikanka

Dato Navn Lengde 4. februar 1934 Franc Palme 55 m 4. februar 1934 Franc Palme 60 m 1934 Per Jonson 78 m 1934 Birger Ruud 78 m 1934 Sigmund Ruud 81 m 1934 Sigmund Ruud 82 m 1934 Gregor Höll 83 m 1934 Sigmund Ruud 86,5 m 25. mars 1934 Birger Ruud 92 m 14. mars 1935 Reidar Andersen 93 m 15. mars 1935 Stanisław Marusarz 95 m 15. mars 1935 Reidar Andersen 98 m 15. mars 1935 Reidar Andersen 99 m 15. mars 1936 Sepp Bradl 101 m

Dato Navn Lengde 1938 Sepp Bradl 107 m 1941 Rudi Gering 108 m 1941 Rudi Gering 118 m 1948 Fritz Tschannen 120 m 1957 Helmut Recknagel 120 m 1957 Helmut Recknagel 124 m 1960 Helmut Recknagel 124,5 m 1960 Helmut Recknagel 127 m 1966 Jiří Raška 129 m 1966 Jiří Raška 130 m 20. mars 1976 Lennart Elimä 132 m 22. mars 1981 Armin Kogler 134 m 27. mars 1993 Noriaki Kasai 145,5 m 22. mars 1998 Noriaki Kasai 147,5 m

Se artikkelens diskusjonsside for informasjon om kildene til denne listen og rekordene.

Viktige renn

Inkluderer verdenscuprenn eller tilsvarende. For renn i den gamle normalbakken, se Normalna Bloudkova skakalnica.

Menn

Dato	Vinner	Andre	Tredje	Type renn
4. februar 1934	Franc Palme	Bogo Šramel	Gregor Klančnik	Åpningsrenn/jugoslavisk mesterskap
25. mars 1934	Birger Ruud	Sigmund Ruud	Gregor Höll	Internasjonalt renn
14.-17. mars 1935	Stanisław Marusarz	Antonín Bartoň	Marcel Reymond	Internasjonal konkurranse (skiflygingsuke)
10.-15. mars 1936	Sepp Bradl	Gregor Höll	Rudolf Rieger	Internasjonal konkurranse (skiflygingsuke)
14.-15. mars 1938	Sepp Bradl	Hans Wiedemann	Walter Delle Karth	Internasjonal konkurranse (skiflygingsuke)
16.-17. mars 1940	Sepp Bradl	Gustl Berauer	Paul Häckel	Skiflygingsuke
26. februar-1. mars 1941	Rudi Gering	Paul Kraus	Hans Lahr	Skiflygingsuke
17.-24. mars 1947	Rudi Finžgar	Charles Blum	Fritz Tschannen	Skiflygingsuke
13.-17. mars 1948	Fritz Tschannen	Jean Zurbriggen	Charles Blum	Skiflygingsuke
14.-17. mars 1950	Janez Polda	Rudi Finžgar	Sverre Stenersen	Skiflygingsstudie (skiflygingsuke)
13.-14. mars 1954	Ossi Laaksonen	Jack Alfredsen	Hemmo Silvennoinen	Skiflygingsuke
8.-10. mars 1957	Helmut Recknagel	Eino Kirjonen	Pekka Tirkkonen	Skiflygingsuke
25.-27. mars 1960	Helmut Recknagel	Arne Larsen	Raimo Vitikainen	Skiflygingsuke
22.-24. mars 1963	Dieter Bokeloh	Dietmar Klemm	Veit Kührt	Skiflygingsuke
25.-27. mars 1966	Jiří Raška	Mikhail Veretennikov	Dieter Neuendorf	Skiflygingsuke
24. mars 1968	Jiří Raška	Josef Matouš	Willi Schuster	Janez Poldas minnerenn
23.-24. mars 1973	Walter Steiner	Heinz Wosipiwo	Josef Matouš	Janez Poldas minnerenn
12. april 1975	Toni Innauer	Rudi Wanner	Janez Loštrek	Kongsberg Cup
13. april 1975	Willi Pürstl	Bogdan Norčič	Rudi Wanner	Janez Poldas minnerenn
20. mars 1976	Hans Wallner	Bogdan Norčič	Peter Leitner	Kongsberg Cup
21. mars 1976	Avlyst			Janez Poldas minnerenn
19. mars 1978	Peter Leitner	Bogdan Norčič	Marko Mlakar	Janez Poldas minnerenn
22. mars 1980	Hubert Neuper	Armin Kogler	Hans Millonig	Verdenscup
22. mars 1981	Dag Holmen-Jensen	Armin Kogler	Alfred Groyer	Verdenscup
28. mars 1982	Ole Bremseth	Hubert Neuper	Massimo Rigoni	Verdenscup
27. mars 1983	Primož Ulaga	Horst Bulau	Richard Schallert	Verdenscup
25. mars 1984	Pavel Ploc	Vegard Opaas	Piotr Fijas	Verdenscup
23. mars 1986	Ernst Vettori	Andreas Felder	Matti Nykänen	Verdenscup
27. mars 1988	Primož Ulaga	Rajko Lotrič	Didier Mollard	Verdenscup
26. mars 1989	Jens Weißflog	Kent Johanssen	Andreas Felder	Verdenscup
24. mars 1990	Roberto Cecon	Ari-Pekka Nikkola	Jens Weißflog	Verdenscup
25. mars 1990	Ari-Pekka Nikkola	Dieter Thoma	Primož Ulaga	Verdenscup
28. mars 1992	Østerrike Andreas Felder Martin Höllwarth Werner Rathmayr Heinz Kuttin	Tyskland Christof Duffner Andreas Scherer Ralph Gebstedt Jens Weißflog	Finland Ari-Pekka Nikkola Toni Nieminen Raimo Ylipulli Risto Laakkonen	Verdenscup, lagkonkurranse
29. mars 1992	Andreas Felder	Heinz Kuttin	Toni Nieminen	Verdenscup
27. mars 1993	Japan Masahiko Harada Noriaki Kasai Takanobu Okabe Naoki Yasuzaki	Norge Roar Ljøkelsøy Bjørn Myrbakken Helge Brendryen Espen Bredesen	Slovenia Robert Meglič Matjaž Zupan Urban Franc Samo Gostiša	Verdenscup, lagkonkurranse
28. mars 1993	Espen Bredesen	Andreas Goldberger	Christof Duffner	Verdenscup
12. desember 1993	Jens Weißflog	Andreas Goldberger	Espen Bredesen	Verdenscup
9. desember 1995	Finland Jani Soininen Mika Laitinen Ari-Pekka Nikkola Janne Ahonen	Japan Jin’ya Nishikata Kenji Suda Hiroya Saitō Masahiko Harada	Norge Espen Bredesen Eirik Halvorsen Roar Ljøkelsøy Lasse Ottesen	Verdenscup, lagkonkurranse
10. desember 1995	Mika Laitinen	Roar Ljøkelsøy	Janne Ahonen	Verdenscup
21. mars 1998	Kazuyoshi Funaki	Primož Peterka	Hiroya Saitō	Verdenscup
22. mars 1998	Noriaki Kasai	Hiroya Saitō	Martin Höllwarth	Verdenscup
21. mars 2014	Severin Freund	Anders Bardal	Peter Prevc	Verdenscup, stor bakke
22. mars 2014	Østerrike Stefan Kraft Andreas Kofler Thomas Diethart Gregor Schlierenzauer	Polen Maciej Kot Piotr Żyła Klemens Murańka Kamil Stoch	Norge Andreas Stjernen Tom Hilde Anders Fannemel Anders Bardal	Verdenscup, lagkonkurranse, stor bakke
23. mars 2014	Peter Prevc	Severin Freund	Anders Bardal	Verdenscup, stor bakke

Kvinner

Dato	Vinner	Andre	Tredje	Type renn
25. januar 2014	Daniela Iraschko-Stolz	Sara Takanashi	Carina Vogt	Verdenscup, normalbakke (flyttet fra Ljubno)
26. januar 2014	Daniela Iraschko-Stolz	Sara Takanashi	Carina Vogt	Verdenscup, normalbakke (flyttet fra Ljubno)
22. mars 2014	Sara Takanashi	Yūki Itō	Julia Clair	Verdenscup, stor bakke

Kilder

• Skisprungschanzen-Archiv: Planica (Velikanka) (besøkt 11. oktober 2012)
• Arne Thoresen: Lengst gjennom lufta. Versal Forlag, Oslo 2007. ISBN 978-82-8188-030-6, s. 70-71 og 72-75
• Planica 1934-2011: All international competitions, all podium winners and competitors with the longest ski jumps and flights
• Liste over slovenske skiflygingsrekorder og bakkerekorder i Planica (slovensk)