Akademisk frihet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Akademisk frihet er troen på at forskere og studenters rett til å undersøke ethvert område og fritt gi uttrykk for sine faglige synspunkter er essensiell for den akademiske virksomheten. Akademisk frihet innebærer at forskere skal kunne formidle idéer eller fakta, også slike som er ubehagelige for myndighetene eller politiske grupperinger, uten å bli utsatt for noen form for sanksjoner i form av undertrykkelse, tap av arbeid eller fengsling. Akademisk frihet regnes i de fleste demokratiske stater som et viktig prinsipp, men hvor stor den akademiske friheten er i praksis kan variere noe mellom ulike land og ulike institusjoner. Akademisk frihet er ikke et universelt akseptert prinisipp, i diktaturer som f.eks. Folkerepublikken Kina eller i mange arabiske land står den akademiske friheten svakt i likhet med andre former for ytringsfrihet.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • NOU-2006-19. Akademisk frihet. Utredning avgitt 2. oktober 2006 av et utvalg under ledelse av Arild Underdal. Oppdragsgiver var daværende Utdannings- og forskningsdepartementet og oppdraget var å vurdere eventuell lovfesting av individuell akademisk frihet.