Hopp til innhold

Alhambra

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alhambra, Generalife og Albayzín, Granada
   UNESCOs verdensarv   
Verdensarvminnet i Granada består av Alhambra, Generalife og Albayzín
LandSpanias flagg Spania
Innskrevet1994
Kriterium I, III, IV
Se ogsåVerdensarvsteder i Europa
ReferanseUNESCO nr. 314

Alhambra («Det røde slottet») (arabisk: الحمراء) er et palass og et festningskompleks som ble bygget på midten av 1300-tallet av de mauriske herskerne i emiratet Grenada, i dag i den autonome regionen Andalucía i Spania. Festningen står i dag på UNESCOs verdensarvliste og er en av Spanias største turistattraksjoner.

Navnet kommer trolig fra det arabiske Al Hamra (الحمراء) som betyr «Det Røde», muligens av stedets røde mursteinsmurer. En annen teori er at navnet kommer av de røde faklene som lyste opp under de ustanselige nattlige byggearbeidene. Alhambra ble bygget av maurerne i tiden mellom 1248 og 1354, under styre av Al Ahmar og hans etterkommere. Navnene på de kunstnere og håndverkerne som sto bak de fleste av de fantastiske mosaikk-utskjæringene i Alhambra er ukjente.

De kristne erobret Granada og Alhambra i 1492. Enkelte deler av Alhambra ble da ombygget og preget av renessansen. Senere ble også andre deler av dette underverket skadet under krig og av andre årsaker.

I 1821 ble Alhambra skadet av et kraftig jordskjelv. Arbeidet med gjenoppbyggingen begynte i 1828. Arkitekten Jose Contreras sto bak arbeidet. Hans sønn og barnebarn videreførte arbeidet med restaureringen, etter Contreras' død i 1847

Beliggenhet

[rediger | rediger kilde]

Alhambra ligger på et platå i utkanten av Granada. Her har man utsikt over hele byen og de enorme slettene som omgir den i vest og nord. I bakgrunnen ligger Sierra Nevada-fjellene mot sør og øst.

Nærmest som i ett med slottet ligger også den praktfulle haven Generalife. På norsk betyr det noe slik som «Arkitektens have».

Alhambra er det mest fullendte eksempelet på maurisk kunst i dens siste europeiske tidsalder.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]