Hickory

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hickory
Hickory-tre fotografert i USA
Hickory-tre fotografert i USA
Vitenskapelig(e)
navn
:
Carya
Nutt.
Norsk(e) navn: hickory,
hikkori
Hører til: valnøttfamilien,
Fagales,
Rosidae
Antall arter: 19
Habitat: skog
Utbredelse: Øst-Asia, Nord-Amerika
Arter:

Hickory (Carya) er en slekt med løvfellende og sambu trær i valnøttfamilien.

Bladene er finnete med 3–17 sagtannede småblad. Blomstene er vindpollinerte, og frukten er en steinfruktaktig nøtt. Slekten har 6 arter i Øst-Asia og 13 i sentrale og østlige deler av Nord-Amerika. Blandingsskoger av eik og hickory er en av de viktigste skogtypene i østlige Nord-Amerika. Annamocarya sinensis fra sørvestlige Kina og nordlige Vietnam blir av noen botanikere regnet til Carya.[1][2][3]

Veden er hard og er tradisjonelt blitt brukt for å gi styrke til håndtak og skaft på redskaper, verktøy og våpen. Nå er hickory til dels erstattet av mer moderne og billigere materialer. De fleste trommestikker lages av hickory, og i Norge blir hickory brukt som såle i ski. Hickoryved brukes til røyking av kjøtt og grilling. Pekantreet (Carya illinoinensis) har svært velsmakende nøtter.

I miocen og pliocen vokste hickory også i Europa, Sibir, Japan og vestlige Nord-Amerika, men utbredelsen ble snevret inn etterhvert som klimaet ble kjøligere og tørrere i pliocen og pleistocen. De yngste publiserte funnene i Europa er fra mellomistiden isotoptrinn 9 for 337 000–300 000 år siden. På det tidspunktet ser det ut til at slekten bare vokste i refugier i Sør-Italia og Hellas.[4] I Sør-Frankrike kan det ha vært et refugium fram til siste istid. Pollenfunn fra bunnen av Svartehavet og Marmarahavet tyder på at Carya vokste i Anatolia fram til for noen få tusen år siden.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ A. Mitchell, oversatt av I. Gjærevoll (1977). Trær i skog og hage. Tiden. s. 197–200. ISBN 82-10-01282-7. 
  2. ^ «Carya». Flora of North America. Besøkt 23. april 2015. 
  3. ^ J.-B. Zhang m.fl. (2013). «Integrated fossil and molecular data reveal the biogeographic diversification of the Eastern Asian-Eastern North American disjunct hickory genus (Carya Nutt.)». PLoS ONE, 8 (7). doi:10.1371/journal.pone.0070449. ISSN 1932-6203. 
  4. ^ R. Orain m.fl. (2013). «Carya as marker for tree refuges in southern Italy (Boiano basin) at the Middle Pleistocene». Palaeogeography, Palaeoclimatology, Palaeoecology, 369, s. 295–302. doi:10.1016/j.palaeo.2012.10.037. ISSN 0031-0182. 
  5. ^ D. Biltekin m.fl. (2015). «Anatolia: a long-time plant refuge area documented by pollen records over the last 23 Million years». Review of Palaeobotany and Palynology, 215, s. 1–22. doi:10.1016/j.revpalbo.2014.12.004. ISSN 0034-6667. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hickorynøtter
Commons-logo.svg Commons: Kategori:Carya – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Carya – detaljert artsinformasjon