Zalman Shazar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Zalman Shazar
270
FødtShlomo Zalman Rubashov, שניאור זלמו רובאשאוו
24. november 1889 (Mir, Det russiske keiserdømmet (i dag Ukraina))
Mir
Død5. oktober 1974 (84 år) (Jerusalem, Israel)
Jerusalem
Gravlagt Herzlfjellet
Ektefelle Rachel Katznelson
Utdannet ved Universität Straßburg
Beskjeftigelse politiker, forfatter og poet
Parti Mapai
Nasjonalitet Israel
Språk Jiddisch, hebraisk
Utmerkelser Bialik-prisen (1966), æresdoktor ved Bar-Ilan University, æresdoktor ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem
Israels 3. president
19631973
ForgjengerYitzhak Ben-Zvi
EtterfølgerEfraim Katzir
Israels utdanningsministre
1949–1950

Zalman Shazar (זלמן שז"ר, født Shneur Zalman Rubashov den 24. november 1889 i Mir nær Minsk i Det russiske rike, død 5. oktober 1974 i Jerusalem) var en israelsk politiker, forfatter og poet, og var Israels 3. president, fra 1963 til 1973.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Shazar ble født som Shneor Zalman Robashov (han tok senere navnet Shazar etter initialene fra sitt fødenavn) i en hasidisk familie i Chabad-Lubavitch-bevegelsen i Mir i nærheten av Minsk. I 1892 flyttet han med familien sin til Stolvetzy, hvor han fikk en tradisjonell jødisk utdanning.

Aktivisme, immigrasjon til Palestinamandatet[rediger | rediger kilde]

I tenårene ble han involvert i Poale Sion-bevegelsen, og han flyttet i 1907 til Vilna for å arbeide med bevegelsens utgivelser sammen Dov bar Boroshov.

Shazar besøkte landet som skulle bli Israel for første gang i 1911, deretter en gang i 1920 som en del av Poale Sion-delegasjonen, og immigrerte til Palestinamandatet i 1924.

Politisk virke i Palestinamandatet og Israel[rediger | rediger kilde]

Han ble tidlig medlem av Histadrut-sekretariatet. Shazar fungerte som redaktør i den israelske avisen Davar fra 1944 til 1949. Han var dessuten forfatter av dikt, essays, selvbiografiske romaner, biografier og vitenskapelige tekster. Hans vitenskapelige hovedverk var Bibelkritikkens historie, sammen med M. Soloweitschik.

I 1947 var han med i Jewish Agencys delegasjon og sentral i forhandlingene i FN om Irsraels eksistensialrett, og slik viktig i prosessen frem til IUsraels uavhengighetserklæring.[1] I 1951 ble han medlem av – og senere leder for – Jewish Agency for Israel.

Han ble valgt inn på det første Knesset i 1949 som medlem av Mapai og ble utdanningsminister i David Ben-Gurions første regjering (1949–1951). Han var ikke medlem av Ben-Gurions andre regjering, men beholdt plassen i Knesset i valgene i 1951 og 1955. I 1956 trakk han seg fra Knesset.

President[rediger | rediger kilde]

Han var valgt som president av Knesset i 1963, og gjenvalgt i 1968. I 1973 ble han etterfulgt av Efraim Katzir.

Hans portrett er trykket på NIS200-sedlene.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Rahman, Tahir (2007). We Came in Peace for all Mankind- the Untold Story of the Apollo 11 Silicon Disc. Leathers Publishing. ISBN 978-1585974412. 

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Douglas Bokovoy, Michael Wolffsohn, Ludger Heid. Schasar, Salman. Gütersloh: Gütersloher Verlagshaus. s. 738. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]