Institutt for fredsforskning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Institutt for fredsforskning
Institutt for fredsforskning
Grunnlegger(e) Johan Galtung
Type Stiftelse
Org.nummer 847 353 732
Stiftet 31. desember 1966[1]
Hovedkontor Hausmanns gt. 3
Direktør Kristian Berg Harpviken[2]
Ansatte Ca. 75 årsverk[3]
Nettsted [1]

Institutt for fredsforskning (engelsk: Peace Research Institute Oslo, PRIO) er et frittstående forskningsinstitutt i Oslo. Det ble grunnlagt i 1959 av en gruppe norske forskere, med Johan Galtung i spissen. Instituttet har spilt en sentral rolle i utviklingen av freds- og konfliktforskningen internasjonalt og regnes som «verdens eldste og viktigste senter for fredsforskning».[4] Instituttet utgir Journal of Peace Research, det fremste tidsskriftet innen freds- og konfliktforskning og et av de høyest rangerte tidsskriftene internasjonalt innen statsvitenskap og internasjonale studier.

Institutt for fredsforskning finansieres hovedsakelig gjennom basisbevilgning og prosjektmidler fra Norges forskningsråd og bevilgninger fra Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet. Instituttet får også midler fra internasjonale organisasjoner som EU og Verdensbanken, og fra private stiftelser. Fra 2003 til 2012 var PRIO vertskap for Senter for borgerkrigsstudier (CSCW), et senter for fremragende forskning finansiert av forskningsrådet. Siden 2005 har PRIO holdt til på den tidligere gassverktomta i Oslo.

Historie[rediger | rediger kilde]

Johan Galtung, PRIOs grunnlegger og første direktør, regnes som grunnlegger av freds- og konfliktforskningen

En gruppe yngre norske samfunnsforskere med Johan Galtung i spissen tok initiativ til etableringen av Institutt for fredsforskning i 1959. I tillegg til Galtung var Ingrid Eide, Erik Rinde og Mari Holmboe Ruge sentrale i grunnleggelsen av Institutt for fredsforskning. Instituttet var opprinnelig en avdeling ved Institutt for samfunnsforskning, og ble et uavhengig institutt i 1966.

PRIO er en uavhengig stiftelse, styrt av et styre bestående av sju medlemmer. Styret består av to PRIO-ansatte, to medlemmer som er utpekt av Norges forskningsråd, ett medlem utpekt av Institutt for samfunnsforskning, ett medlem utpekt av Universitetet i Oslo og ett medlem utpekt av Nordic International Studies Association (NISA). Instituttet har ingen forbindelse med Det Norske Nobelinstitutt, Nobels Fredssenter eller Oslosenteret for fred og menneskerettigheter.

PRIO har vært ledet av: Johan Galtung (1959–69), Asbjørn Eide (1970, 1980-81), Helge Hveem (1971), Nils Petter Gleditsch (1972, 1977-78), Kjell Skjelsbæk (1973–74), Ole Kristian Holthe (1975–76), Tord Høivik (1979-80, 1984-86), Marek Thee (1981–83), Sverre Lodgaard (1986–92), Hilde Henriksen Waage, konst. 1992-93, Dan Smith (1993–2001) og Stein Tønnesson (2001–09). Kristian Berg Harpviken er direktør ved PRIO fra 1.7.2009 med Torkel Brekke som nestleder fra mai 2016. Etter at Johan Galtung gikk av som direktør, ble instituttets leder i mange år valgt av staben for ett år av gangen. I 1986 ble dette endret slik at direktøren kunne sitte i to treårsperioder og fra 1993 i inntil to fireårsperioder.

Direktør for Centre for the Study of Civil War (CSCW) var Scott Gates (2003-2012).

PRIOs første styreleder var Erik Rinde (1966–79), direktør for Institutt for samfunnsforskning. Han ble etterfulgt av Torstein Eckhoff (1979 – 1986), Bernt Bull (1987–94), Frida Nokken (1995–00), Helge Pharo (2000–2003), Øyvind Østerud (2004–06) og Bernt Aardal (2007-2016). Fra april 2016 er Åslaug Haga styreleder for PRIO.

Forskning og finansiering[rediger | rediger kilde]

Instituttets mål er, i henhold til vedtektene, forskning om betingelsene for fredelige forbindelser mellom nasjoner, grupper og individer. Forskningen er tverrfaglig, med utgangspunkt i en rekke ulike disipliner innenfor samfunnsvitenskap og humaniora, inkludert statsvitenskap, sosiologi, sosialantropologi, psykologi, rettsvitenskap, geografi, historie, religionshistorie og filosofi. Resultatene av forskningen publiseres fortrinnsvis i fagfellevurderte akademiske tidsskrifter. Instituttets stab er og har alltid vært utpreget internasjonalt sammensatt, og arbeidsspråket har fra starten i 1959 i stor grad vært engelsk.

Instituttet har en grunnbevilgning på om lag 15% av årsbudsjettet, som nå ytes gjennom Norges forskningsråd. Resten er prosjektfinansiering. De to største bidragsyterne til prosjekter er Norges forskningsråd og Utenriksdepartementet. Av andre bidragsytere kan nevnes Den europeiske union, Verdensbanken, private stiftelser i inn- og utland og Forsvarsdepartementet.

Instituttet driver også PRIOs Kyprossenter i NikosiaKypros. Gjennom forskning, nettverk, prosjekter og dialogfora oppmuntrer Kyprossentret til samarbeid mellom gresk-kyprioter og tyrkisk-kyprioter og arbeider for å styrke det regionale samarbeidet i det østlige Middelhavet generelt. I Oslo er PRIO vertskap for Norwegian Initiative on Small Arms Transfers (NISAT), et samarbeidsprosjekt med Norges Røde Kors og Kirkens Nødhjelp som har som mål å stoppe spredningen av håndvåpen til bruk i krigføring, væpnede aksjoner og menneskerettighetsbrudd.

Staben består av omkring 40-50 fulltidsforskere og støttefunksjoner. I tillegg er det forskere med deltidsforpliktelser til PRIO, gjesteforskere, praktikanter og studenter. PRIO samarbeider med Universitetet i Oslo og NTNU om en tverrfaglig forskerskole i fred og konfliktsstudier (på doktorgradsnivå).

PRIO eier og redigerer også to internasjonale tidsskrifter, Journal of Peace Research (redaktør Henrik Urdal) og Security Dialogue (redaktør Mark B. Salter). Begge utgis av SAGE Publications. I tillegg er PRIO vertskap for redaktørene for tidsskriftene Journal of Military Ethics (redaktør Henrik Syse) og International Area Studies Review (redaktør Scott Gates).

PRIO Annual Peace Address[rediger | rediger kilde]

Fra 2010 har PRIO arrangert PRIO Annual Peace Address, som har til hensikt å øke debatt, oppmerksomhet og forståelse for krig og fred. Så vel forskere som andre mennesker med sterke synspunkter om fredsrelaterte spørsmål inviteres. Tanken er blant annet å utfordre forskningsmiljøene og by på nye og uvante perspektiver på krig og fred.

  • 2010: Jon Elster: Justice, Truth, Peace
  • 2011: John Lewis: The Role of Nonviolence in the Struggle for Liberation
  • 2012: Azar Gat: Peace for Our Time?
  • 2013: Jody Williams: The Power of Global Activism
  • 2014: Paul Collier: Civil Conflict: What are the Current Risks, and What are the Realistic Solutions?
  • 2015: John Mueller: The Dangers of Alarmism
  • 2016: Francesca Borri: The Journalistic Contribution to Peace

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret
  2. ^ Informasjon om Kristian Berg Harpviken
  3. ^ Om Institutt for fredsforskning
  4. ^ David P. Barash, Charles P. Webel, Peace and Conflict Studies, s. 26, SAGE Publications, 2013, ISBN 1483315827

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]