Mudhoney

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mudhoney
Mudhoney
Mudhoney under en konsert i 2007.
Opphav USA Seattle, Washington
Periode 1988 - Nåtid
Sjanger Alternativ rock
Grunge
Garage rock
Plateselskap Sub Pop
Reprise Records
Nettsted Mudhoney Homepage
Medlemmer
Mark Arm
Steve Turner
Dan Peters
Guy Maddison
Tidligere medlemmer
Matt Lukin

Mudhoney er et grungeband som ble dannet i Seattle, Washington i 1988. De har vært en inspirasjon og innflytelse for mange grunge- og alternativ rockmusikere, spesielt Kurt Cobain fra Nirvana. Mudhoney har gitt ut åtte studioalbum, fire samlealbum, fire EP-er, ett konsertalbum og ett filmalbum. Mudhoney sin karriere ble dokumentert i dokumentarfilmen Our Band Could Be Your Life av Michael Azerrad, en studie av flere viktige amerikanske undergrunnsgrupper.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Etablering[rediger | rediger kilde]

Green River fikk aldri noen kommersiell suksess av betydning, og bandet ble oppløst i 1988 på grunn av musikalsk uenighet. Flere av gruppas medlemmer fikk større suksess i sine senere band. Vokalist Mark Arm og den opprinnelige gitaristen Steve Turner dannet Mudhoney, som var mer punk-preget enn Green River. Bassist Jeff Ament og gitaristene Stone Gossard og Bruce Fairweather dannet det mer rock-inspirerte Mother Love Bone, og da dette bandet ble oppløst som følge av Andrew Woods død, dannet Ament og Gossard det som skulle bli et av 1990-tallets største og mest innflytelsesrike band, Pearl Jam.

1988-1992[rediger | rediger kilde]

Vokalist Mark Arm

Steve Turner ønsket å starte et band som faktisk øvde før de skulle spilte foran et publikum. Han startet et nytt samarbeid med Mark Arm og trommeslageren Dan Peters fra Bundle of Hiss. Trioen besluttet at Matt Lukin, som nylig hadde forlatt Melvins, burde bli bassist i bandet. De fikk navnet sitt fra Russ Meyers film Mudhoney, som ingen av band-medlemmene faktisk hadde sett.

I 1988 spilte bandet inn og lanserte sin debut EP, «Superfuzz Bigmuff», og deres første singel, «Touch Me I'm Sick», for Sub Pop. Singlen tiltrakk mye oppmerksomhet, og bandet fikk moderat suksess i USA. I 1989 inviterte Sonic Youth Mudhoney til å bli med på turné i England. Etter denne turnéen fikk EP-en Superfuzz Bigmuff overraskende mye oppmerksomhet i Storbritannia. Bandet utga sitt debutalbum Mudhoney senere i 1989.

Mudhoneys moderate suksess hjalp en rekke andre Seattle-band med å få større anerkjennelse. Blant annet gjaldt dette Soundgarden, Nirvana, og Pearl Jam. Tidlig på 1990-tallet hadde plateselskapet Sub Pop økonomiske problemer. Dette var et resultat av at flere av bandene som tidligere hadde signert med dem søkte seg til større plateselskaper. Mudhoney ble værende hos Sub Pop, og lanserte sitt andre studioalbum Every Good Boy Deserves Fudge i 1991. Etter utgivelsen av albumet fikk de et tilbud av Reprise Records, noe som medførte at de forlot Sup Pop i 1992.

1992-2000[rediger | rediger kilde]

Mens de andre grungebandene hadde slått an i «mainstream»-markedet, forble Mudhoney et ukjent Seattle-band. Mudhoneys første album på Reprise var Piece of Cake, et album som lente mer mot garage rock enn grunge. Til tross for det faktum at bandet nå hadde kontrakt med et stort plateselskap, hadde de beholdt sin litt rare stil og sine holdninger. De bidro med sangen «Overblown» på lydsporet til «generation X»-filmen Singles.

Bassist Guy Maddison i 2007

I 1995 var grunge gått ut av mote, og Mudhoney ønsket å returnere til sine tidligere lyd. Med sitt album My Brother the Cow, blandet de sin tidligere og sin nyere lyd og endte opp med å produsere en fan-favoritt. I 1996 dukket Mudhoney opp i komediefilmen Black Sheep med stjerner som Chris Farley og David Spade.

Mudhoney sin miksing av stiler ville bli mer uthevet på deres neste album, Tomorrow Hit Day lansert i 1998. På dette albumet fortsatte bandet med sin garage rock og grunge lyd, men viste en sterk blues-rockinnflytelse og blir av mange sett på som albumets «varemerke».

Etter noen år på Reprise, valgte plateselskapet å frigjøre Mudhoney fra kontrakten. Senere sluttet bassisten Matt Lukin i bandet, først og fremst på grunn av at han mislikte å dra på turneer. Bandet lanserte sitt andre samlealbum March to Fuzz i mars 2000. Albumet er blant deres best solgte.

2000-2008[rediger | rediger kilde]

Gitaristen Steve Turner i 2007

Etter at Matt Lukin hadde forlatt bandet, rekrutterte de bassisten Guy Maddison som hadde spilt med Mark Arm i et av hans mange sideprosjekter. I 2002, etter sin tilbakekomst til plateselskapet Sub Pop, startet bandet innspillingene av et nytt studioalbum.

Tidlig i 2003 dro bandet tilbake til studio for å spille inn en ny sang, «Hard-On For War», som kun ble utgitt på Travis Kellers samlealbum Buddyhead Presents: Gimme Skelter. Senere det året dro bandet tilbake til studio og spilte inn albumet Under a Billion Suns. Albumet ble utgitt i 2006 og fikk gode anmeldelser. Det ble gitt ut en singel, «It Is Us».

I løpet av 2007 spilte Mudhoney i Brasil igjen, og dro senere på en kort Europa-turné. I november samme år ga bandet ut konsertalbumet Live Mud, som inneholder sanger spilt inn på en konsert i Mexico.

I 2008 begynte Mudhoney innspillingen av sitt neste album. Albumet fikk navnet The Lucky Ones og ble utgitt i mai 2008. Kort tid etterpå lanserte Sub Pop en deluxe-utgave av Superfuzz Bigmuff. Nyutgivelsen inneholder den opprinnelige EP-en med korrekt sang-rekkefølge, sammen med nye singler, demoer og to konsertopptak fra 1988.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Mudhoneys diskografi

Studioalbum

År Tittel Plateselskap
1989 Mudhoney Sub Pop
1991 Every Good Boy Deserves Fudge
1992 Piece of Cake Reprise Records
1995 My Brother the Cow
1998 Tomorrow Hit Today
2002 Since We've Become Translucent Sub Pop
2006 Under a Billion Suns
2008 The Lucky Ones

Medlemmer[rediger | rediger kilde]

Medlemmer i bandet

Tidligere medlemmer

  • Matt Lukin – bassgitarist (1988–1999, 2000–2001)

Turnémedlemmer