Giftsumak

Giftsumak
	Nomenklatur
	Toxicodendron radicans; (L.) Kuntze
	Synonymi
	Rhus radicans
	Populærnavn
	giftsumak
	Klassifikasjon
Rike	Planter
Rekke	Dekkfrøete planter
Klasse	Tofrøbladete planter
Orden	Lønneordenen
Familie	Sumakfamilien
	Miljøvern
	Fremmedartslista:
	NK — Ingen kjent risiko 2023
	Økologi
Habitat:	skogbunn og i trær
Utbredelse:	Nord-Amerika, Øst-Asia

Giftsumak (Toxicodendron radicans) er en plante i familien Anacardiaceae.

Planten er en løvfellende, forvedet klatreplante som dekker skogbunnen og kryper opp langs trestammer i løvskoger. Den klatrer ved hjelp av festerøtter. Bladene er trekoblete. Blomsterstanden er et 5 cm langt aks. Frukten er en avlang steinfrukt som er gråhvit når den er moden.

Til tross for det engelske navnet «poison ivy», er planten ikke nært beslektet med eføy (Hedera helix). Planten produserer urushiol, en hudirritant som hos de fleste mennesker forårsaker et kraftig og sterkt kløende utslett, også kjent som urushiol-indusert kontaktdermatitt (kontakteksem). Urushiol er ikke regnet som en gift, men et allergen, da det får kroppens immunforsvar til å svare med en allergisk reaksjon. Selv en lett berøring av hud mot denne planten kan gi alvorlige, brannsårliknende utslett.

Giftsumak er viktig for dyrelivet. Mange fugler og småpattedyr bruker plantene som skjulested eller bygger reir her. Bomullshalekaniner eter kvistene om vinteren, og bærene er viktig føde for nordkrattvaktel, villkalkun, hakkespetter, stær, hvitstrupespurv, myrteparula og andre fugler. Hvithalehjort beiter på bladene om våren og sommeren.

Arten er ganske variabel og deles i flere underarter. Den er utbredt i østlige deler av Canada og USA, i fjellene i Mexico og Guatemala og på Bahamas og Bermuda. Subsp. hispidum vokser i Kina, Japan og på de russiske øyene Kurilene og Sakhalin.

Denne planten brukes i det homeopatiske preparatet Rhus Toxicodendron. Det hevdes at den hjelper mot blant annet leddsmerter, stive muskler, RLS og hudproblemer.