Sumptre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sumptre
Sumptre i West Point tidlig i oktober
Sumptre i West Point tidlig i oktober
Vitenskapelig(e)
navn
:
Nyssa sylvatica
Marshall
Norsk(e) navn: sumptre
Biologisk klassifikasjon:
Rike: planter
Divisjon: karplanter
Klasse: blomsterplanter
Orden: Cornales
Familie: sumptrefamilien
Slekt: Nyssa
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: skog
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for sumptre

Sumptre (Nyssa sylvatica) er et løvfellende tre i sumptrefamilien som vokser i østlige Nord-Amerika.

Arten blir 5–30 m høy. Den grå barken blir tidlig grovt furet med brede, vertikale ribber. Bladene varierer i form fra omvendt eggformede til elliptiske; de er 5,5–12 cm lange og 3,5–6,5 cm brede med en glinsende overside. De er som regel helrandede, men kan ha noen få grove tenner ytterst. Om høsten er bladene skarlagensrøde og gylne og blir til slutt mørkerøde.

De små grønnhvite blomstene sitter ved basis av nye skudd og er rike på nektar. Noen blomster er tvekjønnede, men rene hann- og hunnblomster er vanligst. I praksis er trærne sannsynligvis særbu. Hannblomstene sitter 2–5 sammen, og hunn- og tvekjønnede blomster sitter 3–5 sammen. Frukten er en svart til blå steinfrukt, som er 8–12 mm lang.

Det norske navnet «sumptre» er misvisende for Nyssa sylvatica i snever betydning. Denne arten foretrekker godt drenert og løs jord i motsetning til den nærstående Nyssa biflora og andre Nyssa-arter. Nyssa biflora regnes ofte som en varietet av sumptre, Nyssa sylvatica var. biflora.

Sumptre vokser for det meste i lavlandet, men finnes opptil 910 moh. i Nord-Carolina. Arten dominerer aldri i noen skogtype, men kan finnes sammen med mange andre treslag, for eksempel svartask, kvitalm, rødlønn, virginiaeiner, weymouthfuru, kviteik, fargeeik, rødeik, tulipantre, canadahemlokk, sumpeik, ambratre, sumpfuru, virakfuru, Celtis laevigata, grønnask, atlantersypress, Magnolia virginiana og Persea borbonia.

Nordgrensen for utbredelsen strekker seg fra sørvestre Maine gjennom New York, sørligste Ontario, sentrale Michigan, Illinois og sentrale Missouri. Vestgrensen går gjennom østlige Oklahoma og østlige Texas. Arten mangler i Mississippi-deltaet, nedre del av Mississippi-dalen og i sørlige Florida. Isolerte bestander finnes i sentrale og sørlige Mexico.

Dette treet er viktig for dyrelivet. Mange pattedyr og fugler eter fruktene. Hvithalehjort forsyner seg av unge skudd. Trærne er ofte hule og har stor betydning for hulerugende fugler, ekorn og flaggermus. Blomstene er viktige for honningbier. Treet plantes i parker og store hager på grunn av de praktfulle høstfargene.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]