Antonio Starabba, marchese di Rudinì
| Antonio Starabba, marchese di Rudinì | |||
|---|---|---|---|
| Født | Antonio Starabba 16. apr. 1839[1]  Palermo | ||
| Død | 7. aug. 1908[2] (69 år) Roma | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Palermo | ||
| Barn | Alessandra Carlotti di Rudinì | ||
| Parti | Destra storica | ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Italia (1861–1908) | ||
| Italias statsminister | |||
| 6. februar 1881 – 15. mai 1892 | |||
| Regjering | Starabba I | ||
| Forgjenger | Francesco Crispi | ||
| Etterfølger | Giovanni Giolitti | ||
| Italias statsminister | |||
| 10. mars 1896 – 29. juni 1898 | |||
| Regjering | Starabba II, III, IV, V | ||
| Forgjenger | Francesco Crispi | ||
| Etterfølger | Luigi Pelloux | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Antonio Starabba, marchese di Rudinì (født 16. april 1839 i Palermo, død 7. august 1908 i Roma) var en italiensk politiker (historiske høyre), og landets statsminister i to perioder. Han var leder av i alt fem regjeringer.
Starabba ble født inn i en aristokratisk familie i Palermo, Sicilia som den gangen var en del av De to sicilier. Under opprøret på Sicilia i 1860 var han lojal med Bourbonerne og måtte forlate øya da Garibaldi kom med sine tusen mann.[3] Han arbeidet deretter i det italienske utenriksdepartementet til han i 1964 ble borgermester i Napoli. Starabba slo ned et pro-bourbonersk opprør i 1866 og ble i 1868 utnevnt til prefekt.
Etter Mingettis død i 1886 ble han leder av høyresiden i parlamentet.
Starabba ble statsminister i 1891 etter Crispi og reduserte utgifter, gikk i mot italiensk ekspansjon i koloniene og fornyet Trippelalliansen samtidig som han prøvde å forbedre forholdet til Frankrike. Han etterfulgte Crispi for andre gang etter Italias nederlag ved Adwa.
Starabba var statsminister da den folkelige oppstand i mai 1898 begynte i Milano. Demonstrasjonene gjaldt høye matvarepriser og hungersnøden folk led under. Oppstanden ble slått ned med våpenmakt og det kom til mer enn hundre tap av liv. Starabba ble kritisert av både høyre- og venstresiden, for henholdsvis ettergivenhet på forhånd og undertrykkelse under oppstanden. Uten støtte i parlamentet måtte han gå av som statsminister.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Antonio Starabba marchese di Rudini, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Antonio-Starabba-marchese-di-Rudini, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Roland Sarti: A Reference Guide from the Renaissance to the Present (google books besøkt 30. oktober 2014
| Kongedømmet Italia | .svg)
|
|---|---|
| Republikken Italia |  |