Anine Kierulf

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Anine Kierulf
Anine Kierulf (cropped).jpg
Kierulf i 2018
Født3. mars 1974Rediger på Wikidata (49 år)
OsloRediger på Wikidata
Beskjeftigelse MenneskerettighetsjuristRediger på Wikidata
Akademisk grad Cand.jur. (2001), LL.M. (2001), ph.d. (2014)Rediger på Wikidata
Utdannet ved Det juridiske fakultet, Northwestern University School of LawRediger på Wikidata
Ektefelle Rune Slagstad (2006–)[1]Rediger på Wikidata
Far Peter B. KierulfRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av Det Norske Akademi for Språk og LitteraturRediger på Wikidata
Utmerkelser Norges forskningsråds formidlingspris (2015), Akademikerprisen (2015)Rediger på Wikidata
ArbeidsstedUniversitetet i OsloRediger på Wikidata
FagfeltMenneskerettigheter, statsrett,[2] ytringsfrihet

Ewa Anine Kierulf (født 3. mars 1974 i Oslo) er en norsk jurist. Hun er førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo og spesialrådgiver ved Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), der hun var fagdirektør fra 2017–2019.[3] Hennes fagfelt er konstitusjonelle spørsmål, menneskerettigheter og ytringsfrihet.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Kierulf har juridikum fra Universitetet i Oslo, LL.M. fra Northwestern University, Chicago (2001) og ph.d. fra Universitetet i Oslo i 2014.[4] Hun har vært rådgiver for Europarådet, advokat og senioradvokat i Advokatfirmaet Schjødts prosedyreavdeling (2001–2009), og var dommerfullmektig ved Ringerike tingrett (2004–2006, vikariat i 2014). Kierulf er medlem av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur, og styremedlem i Fritt Ord, Montebellostiftelsen og Ord og Form. Hun har tidligere styreerfaring fra OHC arkitektur&design, Dagsavisen, Pax, Kreftforeningen, Rådet for DNT Oslo og Omegn, og Morgenbladet

I 2013 ble Kierulf Natt&Dags «Årets stemme» som «en forbilledlig formidler av jus i den offentlige debatten, og fordi hun protesterer mot en innadvendt og berøringsvegrende kultur i akademia».[5] I 2015 ble hun tildelt Norges forskningsråds formidlingspris «for å være en viktig og troverdig stemme i offentligheten i spørsmål som angår menneskerettigheter og ytringsfrihet»[6] Samme år fikk hun Akademikerprisen for «forskning og engasjement for ytringsfrihet og menneskerettigheter»[7]

I 2021–2022 ledet Kierulf et ekspertutvalg nedsatt av Kunnskapsdepartementet for å utrede problemstillinger omkring akademisk ytringsfrihet.[8] Det resulterte i NOU 2022:2 Akademisk ytringsfrihet – God ytringskultur må bygges nedenfra, hver dag, datert 21. mars 2022.

Kierulf giftet seg i 2006 med sosiolog, idéhistoriker og nå professor emeritus Rune Slagstad.[9][10] Hun er datter av spesialpedagog Christina A. Bjercke og professor emeritus i medisin Peter B. Kierulf.[11]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.dagsavisen.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ https://akademikerne.no/2017/menneskerettighetsforkjemperen.
  3. ^ «Jurister: Greit med forbud mot å dekke til ansiktet i skolen». framtidinord.no. 12. juni 2017. Besøkt 12. juni 2017. 
  4. ^ Om domstolenes prøvelsesrett og utviklingen av norsk ytringsfrihetsbeskyttelse http://www.jus.uio.no/english/research/news-and-events/events/disputations/kierulf-anine.html
  5. ^ «Natt&Dag: «Vinnerne av Osloprisen» (8. februar 2014)». Arkivert fra originalen 8. februar 2014. Besøkt 22. februar 2014. 
  6. ^ forskningsradet.no Forskningsrådets priser til Harald Stenmark, Borregaard og Anine Kierulf Arkivert 26. september 2015 hos Wayback Machine. 22.09.2015
  7. ^ Anine Kierulf får Akademikerprisen 2015 Arkivert 25. mars 2016 hos Wayback Machine. 13.10.2015
  8. ^ Kunnskapsdepartementet (20. juli 2021). «Anine Kierulf skal lede ekspertgruppen som skal se på akademisk ytringsfrihet». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 1. april 2022. 
  9. ^ «Ytringsfriskusen». www.dn.no. Besøkt 11. desember 2016. 
  10. ^ En annen Anine -- Portrettintervju i Klassekampen 13. november 2021
  11. ^ Sejersted, Francis. «Rune Slagstad». Norsk biografisk leksikon. snl.no. Besøkt 14. juni 2021. 
  12. ^ International Journal of Communication 3 (2009), Book Review 916-919 http://ijoc.org/ojs/index.php/ijoc/article/viewFile/661/370 Arkivert 26. november 2009 hos Wayback Machine.
  13. ^ «Judicial review norway bicentennial debate | Constitutional and administrative law». Cambridge University Press (engelsk). Besøkt 22. juni 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]