Hickory
| Hickory | |
|---|---|
 Hickory-tre fotografert i USA | |
| Vitenskapelig(e) navn: |
Carya Nutt. |
| Norsk(e) navn: | hickory, hikkori |
| Hører til: | valnøttfamilien, Fagales, Rosidae |
| Antall arter: | 19 |
| Habitat: | skog |
| Utbredelse: | Øst-Asia, Nord-Amerika |
| Arter: |
|
Hickory (Carya) er en slekt med løvfellende og sambu trær i valnøttfamilien.
Bladene er finnete med 3–17 sagtannede småblad. Blomstene er vindpollinerte, og frukten er en steinfruktaktig nøtt. Slekten har 6 arter i Øst-Asia og 13 i sentrale og østlige deler av Nord-Amerika. Blandingsskoger av eik og hickory er en av de viktigste skogtypene i østlige Nord-Amerika. Annamocarya sinensis fra sørvestlige Kina og nordlige Vietnam blir av noen botanikere regnet til Carya.[1][2][3][4]
Veden er hard og er tradisjonelt blitt brukt for å gi styrke til håndtak og skaft på redskaper, verktøy og våpen. Nå er hickory til dels erstattet av mer moderne og billigere materialer. De fleste trommestikker lages av hickory, og i Norge blir hickory brukt som såle i ski. Hickoryved brukes til røyking av kjøtt og grilling. Pekantreet (Carya illinoinensis) har svært velsmakende nøtter.
I miocen og pliocen vokste hickory også i Europa, Sibir, Japan og vestlige Nord-Amerika, men utbredelsen ble snevret inn etter hvert som klimaet ble kjøligere og tørrere i pliocen og pleistocen. De yngste publiserte funnene i Europa er fra mellomistiden isotoptrinn 9 for 337 000–300 000 år siden. På det tidspunktet ser det ut til at slekten bare vokste i refugier i Sør-Italia og Hellas.[5] I Sør-Frankrike kan det ha vært et refugium fram til siste istid. Pollenfunn fra bunnen av Svartehavet og Marmarahavet tyder på at Carya vokste i Anatolia fram til for noen få tusen år siden.[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ A. Mitchell, oversatt av I. Gjærevoll (1977). Trær i skog og hage. Tiden. s. 197–200. ISBN 82-10-01282-7.
- ^ «Carya». Flora of North America. Besøkt 23. april 2015.
- ^ «Carya». Flora of China. Besøkt 23. april 2015.
- ^ J.-B. Zhang m.fl. (2013). «Integrated fossil and molecular data reveal the biogeographic diversification of the Eastern Asian-Eastern North American disjunct hickory genus (Carya Nutt.)». PLoS ONE. 8 (7): e70449. ISSN 1932-6203. doi:10.1371/journal.pone.0070449.
- ^ R. Orain m.fl. (2013). «Carya as marker for tree refuges in southern Italy (Boiano basin) at the Middle Pleistocene». Palaeogeography, Palaeoclimatology, Palaeoecology. 369: 295–302. ISSN 0031-0182. doi:10.1016/j.palaeo.2012.10.037.
- ^ D. Biltekin m.fl. (2015). «Anatolia: a long-time plant refuge area documented by pollen records over the last 23 Million years» (PDF). Review of Palaeobotany and Palynology. 215: 1–22. ISSN 0034-6667. doi:10.1016/j.revpalbo.2014.12.004.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Hickory i Encyclopedia of Life
- (en) Hickory i Global Biodiversity Information Facility
- (sv) Hickory hos Dyntaxa
- (en) Hickory hos Fossilworks
- (en) Hickory hos ITIS
- (en) Hickory hos NCBI
- (en) Hickory hos The International Plant Names Index
- (en) Hickory hos Tropicos
- (en) Kategori:Carya – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Carya – detaljert informasjon på Wikispecies
