Keane

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Keane
Keane2009.jpg
Utmerkelser Brit Award for British Breakthrough Act (2005)[1]Rediger på Wikidata
OpphavBattle, Storbritannia (1995)
SjangerPost-Britpop , Alternative rock, Pop Rock , Rock
Aktive år1995
PlateselskapIsland Records
Nettstedhttps://www.keanemusic.com/
IMDbIMDb
Medlemmer
Tom Chaplin, Dominic Scott, Richard Hughes, Tim Rice-Oxley, Jesse Quin

Keane er et engelsk rockeband som for det meste spiller alternativ rock. Gruppen ble dannet i 1995 og består av Tom Chaplin (vokal), Tim Rice-Oxley (piano), Richard Hughes (trommer), og fra og med 2011 også Jesse Quin (bass). De er blant annet inspirert av den norske poptrioen a-ha.

Deres første album, Hopes And Fears, ble mottatt med strålende kritikk og ble av mange kritikere i norske aviser regnet som et av 2004s beste album, uansett sjanger. Det lå 61 uker på VG-lista og nådde 63 000 solgte i Norge, samt 5 millioner solgte verden over.

Keane vant to priser under Brit Awards 2005; for beste britiske album (Hopes And Fears) og for beste britiske nykommer.

Deres andre album, Under The Iron Sea, som ble utgitt i 2006, ble ikke tatt like godt imot som deres første, Hopes and Fears. Her brukte anmelderne ord som skuffelse og tapetmusikk, men også omtalt som «pen pianopop». Keane hadde selv, i et intervju før utgivelsen, sagt at dette var en røffere og mer lysskitten plate, men dette var kritikerne ikke like enige i.

I oktober 2008 ga de ut sin tredje plate (sett bort i fra konsert-utgivelser) med tittelen Perfect Symmetry. Dette albumet var litt heftigere enn forgjengerne, Keane ville vise at de kunne mer en melodiøs pianopop.

I mai 2010 ga de ut EP-en Night Train, som var et eksperiment med forskjellige musikksjangere. Blant annet en duett med rapperen K-Naan, og en sang sunget av pianist og låtskriver i bandet, Tim Rice-Oxley, er å finne på denne EP-en.

7. mai 2012 ga de ut sitt fjerde studioalbum, Strangeland. På dette albumet har Keane gått litt tilbake til gamle trakter, men viser samtidig at de fortsatt liker å eksperimentere litt.

Alle Keanes fem album (inkludert EP-en Night Train) har gått rett til topps på albumlistene i Storbritannia.

I forbindelse med sitt 10-årsjubileum i 2013, ga bandet ut et greatest hits-album, kalt The best of Keane. Albumet inneholder de største hitlåtene fra Keane gjennom disse ti årene, samt to helt nye sanger.

Den 14. oktober 2016, ga Keanes vokalist Tom Chaplin ut sin første soloplate, The Wave. Keane-medlemmene bekrefter at de har pause fra bandet, men understreker at de ikke er oppløst, men vil gi ut mer musikk i fremtiden. Tom Chaplin ga året etter også ut en jule-CD, Twelve tales of Christmas.

I 2016 ble også en ny Keane-sang utgitt. De laget nemlig tittellåten til filmen A Monster Calls. Filmens regissør, J. A. Bayona, har også regissert musikkvideoen til Keane-låten «Disconnected». Låtskriver Tim brukte mye tid på filmsettet under innspillingen av filmen for inspirasjon til låten «Tear Up This Town».

Sent i 2018 begynte Keane å hinte om comeback, noe som ble bekreftet i januar 2019. Deres nye album, Cause and Effect, ble utgitt 20. september 2019. Hele albumet blir beskrevet som et «break up-album», da låtskriver Tim Rice-Oxley gikk igjennom en skilsmisse når han skrev låtene, og følte at hele livet raste sammen. Albumets første låt, «The way I feel», ble lansert under et radiointervju 6. juni. I dette intervjuet ble også hvert medlem av gruppen spurt om hvilken låt de liker best av sine tidligere utgitt sanger. Tim svarte «Spiralling», Tom svarte «My Shadow» og «Perfect Symmetry», Jesse svarte «Is It Any Wonder?», og Richard svarte «Atlantic». Richard har også uttalt at han som trommeslager synes «Atlantic» er den mest utfordrende låten å spille live.

Band-medlemmer[rediger | rediger kilde]

Keane opptrer på Rock im Park juni 2006.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Singler[rediger | rediger kilde]

  1. Call Me What You Like (2000)
  2. Wolf At The Door (2001)
  3. Everybody's Changing (2003)
  4. This Is The Last Time (2003)
  5. Somewhere Only We Know (2004)
  6. Everybody's Changing (2004) (made again)
  7. Bedshaped (2004)
  8. This Is The Last Time (2004) (made again)
  9. Bend And Break (2005)
  10. Atlantic (2006)
  11. Is It Any Wonder? (2006)
  12. Crystal Ball (2006)
  13. Nothing In My Way (2006)
  14. A Bad Dream (2007)
  15. The Night Sky (2007)
  16. Spiralling (2008)
  17. The Lovers Are Losing (2008)
  18. Perfect Symmetry (2009)
  19. Better Than This (2009)
  20. Stop For A Minute (2010)
  21. Silenced By The Night (2012)
  22. Disconnected (2012)
  23. Sovereign Light Café (2012)
  24. Higher Than The Sun (2013)
  25. Won't Be Broken (2014)
  26. Tear Up This Town (2016)
  27. The Way I Feel (2019)
  28. Love Too Much (2019)
  29. Stupid Things (2019)

Album[rediger | rediger kilde]

  1. Hopes and Fears (Island) – Utgitt 10. mai 2004; (Storbritannia: #1, Billboard 200: #45, Norge: #2)
  2. Under The Iron Sea (Island) – Utgitt 12. juni 2006; (Storbritannia: #1, Norge: #3)
  3. Perfect Symmetry (Island) – Utgitt 13. oktober 2008; (Storbritannia: #1, Norge: #7)
  4. Strangeland (Island) – Utgitt 07. mai 2012; (Storbritannia: #1, Norge: #4)
  5. The best of Keane (Island) – Utgitt 11. november 2013
  6. Cause and Effect (Island) – Utgitt 20. september 2019

EP[rediger | rediger kilde]

  1. Night Train EP (Island) – Utgitt 10. mai 2010; (Storbritannia: #1)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.brits.co.uk[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]