Kornell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Kornell
Blomstrende Cornus drummondii
Blomstrende Cornus drummondii
Vitenskapelig(e)
navn
:
Cornus
L.
Norsk(e) navn: kornell
Biologisk klassifikasjon:
Rike: planter
Divisjon: karplanter
Klasse: blomsterplanter
Orden: kornellordenen
Familie: kornellfamilien
Antall arter: ca. 60
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: den nordlige halvkule, Andes, Øst-Afrika
Arter:

Kornell (Cornus) er en planteslekt i kornellfamilien.

Slekta er stor og ganske uensartet, så noen botanikere har splittet den i opptil seks slekter. I nyere norsk litteratur, som Norsk flora, 7. utg og Artsdatabanken, splittes Cornus i flere slekter, med navn som kornellslekta (Swida), vårkornellslekta (Cornus i snever betydning) og skrubbærslekta (Chamaepericlymenum).[1][2] I internasjonal litteratur er det likevel vanligst å opprettholde Cornus i vid forstand.[3][4][5] Denne artikkelen bruker en vid definisjon av Cornus.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

De fleste artene er busker eller trær, men det er også noen urter med jordstengel. Bladene sitter spredt eller motsatt; de lansettformede til ovale, helrandete og har buete nerver. Det er ingen akselblad. De fleste artene er løvfellende, men det er også noen få eviggrønne. Blomstene har fire begerblad og fire kronblad. Blomsterstanden er en kvast, skjerm eller hode. Hos noen arter sitter de små blomstene i et et tett hode og er omgitt av fire eller seks store, hvite støtteblader, som tilsynelatende ser ut som kronblad. Frukten er en steinfrukt.[6][7]

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Kornell har en vid utbredelse i de tempererte og subtropiske områdene på den nordlige halvkule. Det er spesielt mange arter i Øst-Asia og østlige Nord-Amerika. Skrubbær, canadaskrubbær og Cornus unalaschkensis er utbredt i boreale og subarktiske områder. Cornus disciflora vokser i tåkeskogene i Mellom-Amerika. På den sørlige halvkule er det to arter: Cornus peruviana i Andes sørover til Bolivia og Cornus volkensii i de østafrikanske fjellene.[4][5]

I Europa forekommer fire arter naturlig: skrubbær, villkornell, vårkornell og sibirkornell.[8] I Norge er kun skrubbær og villkornell opprinnelig viltvoksende, men alaskakornell og sibirkornell er forvillet fra hager og delvis naturalisert. Vårkornell er for varmekrevende til å kunne reprodusere i norsk klima.[2] Mange kornellarter dyrkes i hager på grunn av blomstene, farger og mønster på bladverk, eller kvister som har sterke farger når de er nakne om vinteren.[9][10] Noen arter har spiselige frukter.

Fossiler[rediger | rediger kilde]

Molekylærgenetiske studier viser at Cornus og søstergruppen Alangium skilte lag i sen kritt for omkring 80 millioner år siden. Det eldste kjente fossilet er fra campanium og ble funnet på Vancouver Island i vestlige Canada. Fossilet er en frukt som ligner på frukten hos vårkornell og nærstående arter. Den er mest lik Cornus piggae, som ellers er kjent fra paleocen i Nord-Dakota. Andre bredt aksepterte fossiler fra paleocen er blader av Cornus swingii fra Nord-Amerika og Cornus krassilovii fra Asia. En biogeografisk analyse utført av Xiang & Thomas i 2008 konkluderte med at Europa hadde vært et sentrum for spredning av alle fire undergrupper innen Cornus. Funnene av Cornus piggae og andre fossiler etter at studien ble utført tyder på at bildet ikke er så enkelt.[5][11][12]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lid, J. og D.T. Lid 2005. Norsk flora, 7. utg., redaktør: R. Elven, Samlaget, Oslo.
  2. ^ a b Kornellfamilien i Artsdatabanken. Besøkt 2. juli 2017.
  3. ^ R.H. Eyde (1987). «The case for keeping Cornus in the broad Linnaean sense». Syst. Bot. 12 (4): 505–518. ISSN 1548-2324. JSTOR 2418886. doi:10.2307/2418886. 
  4. ^ a b Q.Y. Xiang m.fl. (2006). «Species level phylogeny of the genus Cornus (Cornaceae) based on molecular and morphological evidence – implications for taxonomy and Tertiary intercontinental migration». Taxon. 55 (1): 9–30. ISSN 1996-8175. JSTOR 25065525. doi:10.2307/25065525. 
  5. ^ a b c Q.Y. Xiang og D.T. Thomas (2008). «Tracking character evolution and biogeographic history through time in Cornaceae – does choice of methods matter?» (PDF). J. Syst. Evol. 46 (3): 349–374. ISSN 1759-6831. doi:10.3724/SP.J.1002.2008.08056. 
  6. ^ «Cornus». Flora of China. Besøkt 2. juli 2017. 
  7. ^ «Cornus». Flora of North America. Besøkt 2. juli 2017. 
  8. ^ «Cornus». Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 2. juli 2015. 
  9. ^ Det Norske hageselskap (1998). Hageselskapets sortsliste (9 utg.). Oslo: Grøndahl Dreyer. s. 64–67. ISBN 82-504-2454-9. 
  10. ^ I. Palmstierna (1999). Trær & busker i hagen. Oversatt av N.P. Thuesen, foto B.K. Johanson. Orion. s. 121–122. ISBN 82-458-0370-7. 
  11. ^ S.R. Manchester, X.‐P. Xiang og Q.Y. Xiang (2010). «Fruits of cornelian cherries (Cornaceae: Cornus subg. Cornus) in the Paleocene and Eocene of the Northern Hemisphere». International Journal of Plant Sciences. 171 (8): 882–891. ISSN 1537-5315. doi:10.1086/655771. 
  12. ^ B.A. Atkinson, R.A. Stockey og G.W. Rothwell (2016). «Cretaceous origin of dogwoods: an anatomically preserved Cornus (Cornaceae) fruit from the Campanian of Vancouver Island». PeerJ. 4:e2808. ISSN 2376-5992. PMC 5180587Åpent tilgjengelig. doi:10.7717/peerj.2808. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]