Hopp til innhold

Anine Kierulf

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Anine Kierulf
Kierulf i 2018
Født3. mars 1974Rediger på Wikidata (50 år)
Oslo
BeskjeftigelseMenneskerettighetsjurist Rediger på Wikidata
Akademisk gradCand.jur. (2001) (deles ut av: Universitetet i Oslo)
LL.M. (2001)
ph.d. (2014) (deles ut av: Universitetet i Oslo)
Utdannet vedDet juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo
Northwestern University School of Law
EktefelleRune Slagstad (2006–)[1]
FarPeter B. Kierulf
NasjonalitetNorge
Medlem avDet Norske Akademi for Språk og Litteratur
UtmerkelserNorges forskningsråds formidlingspris (2015)
Akademikerprisen (2015)
ArbeidsstedUniversitetet i Oslo
FagfeltMenneskerettigheter, statsrett,[2] ytringsfrihet

Ewa Anine Kierulf (født 1974) er en norsk jurist. Hun er førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo og spesialrådgiver ved Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), der hun var fagdirektør 2017–2019.[3] Hennes fagfelt er konstitusjonelle spørsmål, menneskerettigheter og ytringsfrihet.

Kierulf har juridikum fra Universitetet i Oslo, LL.M. fra Northwestern University, Chicago (2001) og ph.d. fra Universitetet i Oslo i 2014.[4] Hennes faglige arbeid er ifølge Google Scholar sitert rundt 200 ganger i vitenskapelig litteratur (2023).[5]

Hun har vært rådgiver for Europarådet, advokat og senioradvokat i Advokatfirmaet Schjødts prosedyreavdeling (2001–2009), og var dommerfullmektig ved Ringerike tingrett (2004–2006, vikariat i 2014). Kierulf er medlem av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur, og styremedlem i Fritt Ord, Montebellostiftelsen og Ord og Form. Hun har tidligere styreerfaring fra OHC arkitektur&design, Dagsavisen, Pax forlag, Kreftforeningen, Rådet for DNT Oslo og Omegn, og Morgenbladet.

I 2013 ble Kierulf Natt&Dags «årets stemme» som «en forbilledlig formidler av jus i den offentlige debatten, og fordi hun protesterer mot en innadvendt og berøringsvegrende kultur i akademia».[6] I 2015 ble hun tildelt Norges forskningsråds formidlingspris «for å være en viktig og troverdig stemme i offentligheten i spørsmål som angår menneskerettigheter og ytringsfrihet»[7] Samme år fikk hun Akademikerprisen for «forskning og engasjement for ytringsfrihet og menneskerettigheter»[8]

I 2021–2022 ledet Kierulf et ekspertutvalg nedsatt av Kunnskapsdepartementet for å utrede problemstillinger omkring akademisk ytringsfrihet.[9] Det resulterte i NOU 2022:2 Akademisk ytringsfrihet – God ytringskultur må bygges nedenfra, hver dag, datert 21. mars 2022.

Kierulf giftet seg i 2006 med sosiolog, idéhistoriker og nå professor emeritus Rune Slagstad.[10][11] Hun er datter av spesialpedagog Christina A. Bjercke og professor emeritus i medisin Peter B. Kierulf.[12]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ www.dagsavisen.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ https://akademikerne.no/2017/menneskerettighetsforkjemperen.
  3. ^ «Jurister: Greit med forbud mot å dekke til ansiktet i skolen». framtidinord.no. 12. juni 2017. Besøkt 12. juni 2017. 
  4. ^ Om domstolenes prøvelsesrett og utviklingen av norsk ytringsfrihetsbeskyttelse http://www.jus.uio.no/english/research/news-and-events/events/disputations/kierulf-anine.html
  5. ^ «Anine Kierulf». Google Scholar. Besøkt 20. april 2023. 
  6. ^ «Natt&Dag: «Vinnerne av Osloprisen» (8. februar 2014)». Arkivert fra originalen 8. februar 2014. Besøkt 22. februar 2014. 
  7. ^ forskningsradet.no Forskningsrådets priser til Harald Stenmark, Borregaard og Anine Kierulf Arkivert 26. september 2015 hos Wayback Machine. 22.09.2015
  8. ^ Anine Kierulf får Akademikerprisen 2015 Arkivert 25. mars 2016 hos Wayback Machine. 13.10.2015
  9. ^ Kunnskapsdepartementet (20. juli 2021). «Anine Kierulf skal lede ekspertgruppen som skal se på akademisk ytringsfrihet». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 1. april 2022. 
  10. ^ «Ytringsfriskusen». www.dn.no. Besøkt 11. desember 2016. 
  11. ^ En annen Anine -- Portrettintervju i Klassekampen 13. november 2021
  12. ^ Sejersted, Francis. «Rune Slagstad». Norsk biografisk leksikon. snl.no. Besøkt 14. juni 2021. 
  13. ^ International Journal of Communication 3 (2009), Book Review 916-919 http://ijoc.org/ojs/index.php/ijoc/article/viewFile/661/370 Arkivert 26. november 2009 hos Wayback Machine.
  14. ^ «Judicial review norway bicentennial debate | Constitutional and administrative law». Cambridge University Press (engelsk). Besøkt 22. juni 2018. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]